Den maritime næring i Norge er en bærebjelke i lokalsamfunn langs hele kysten. En stor del av sjøfolkene er bosatt i mindre kommuner der de alternative sysselsettingsmulighetene er begrensede. Stortinget har tidligere sluttet seg til to viktige politiske grep for den maritime næringen ved innføring av NIS i 1987 og i 1996 ved behandling av stortingsmelding om maritime næringer (1995-1996) og utvidelse av refusjonsordningen. Siden 1996 har de spesielle rammevilkårene blitt endret rundt 20 ganger, og vi ser en nedgang i antall skip og selskaper innenfor ordningen.

Stortinget vedtok høsten 2001 at Regjeringen raskt måtte komme tilbake med et system som sikrer at norske sjøfolk er konkurransedyktige.

I Revidert nasjonalbudsjett våren 2002 ba flertallet om følgende:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av å sikre konkurransedyktige og stabile rammevilkår for fergerederiene. Flertallet ber Regjeringen utrede to alternative modeller for nettolønnsordning for fergerederiene; en forskriftsfesting og en lovhjemling av ordningen. En vurdering av modellene legges frem i forbindelse med budsjettet for 2003." (Innst. S. nr. 255 (2001-2002)).

Regjeringen har ikke fulgt opp stortingsflertallets klare vedtak.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag i dokumentet:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren komme tilbake med konkrete tiltak som sikrer norske sjøfolk stabile og konkurransedyktige rammevilkår, samt en plan for et internasjonalt samarbeid for å redusere omfanget av skattedumping."