Dokument 8:21 ( 2002-2003) - Tiltak for å sikre no­rske sjømenn stabile konkurransevilkår

Jeg viser til brev av 15. november 2002 vedrørende dokument 8:21 (2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Grethe Fossli, Bendiks Harald Arnesen og Ranveig Frøiland om tiltak for å sikre norske sjømenn stabile rammevilkår. Komiteen ber om departementets vurdering av forslaget.

Refusjonsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk på skip i Norsk Ordinært Register (NOR) ble etab­lert i 1994. Fra 1996 ble ordningen utvidet til også å gjelde skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) med refusjonsberettiget mannskap. Ordningen har vært gjenstand for en rekke endringer og forslag til endringer de senere år. Refusjonsordningen ble bla foreslått avviklet i forslag til statsbudsjett for hhv 1997 (Brundtland III), 1998 (Jagland), 1999 (Bondevik I), og i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2000 (Stoltenberg). Ingen av disse forslagene fikk gjennomslag. Refusjonssatsen ble våren 1998 redusert fra 20% til 12%, og omfanget av ordningen ble innskrenket slik at passasjerbetjeningen på passasjerskip og ferjer i NOR-registeret og bøyelastere ble tatt ut av ordningen.

I statsbudsjettet for 2001 foreslo regjeringen Stoltenberg at skip som ikke utførte transporttjenester skulle tas ut av refusjonsordningen. Forslaget innebar at enkelte skip i petroleumsvirksomheten som seismiske fartøy, hjelpe- og beredskapsfartøy for plattformer for dykkerskip ble tatt ut av ordningen. Dette forslaget fikk ikke gjennomslag i Stortinget.

I statsbudsjettet for 2002 foreslo regjeringen Stoltenberg å ta fartøyer knyttet til petroleumsvirksomheten og brønnbåter ut av refusjonsordningen. Samtidig ble det foreslått en nettolønnsordning for ansatte i ferjerederier fra 1. juli.

Samarbeidsregjeringen foreslo i sitt budsjettforslag å ta brønnbåtene og fartøyer i petroleumsvirksomhet inn igjen til en refusjonssats på 7,5 pst. Ved behandlingen i Stortinget ble refusjonssatsen for fartøyer i petroleumsvirksomhet og brønnbåter hevet til 9,3 pst. Dagens refusjonsordning innebærer derfor at rederier kan søke refundert brutto lønnsutgifter med 9,3 pst. for brønnbåter og fartøy i petroleumsvirksomhet og 12 pst. for øvrige fartøysgrupper. Refusjon gis dersom øvrige vilkår for refusjon er oppfylt. For lærlinger eller øvrige opplæringsstillinger gis det tilleggsrefusjon. Ordningen omfatter skip som nyttes til transport og er på minst 100 bruttotonn innenfor fartøygruppene lasteskip, passasjerskip og enkelte slepebåter.

Sjøfartsdirektoratet forvalter refusjonsordningen og foretar utbetaling av refusjon i seks terminer pr. år. Direktoratet utarbeider terminvise rapporter til departementet om antall sjøfolk under ordningen og størrelsen på utbetalingene.

I en krevende budsjettsituasjon valgte regjeringen å prioritere de generelle rammebetingelsene for næringslivet, og å redusere den næringsspesifikke støtten. Regjeringen foreslo på denne bakgrunn i forslag til statsbudsjett for 2003 å avvikle refusjonsordningen for sjøfolk og nettolønnsordningen for fergerederier i NOR utenriksfart fra 1. januar 2003.

EUs retningslinjer for offentlig støtte åpner for at det gis driftsstøtte til rederivirksomhet. Samlet nasjonalt støttebeløp uansett støtteform kan maksimalt utgjøre summen av ordinære skatter og sosiale avgifter knyttet til arbeidskraft og ordinære selskapsskatter til rederiene. Bakgrunnen for at EU tillater slik støtte til rederivirksomhet er blant annet at man ønsker å opprettholde skipsfart som en næring ut fra Europa. Videre vil EU oppmuntre til økt bruk av skipsfart som et alternativ til å bygge ut omfattende infrastruktur for landtransport.

Regelverket er utformet slik at det er en mulighet, og ikke et pålegg, om å gi skipsfarten særlig gunstige vilkår innen EU/EØS. Til dokumentets forslag om å etab­lere en plan for et internasjonalt samarbeid for å redusere omfanget av skattedumping, understreker dette behovet for internasjonalt samarbeid for viktige rammebetingelser for skipsfarten.

Konkurransesituasjonen for sjøfolk i internasjonal sjøtransport er imidlertid ikke bare styrt av at enkelte land gir gunstige skattevilkår. Slike ordninger vil ofte gi bare en delvis kompensasjon for at lønnskostnadene for sjøfolk er betydelig lavere i en rekke andre land hvor inntektsnivået generelt er lavere.

EUs regler for støtte til rederivirksomhet er for tiden under revisjon, men det forventes ingen vesentlige endringer. Norge vil gjennom EØS-avtalen ha adgang til å gi synspunkter i denne prosessen, men deltar ikke i beslutningen om hvordan skattevilkårene for skipsfart skal være.

Tiltak for å sikre stabile rammevilkår er nært knyttet til statsbudsjettet. Regjeringen fremla 3. oktober 2002 forslag til statsbudsjett for 2003, og dette behandles nå i Stortinget. En rekke av de forhold som omtales i Dokument 8:21 (2002-2003) er også omtalt i statsbudsjettet. I forbindelse med behandling av statsbudsjettet er jeg kjent med at regjeringspartiene, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått en avtale med Fremskrittspartiet som bla vil sikre en videreføring av en nettolønnsordning for fergerederier i utenriksfart og en refusjonsordning for norske sjøfolk. Jeg er videre kjent med at det vil bli foreslått lettelser i rederibeskatningen.