Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Tone Løwe, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til forslag fra stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Grethe Fossli, Bendiks H. Arnesen og Ranveig Frøiland om tiltak for å sikre norske sjømenn stabile konkurransevilkår.

Komiteen viser videre til at den maritime næringen i Norge er viktig i mange lokalsamfunn langs kysten. Norge er et av få land som har et komplett maritimt- industrielt miljø. Miljøet defineres gjerne som en klynge eller et nettverk av maritime bedrifter og omfatter alt fra sjøtransport til skipsutstyr, skipsbygging, megling, finansiering, klassifisering, forskning og maritim petroleumsvirksomhet.

Komiteen vil vise til at spørsmålet om sysselsetting av sjøfolk også er tett knyttet til øvrige rammebetingelser for de maritime næringene. Komiteen mener videre at mange av forutsetningene har endret seg siden Stortinget forrige gang behandlet skipsfartspolitikken i en melding i 1996. Komiteen viser til at gjennom 2002 har arbeidet for bedre beskyttelse mot terror hatt særlig oppmerksomhet. FNs internasjonale sjøsikkerhetsorgan IMO vedtok i desember en rekke nye tiltak for skip, last og havner. ILO forventes å følge opp dette arbeidet i 2003. I EU har arbeidet med bedre sikkerhet til sjøs som begynte etter Erika-ulykken, fått ny oppmerksomhet etter Prestige-ulykken. Dette arbeidet har også betydning for Norge både gjennom konsekvenser for den norske handelsflåten, så vel som sikkerhet langs vår egen kyst. Komiteen viser til at den norskkontrollerte flåten sysselsetter 65 000 sjøfolk, og at 18 500 av disse er norske. Dagens støtteordninger innebærer en nettolønnsordning for fergerederiene i utenriksfart, og en refusjonsordning på hhv. 9,3 pst. for petroleumsfartøy og brønnbåter, og 12 pst. for øvrige segmenter omfattet av refusjonsordningen. Et overordnet spørsmål innen skipsfart og relaterte næringer er hvordan verdiskaping i denne konkurranseutsatte næringen vil utvikle seg over tid. Med et høyt norsk kostnadsnivå for faglært arbeidskraft er det viktig å øke produktiviteten per arbeidstime. Kunnskapsinnholdet i produkter og tjenester må derfor økes. Høy forsknings- og utviklingsinnsats, sammen med svært god markedskunnskap, er avgjørende faktorer for å oppnå dette. Kunnskapsdrevet næringsutvikling og innovasjon er viktig for å sikre skipsfartsnæringens konkurranseevne over tid. I tillegg gjør følgende faktorer en helhetlig gjennomgang av skipsfartspolitikken ønskelig:

• – Skipsfart har en viktig rolle i verdenshandelen som et miljøvennlig transportalternativ, og det er et nasjonalt mål å vri større deler av transporten fra land til sjø.

• – Både i EU og i USA er ulike programmer for å stimulere til nærskipsfart under etablering.

• – Den norske flåten er verdens tredje største, noe som gir norske myndigheter en særlig viktig rolle i det internasjonale arbeidet med miljø og sikkerhet til sjøs.

• – En økende konkurranse innen EØS-området, inkludert kystfart og offshore i Norge.

Komiteen viser til at skattedumping er eit tiltakande problem i den globaliserte økonomien. Det er til sjuande og sist ingen som tener på at nasjonane underbyr kvarandre på denne måten. Komiteen fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa ta dei internasjonale initiativa som er nødvendige, til dømes gjennom organisasjonar som WTO og OECD, for å få slutt på skattesubsidiering."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til forslaget og har merket seg at Regjeringen, til tross for at Stortinget tidligere har pålagt Regjeringen å komme med et system for å sikre norske sjøfolk stabile konkurransevilkår, hittil ikke er fulgt opp. Flertallet har videre merket seg at Regjeringen i stedet vil fremme en melding om skipsfart i 2004.

Flertallet vil peke på at siden Arbeiderpartiet fremmet forslaget i høst, ser situasjonen mer kritisk ut for maritim sektor. Bare siden statsbudsjettet ble vedtatt har over tjue skip flagget ut. Flertallet vil videre peke på at det under høringer har kommet frem at dersom det ikke kommer noe konkret ut av behandling av forslaget nå, vil utflaggingen virkelig sette fart. Flertallet mener derfor det ikke er tid til å vente på Regjeringens varslede melding i 2004. Stadig flere land i Europa, blant annet Sverige og Danmark, har innført lettelser i skatt og sosiale utgifter for sine sjøfolk. For å opprettholde norsk maritim næring mener flertallet det er nødvendig med stabile ordninger i Norge som sikrer norske sjøfolk konkurransedyktige rammevilkår tilsvarende det sjøfolk i våre naboland har.

Flertallet vil derfor foreslå å utvide nettolønnsordningen, som i dag gjelder for fergerederiene i utenriksfart, til å omfatte ansatte på offshorefartøy i NOR-registeret. Denne utvidelsen skal gjelde fra 1. juli 2003.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om en utvidelse av nettolønnsordningen til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret, med virkning fra 1. juli 2003."

Flertallet viser til brev fra næringsministeren 13. februar og 21. februar med provenyberegninger knyttet til utvidelse av nettolønnsordningen. Det kommer frem av statsrådens tall at en utvidelse av nettolønnsordningen for offshoreflåten i NOR, herunder bøyelastere, har et provenytap på 400 mill. kroner for 2004. Flertallet viser til at kostnadene ved dagens refusjonsordning for disse fartøygruppene da er trukket fra. Dersom nettolønnsordningen utvides for offshoreflåten i NOR f.o.m. 1. juli 2003, vil det iht. næringsministerens tall gi et provenytap på 130 mill. kroner i 2003.

Flertallet viser til at svenske myndigheter har innført krav om lærlingeordninger for svenske sjøfolk. Flertallet vil foreslå at det oppstilles krav til at rederiene bruker deler av nettolønnsordningen til opplæringstiltak for norske sjøfolk og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide regler hvor det stilles krav om et visst antall lærlingeplasser for norske sjøfolk på skip som kommer inn under nettolønnsordningen, og at det stilles krav om at deler av nettolønna skal gå til opplæringstiltak for sjøfolk, jf. svensk ordning."

Flertallet mener det er uheldig at refusjonsordningen og ordningen med nettolønn er knyttet opp mot årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Dette gjør ordningene ustabile og uforutsigbare. Flertallet er derfor av den oppfatning av ordningene må lov- eller forskriftsfestes. Flertallet viser til Ot.prp. nr. 1 (2002-2003), kapittel 16, hvor Regjeringen redegjorde for dette spørsmålet, og vil be Regjeringen komme tilbake med et opplegg for en skattelov- eller forskriftsmodell som vil fremkomme som en reduksjon i skatteinntektene på statsbudsjettets inntektsside.

Flertallet mener Regjeringen må gå i dialog med EU for å finne felles retningslinjer for slik subsidiering, og komme tilbake med en plan for et internasjonalt samarbeid for å redusere omfanget av skattedumping.

Flertalletviser til at skipsfartsnæringen har synliggjort for Stortinget at rederiene nå har begynt en storstilt utflagging og at det foreligger planer om å flagge ut et betydelig antall skip og arbeidsplasser. Samtidig viser erfaringer fra land som Sverige, hvor en nettolønnsordning for sjøfolk er innført, at et betydelig antall skip blir flagget tilbake til svensk flagg etter å ha blitt flagget ut tidligere.

Flertallet er av den oppfatning at Stortinget nå ikke trenger flere utredninger om innføring av konkurransemessige rammevilkår. Det er nå tid for konkret handling, slik at den pågående utflaggingen kan reverseres omgående. Flertallet vil vise til at da det ble vedtatt at nettolønnsordningen for sjøfolk i fergerederiene i utenriksfart ble beholdt, medførte dette umiddelbart betydelig optimisme i næringen, noe som straks førte til nykontraheringer av nye skip. Dersom Stortinget nå raskt innfører internasjonale rammebetingelser for hele den konkurranseutsatte flåten, er det flertallets oppfatning at man raskt vil komme til å se ny optimisme, oppblomstring og fremtidstro i hele næringen, slik som man nå har erfart med fergerederiene.

Flertallet har merket seg at departementet i et brev til komiteen datert 3. februar 2003 (vedlagt) bekjentgjør at det vil fremme en skipsfartsmelding for Stortinget våren 2004 som vil ha fokus blant annet på miljø, sikkerhet og internasjonale konkurransevilkår. Flertallet mener tiltak for å sikre en skipsfartsnæring under norsk flagg må komme nå. Stortinget debatterte skipsfartens rammevilkår hele høsten 2002 i tilknytning til statsbudsjettet for 2003. Det fremkom klart at deler av flåten hadde betydelige problemer. Dersom internasjonale rammebetingelser ikke blir innført, vil utflagging for en del aktører være eneste alternativ. Disse medlemmer vil understreke at det er behov for umiddelbare tiltak hvis utflagging skal stanses og ny optimisme skal skapes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener derfor Regjeringen og Stortinget bør få en anledning til å foreta en helhetlig behandling av skipsfartspolitikken. Disse medlemmer ser det derfor som positivt at Regjeringen nå har varslet at den vil legge frem en stortingsmelding om skipsfart. De forhold som tas opp i forslaget fra representantene Olav Akselsen, Grethe Fossli, Bendiks H. Arnesen og Ranveig Frøiland, bør vurderes innenfor rammen av en slik helhetlig gjennomgang av skipsfartspolitikken.

Disse medlemmer viser til forslag fra stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Grethe Fossli, Bendiks H. Arnesen og Ranveig Frøiland om tiltak for å sikre norske sjømenn stabile konkurransevilkår.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har startet et arbeid med en egen stortingsmelding om skipsfartspolitikken for å øke markedsadgangen for norske skipsfartstjenester, strengere miljø- og sikkerhetskrav til sjøs og økt bruk av sjøtransport innenlands som noen av de viktigste spørsmålene i meldingen.

Disse medlemmer mener med dette at Regjeringen og Stortinget bør få en anledning til å foreta en helhetlig behandling av skipsfartspolitikken. Samtidig vil disse medlemmer peke på at det vil være nyttig å få en analyse av skipsfartens situasjon og sammenligne ordningene i Norge og i andre land. Disse medlemmer viser til at dette ikke er til hinder for at Regjeringen kan gjøre aktive grep i mellomtiden, dersom situasjonen skulle kreve det.

Disse medlemmer ser det således som positivt at Regjeringen nå har varslet at den vil legge frem en stortingsmelding om skipsfart. De forhold som tas opp i forslaget fra representantene Olav Akselsen, Grethe Fossli, Bendiks H. Arnesen og Ranveig Frøiland, bør vurderes innenfor rammen av en slik helhetlig gjennomgang av skipsfartspolitikken. Disse medlemmer foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at en videre innføring av nettolønn er viktig, og må vurderes i forbindelse med stortingsmeldingen om skipsfart som skal legges frem for Stortinget våren 2004.

Disse medlemmer mener at en innføring av nettolønn er viktig for å opprettholde sysselsettingen og den maritime kompetansen i Norge. Ringvirkningene av ikke å ta noen grep for sjøfolka nå er store; i tillegg til tap av arbeidsplasser vil det påføre samfunnet økte offentlige utgifter i form av arbeidsledighet og sosiale utgifter, samt tap av skatteinntekter fra bransjen. Leverandørindustrien på land og andre deler av det maritime klusteret vil også rammes av at flåten flagges ut og arbeidsplasser går tapt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til partienes merknader og forslag om å gi norske sjøfolk konkurransedyktige vilkår på linje med ordninger innført i en rekke av EU-landene. Disse medlemmer vil som en subsidiær holdning slutte seg til hoveddelen i Arbeiderpartiets merknader og forslag.

Disse medlemmer mener at man som strakstiltak må heve nivået for støtte i refusjonsordningene til 20 pst. av brutto lønnsutgifter for alle norske skip, inkludert slepebåter og bøyelastere fra og med 1. juli 2003. Disse medlemmer vil hevde at i tillegg må kabel- og rørleggingsfartøyer, kranskip og fartøy med dykkeroppdrag omfattes av ordningen. Videre fremmer disse medlemmer forslag om innføring av en norsk nettolønnsordning for alle sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse med full virkning fra og med 1. januar 2004.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag :

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 om å heve nivået for støtte i refusjonsordningen til 20 pst. av brutto lønnsutgifter for all skipsfart som er utsatt for internasjonal konkurranse i ordningen, samt inkludere slepebåter og bøyelastere og andre fartøykategorier som er utelatt etter transportvilkåret på samme nivå for refusjon."

"Stortinget ber Regjeringen utrede en nettomodell som kan gjøres gjeldende for alle norske sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Det forutsettes at Regjeringen presenterer konkrete forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 med gjennomføring fra 1. januar 2004."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i alle år har arbeidet for å sikre skipsfartsnæringen internasjonale konkurransemessige rammevilkår slik at Norge fortsatt kan være en av verdens ledende maritime nasjoner, samt å sikre norske sjøfolk arbeid på norske skip. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at et flertall i Stortinget ikke har sett betydningen av å beholde en sterk maritim næring i Norge, og at vi nå begynner å se negative konsekvenser av dette

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 stilte som betingelse for å forhandle med regjeringspartiene at Regjeringens forslag om å fjerne alle ordninger for sysselsetting av norske sjøfolk måtte trekkes. Som følge av budsjettavtalen har Regjeringen forpliktet seg til å ikke svekke refusjonsordningen for sjøfolk og nettolønnsordningen for fergerederiene i resten av stortingsperioden.

Disse medlemmer vil understreke at sysselsettingen av norske sjøfolk er avhengig av at vi fortsatt har en flåte under norsk flagg. En konkurransedyktig rederibeskatning er derfor en forutsetning for at det skal finnes et marked for norske sjøfolk. Budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene brakte den norske rederibeskatningen et steg nærmere et europeisk nivå. Fremskrittspartiet går inn for en fullt ut europeisk konkurransedyktig rederibeskatning, og viser i denne sammenheng til sin merknad i Innst. O. nr. 27 (2002-2003), kapittel 21.6, som gjennomgår de nødvendige tilpasninger.

Norske sjøfolk har i dag en betydelig konkurranse­ulempe i forhold til sine europeiske kolleger, som i alt vesentlig er ansatt på en nettolønnsordning. Med en merkostnad på 30-40 pst. konkurreres norske sjøfolk ut på pris av bl.a. svensker og dansker. Disse medlemmer vil fremholde at dette er en politisk valgt utvikling, som på sikt fører til en nedbygging av hele det maritime miljøet. Fremskrittspartiet mener at alle norske sjøfolk i konkurranseutsatt fart må omfattes av en nettolønnsordning.

Sjøfolk og rederier er kjernen i den maritime næringen, som sysselsetter rundt 80 000 nordmenn. Skipsfarten er landets nest største eksportnæring etter olje og gass. Av våre 24 000 norske sjøfolk bor en stor andel i næringsøkonomisk svake distrikter, hvor skipsfarten utgjør en bærebjelke for verdiskaping og sysselsetting. Den maritime næringen har med all tydelighet dokumentert sin vekstkraft når næringen har hatt konkurransedyktige vilkår.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknad i Innst. O. nr. 27 (2002-2003) der partiet i kapittel 21.6.2 viser hvordan en nettolønnsordning for norske sjøfolk som er på linje med det man finner i Sverige, kan innrettes. Disse medlemmer vil vise til den merknad som Kristelig Folkeparti, Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet stod sammen om i Revidert nasjonalbudsjett for 2001, der det heter at:

"Gjennom utbredelsen av rederiskatteordningen etab­leres det nå tilnærmet like skattefrihetsregimer i stadig flere EU-land. For å ivareta de norske aktørenes behov for internasjonalt konkurransedyktige vilkår, er disse medlemmer inneforstått med at de norske rammebetingelsene for så vel sjøfolkene som rederiselskapene må harmoniseres med EUs regelverk."

Disse medlemmerviser til behovet for å innføre en nettolønnsordning og tonnasjebeskatning på linje med ordninger innført i en rekke av EU-landene. Disse medlemmer minner om at Regjeringen og Stortinget lenge har vært kjent med utredninger og næringens syn, men at Regjeringen og flertallet i Stortinget har valgt å ignorere signalene som har kommet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti har merka seg den offentlege debatten som har vore rundt rammevilkåra for norske reieri. Desse medlemene har forståing for at usikre og raskt skiftande rammevilkår skapar frustrasjon i næringa. Desse medlemene presiserer at Sosialistisk Venstreparti har vore konsekvente i si haldning til dette spørsmålet.

Desse medlemene viser til at norske reieri er innrømt særlege skattevilkår, og at Sosialistisk Venstreparti har vore mot desse ordningane heile tida. Desse medlemene forsvarer selektive næringspolitiske verkemiddel der dette er naudsynt. Desse medlemene vil likevel påpeike viktigheita av at desse er målretta, og fremjar god næringspolitikk. Skattefritak og skattesubsidiering er ikkje døme på dette. Desse medlemene er av den meining at desse midlane kunne ha vore brukt på meir målretta tiltak for å sikre sysselsetjing av norske sjøfolk.

Desse medlemene har merka seg at næringsverksemder i Noreg blir flytta til land med lågare produksjonskostnader, slik som løn, og at dei maritime næringane er i den same situasjonen. Desse medlemene har ikkje problem med å forstå at norske sjøfolk er i ein vanskeleg situasjon under ein konstant trussel om utflagging. Desse medlemene har merka seg at norske reiarar står fritt til når som helst å flagge ut.

Desse medlemene vil sjå positivt på tiltak som stimulerer til bruk av kompetanse og kunnskap i norsk næringsliv. Slike tiltak må vere målretta og ikkje ha karakter av retningslause skattelettingar.

Desse medlemene ber Regjeringa om å ta initiativ overfor dei maritime næringane for å bli samde om ei pakke som fremjar utviklings- og innovasjonsrelaterte forhold, slik som kompetanseheving for tilsette, miljøforsking og miljøutvikling, systematiske HMS-aktivitetar, eller prosess- og produktutvikling mot at reieria ikkje flaggar ut. På denne bakgrunnen foreslår desse medlemene følgjande:

"Stortinget ber Regjeringa om å leggje fram eit provenynøytralt forslag i samband med statsbudsjettet for 2004 der heile eller delar av ordinær selskapsskatt for norske reieri blir gjeninnført, samtidig som det blir lagt fram forslag til tiltak som kan stimulere til innovasjon og bruk av norsk kunnskap og kompetanse i dei maritime næringane."

Desse medlemeneviser til at det i budsjettforliket mellom Regjeringa og Fremskrittspartiet hausten 2002 vart semje om å ikkje svekke refusjonsordninga eller nettolønsordninga for fergereieria denne stortingsperioden. Desse medlemenehar vore og er mot denne prioriteringa. Dette er lite målretta næringspolitikk, og desse midlane kunne i større grad ha bidratt til positiv næringsutvikling om dei hadde hatt ei betre innretning. Desse medlemenetar likevel til etterretning at denne bevilgninga ligg fast. Desse medlemene vil fremje eit subsidiært forslag om utviding av nettolønsordninga til å også omfatte offshoreflåten, mot at det blir knytt vilkår til bruk av alle midlane i nettolønsordninga.

Disse medlemmerber Regjeringa om å legge fram forslag i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett 2003 om utviding av nettolønnsordninga, som i dag gjelder for fergerederiene i utenriksfart i NOR, til å også omfatte offshorefartøy i NOR. Disse medlemmervil i det følgende komme med presiseringer i forhold til krav til framtidig nettolønn.

Disse medlemmerviser til at svenske myndigheter har knytta krav om lærlingordninger og opplæringstiltak til nettolønnsordninga. Disse medlemmermener det skal knyttes krav om lærlingplasser og avsetning til kompetansehevingstiltak til alle skip som omfattes av den norske nettolønnsordninga. Disse medlemmerber på dette grunnlag Regjeringa legge fram forslag som sikrer minimum 2 lærlingeplasser for alle skip som omfattes av nettolønnsordninga. Disse medlemmerber videre Regjeringa legge fram forslag til krav om innbetaling av kr 500 per sysselsatt per måned på alle norske skip som er omfatta av nettolønnsordninga, til et fond som administreres av Nærings- og handelsdepartementet. Beløpet prisjusteres. Fondet skal i sin helhet gå til kompetansehevingstiltak i de maritime næringene. Departementet bes komme tilbake med nærmere retningslinjer for fondet i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Disse medlemmer mener videre at nettolønnsordninga framover skal knyttes til krav til dokumenterbare investeringer vesentlig utover normalnivå i HMS-arbeid, eller investeringer vesentlig utover normalnivå i forskning, innovasjon og industriell utvikling i forsk­ningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter med hovedsakelig norske ansatte i den maritime klyngen. Disse medlemmer ber Regjeringa om å komme tilbake med forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2003 med nærmere fastsetting av detaljene i vilkåra.

Nettolønn kan etter dette utbetales etterskuddsvis i samsvar med ovennevnte krav og i henhold til nærmere fastsatte vilkår. Endringene trer i kraft 1. juli 2003.

Disse medlemmer mener det også må stilles krav til skip under dagens refusjonsordning. Slike krav må ses i rimelig sammenheng med størrelsen på tilskuddet i forhold til nettolønn. Regjeringa bes på dette grunnlag komme tilbake med forslag til tilsvarende krav til refusjonsordninga som tar høyde for tilskuddssatsen, og som samsvarer med ovennevnte vilkår for nettolønnsordninga.

Disse medlemmer legger til grunn at rammevilkåra for norske rederi etter dette ligger fast til Stortinget har behandla den bebuda stortingsmeldinga om de maritime næringene.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 om utviding av nettolønnsordninga, som i dag gjelder for fergerederiene i utenriksfart i NOR, til å også omfatte offshorefartøy i NOR. Følgende vilkår knyttes til den framtidige nettolønnsordninga:

Det skal stilles krav om lærlingplasser og avsetning til kompetansehevingstiltak til alle skip som omfattes av den norske nettolønnsordninga. Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag som sikrer minimum 2 lærlingeplasser for alle skip som omfattes av nettolønnsordninga. Det skal videre legges fram forslag til krav om innbetaling av kr 500 per sysselsatt per måned på alle norske skip som er omfatta av nettolønnsordninga, til et fond som administreres av Nærings- og handelsdepartementet. Fondet skal i sin helhet gå til kompetansehevingstiltak i de maritime næringene. Beløpet prisjusteres. Departementet bes komme tilbake med nærmere retningslinjer for fondet i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Stortinget ber videre Regjeringa om å legge fram forslag om at nettolønnsordninga skal knyttes til krav til dokumenterbare investeringer vesentlig utover normalnivå i HMS-arbeid, eller investeringer vesentlig utover normalnivå i forskning, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter med hovedsakelig norske ansatte i den maritime klyngen. Stortinget ber Regjeringa om å komme tilbake med forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2003 med nærmere fastsetting av detaljene i disse vilkåra.

Nettolønn kan etter dette utbetales etterskuddsvis i samsvar med ovennevnte krav og i henhold til nærmere fastsatte vilkår. Endringene trer i kraft 1. juli 2003. Rammevilkåra for norske rederi ligger etter dette fast til Stortinget har behandla den bebuda stortingsmeldinga om de maritime næringene."