Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til Riksrevisjonenes Dokument nr. 3:6 (2002-2003), samt til Miljøverndepartementets svarbrev til komiteen av 17. februar 2003. Brevet ligger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen vil understreke at arbeidet med opprydding etter gamle miljøsynder er svært viktig for å redusere faren for alvorlige forurensingsproblemer og for å sikre en effektiv og trygg arealutnyttelse av såkalte "brune" arealer (det vil si arealer som tidligere har vært i bruk, men som ikke kan brukes i den tilstand de nå er i). Det er likeledes svært viktig at det sikres at dagens disponering av spesialavfall ikke avstedkommer tilsvarende fremtidige forurensingsproblemer. Lover, forskrifter og regelverk for håndtering av spesialavfall må bygge på "føre var-prinsippet".

Komiteen erkjenner at omfanget av forurenset grunn er så stort at arbeidet med å redusere faren for alvorlige forurensingsproblemer til et minimum er mer komplekst og omfattende enn tidligere antatt. Dette har medført at ambisjonsnivåene og målsetningene for dette arbeidet, først detaljert i SFTs handlingsplan for opprydding av deponier med spesialavfall, forurenset grunn og forurensede sedimenter i 1992, har blitt endret i 1996 og 1999. Komiteen understreker at selv om disse utsettelsene har vært godt begrunnet, er dette uheldig. Fulldokumentert måloppnåelse innen utgangen av 2005 ved at de 100 alvorligste sakene da er avsluttet, at tiltaksbehovet på 500 lokaliteter er kartlagt og at hovedtyngden av steder som krever undersøkelser er avklart, blir dermed spesielt viktig for å bryte denne trenden og vise at myndighetene leverer det som har blitt vedtatt. Komiteen er fornøyd med at det for å sikre kontroll over fremdriften vil bli foretatt regelmessig statusrapportering i forhold til gjennomføringsplanene for de gjenstående oppgavene med tilhørende tidsfrister. Komiteen ber om at Stortinget på egnet måte orienteres om innholdet i de regelmessige statusrapporteringene.

Komiteen merker seg at SFT har vært tilbakeholden med bruk av forurensingslovens tvangsmidler på grunn av at forvaltningspraksisen har vært under etablering. Komiteen mener de nevnte tvangsmidlene er et sentralt virkemiddel og bifaller at både SFT og Fylkesmannen nå legger opp til økt bruk av tvangsmulkt der det er nødvendig for å oppnå ønsket resultat. Omfanget av bruken av dette virkemiddelet, samt av tilfeller hvor SFT prioriterer at pålegget gjennomføres fremfor å ilegge tvangsmulkt som vil medføre store økonomiske tap eller opphør av virksomhet, vil være en naturlig del av de regelmessige statusrapporteringene fra Regjeringen.

Komiteen har forståelse for at det er flaskehalser som kan gjøre det vanskeligere å nå de fastsatte målene. Det kan dukke opp uforutsette problemer som forsinker arbeidet på grunn av det store omfanget av noen av sakene. Miljøverndepartementet peker også på at i saker der de ansvarlige har små ressurser, vil den praktiske gjennomføringen være vanskelig. I denne sammenheng vil komiteen understreke at i tilfeller der det ikke er mulig å identifisere noen ansvarlig som det er rimelig å rette et krav om opprydding mot, vil staten måtte gjennomføre og finansiere de nødvendige oppryddingstiltak. Videre understreker komiteen at i enkelte unntakstilfeller kan det være urimelig å pålegge den ansvarlige å bære de fulle kostnadene ved tiltaket. I slike tilfeller vil det være behov for statlige bidrag til gjennomføring av tiltaket. Det er dermed også viktig at Stortinget er godt orientert om omfanget av slike saker, da dette vil gjøre det enklere å vurdere bevilgningsbehovet. I denne sammenheng påpeker komiteen at et offentlig pålegg ikke vil være til hinder for at den eller de pålegget retter seg mot, i neste omgang krever deler av sine utgifter dekket av andre som senere kan identifiseres som ansvarlige for for­urensningen, jamfør stortingsmeldingen om Rent og rikt hav. Oslo kommune har f.eks. i samarbeid med Naturvernforbundet vurdert mulighetene for et slikt erstatningssøksmål mot produsenter av stoffer som forurenser Oslo havn. Dette kan være en framgangsmåte som sikrer effektiv gjennomføring.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens rapport viser at Miljøverndepartementet i liten grad har samordnet virkemiddelbruken rettet mot oppryddingsarbeidet. Manglende samordning og overordnet styring medvirker til at sektorene arbeider svært forskjellig i forhold til å løse sakene med forurensning fra tidligere tiders virksomhet. Med bakgrunn i Riksrevisjonens kritikk og de klare sektoroverskridende utfordringer innenfor dette området ber komiteen Regjeringen på en mer aktiv måte ansvarliggjøre, involvere og koordinere de berørte sektormyndigheter og holde Stortinget orientert om dette i de regelmessige statusrapporteringene. Komiteen presiserer at sektoroverskridende koordinering og samarbeid også er viktig etter 2005 både for arbeidet med forurenset grunn og arbeidet med for­urensede sedimenter.

Komiteen kjenner til at arbeidet med forurenset grunn skiller seg fra opprydding av forurensede sedimenter når det gjelder gjennomføringsplaner og tidsfrister. Komiteen ser positivt på at det er igangsatt pilotprosjekter og utarbeidelse av fylkesvise tiltaksplaner for opprydding i forurensede sedimenter i kyst- og fjordområder. Disse skal ferdigstilles i 2005 for de områdene som ifølge SFT er mest forurenset, og planene for alle forurensede fjorder skal være ferdige innen 2009. Komiteen forutsetter at dette grundige forarbeidet ikke reduserer fokus med hensyn på å rette pålegg om opprydding mot områder hvor det er fare for spredning av forurensingen, å gjennomføre og konkludere pilotprosjektene, å kartlegge tiltaksbehovet for småbåthavner og skipsverft og å opprette et nasjonalt råd for sedimentsaker. Komiteen ber om at Regjeringen sammen med de regelmessige statusrapporteringene om progresjonen for arbeidet med forurenset grunn også rapporterer om framdriften med opprydding av forurensede sedimenter.