Vedlegg: Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 4. februar 2003
Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens oversendelse av Dokument nr. 8:40 (2002-2003) forslag fra stortingsrepresentantene Inger S. Enger, Odd Roger Enoksen, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan om innføring av toprissystem på strøm gjennom differensiert el-avgift. Representantene fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en modell for differensiert forbruksavgift på elektrisitet for husholdningene. En slik modell må innehold incitament for strømsparing ved premiering av lavt forbruk, og øke byrdene ved høyere forbruk."
Spørsmålet om differensiert el-avgift, er blitt tatt opp og vurdert ved flere anledninger de senere årene.
På bakgrunn av den anstrengte situasjonen i kraftmarkedet i 1996, med lite tilsig til vannkraftverkene og høye kraftpriser, svarte statsråd Faremo på en interpellasjon vedrørende toprissystem for strøm fra representanten Frøiland i november 1996.
Videre ble problemstillingen drøftet i St.meld. nr. 29 (1998-99), energimeldingen, som ble lagt fram av daværende statsråd Arnstad. Olje- og energidepartementet, i samarbeid med Finansdepartementet, vurderte muligheten for en flerleddet el-avgift. Konklusjonen i energimeldingen var at regjeringens foreslåtte energipakke ville ivareta fordelingshensyn ved økt el-avgift på en bedre måte enn en differensiert avgift.
I innstillingen til energimeldingen, Innst. S. nr. 122 (1999-2000), ble det vist til at flertallet i Finanskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) ba regjeringen om at det "... i samband med auken i elavgifta bør alternativ som kan betre fordelingsverknadene og fremme energiøkonomisering og bruk av nye fornybare energikjelder utgreiast. Ei slik utgreiing bør òg omfatte alternative tiltak i omsetningsleddet". Energi- og miljøkomiteen viste også til forslaget i energimeldingen om å overføre det administrative ansvaret for el-avgiften fra kraftleverandør til nettselskap. Komiteen støttet dette forslaget.
Flertallet i Finanskomiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) ble fulgt opp av en interdepartemental arbeidsgruppe som utarbeidet en rapport, "Vurdering av en progressiv el-avgift". I rapporten, som ble avgitt Finansdepartementet i juni 2000, ble det konkludert med at det ikke bør innføres en differensiert el-avgift. Finansdepartementet sluttet seg til gruppens vurderinger.
Hovedpunkter i rapporten ble redegjort for i Statsbudsjettet for 2001 i St.prp. nr. 1 (2000-2001). En samlet finanskomité tok i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-01) redegjørelsen om en progressiv el-avgift til orientering.
På bakgrunn av Energi- og miljøkomiteens støtte til forslaget om å flytte det administrative ansvaret for el-avgiften fra kraftleverandør til nettselskap, ba Finansdepartementet i 2002 Toll- og avgiftsdirektoratet om å vurdere de administrative, økonomiske og kontrollmessige konsekvensene av en omlegging av innkrevingen av el-avgiften. Toll- og avgiftsdirektoratet etablerte på denne bakgrunn en arbeidsgruppe, hvor også bransjen har vært representert.
Arbeidsgruppen har i sin rapport anbefalt en omlegging. Toll- og avgiftsdirektoratet sluttet seg til arbeidsgruppens vurderinger og har lagt fram konkrete forslag til regelverksendringer til Finansdepartementet. Finansdepartementet gjennomgår nå direktoratets forslag og tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av første halvår 2003.
Det er flere mulige utforminger av en ordning som innebærer differensiering av el-avgiften. En modell for dette kan være at el-avgiften først slår inn på et visst forbruksnivå, eller at den øker på et visst nivå. Andre måter å differensiere strømprisen på, kan være å innføre en progressiv (flerleddet) avgift som øker med økt forbruk.
Bakgrunnen for å vurdere differensiert el-avgift kan være knyttet til ulike målsettinger. Mulige målsettinger med et slikt system kan være å redusere samlet kraftforbruk og å gi insentiver til omlegging av energibruken. En annen målsetting kan være å sikre forutsigbare strømutgifter for sluttbrukere med et relativt lavt strømforbruk.
Disse målsettingene kan stå i motsetning til hverandre, avhengig av hvordan systemet utformes. En vurdering må drøfte om de eventuelle målsettingene kan oppfylles på en hensiktsmessig måte.
Et progressivt avgiftssystem vil medføre store administrative kostnader knyttet til avgrensing av hvem som skal omfattes, og kriterier for når den progressive avgiften skal gjelde. I tillegg vil kontrollkostnadene være høye fordi det må påregnes stor aktivitet fra forbrukerne for å unngå det progressive leddet, for eksempel gjennom å splitte opp strømforbruket på flere målere.
Når det gjelder fordelingsvirkninger viser utredningene at en progressiv el-avgift vil kunne gi utilsiktede fordelingsvirkninger. Eksempelvis er el-forbruket gjennomsnittlig høyere i familier med flere barn, i husholdninger bosatt i hus med stort oppvarmingsbehov, for eksempel i våningshus, og forbruket er også høyere i spredtbygde områder enn i byene.
Generelt er det vanskelig å beregne fordelingsvirkningene av en avgift, både på forhånd og å kartlegge dem i ettertid. Dette skyldes at en avgift på et gode påvirker forbruket til alle konsumenter. Fordelingsvirkningene må derfor vurderes opp mot kostnadene ved å innføre differensieringen.
På bakgrunn av de erfaringene vil gjør oss i vinter, vil det være viktig med en bred, faglig evaluering og drøfting av situasjonen i kraftmarkedet. Olje- og energidepartementet har i denne forbindelse igangsatt et utredningsarbeid for å belyse de spørsmålene som blir debattert.
Spørsmålet om et toprissystem for strøm har imidlertid vært vurdert en rekke ganger. Konklusjonene fra dette arbeidet har vist at de ordninger som hittil har vært utredet, har liten treffsikkerhet i forhold til inntektsfordeling og i forhold til å dempe forbruket av elektrisitet. Min vurdering er at de utredninger som tidligere er foretatt, gir et godt bilde av konsekvensene av å innføre et progressivt avgiftssystem.
Jeg vil likevel, på bakgrunn av den senere tids oppmerksomhet knyttet til et toprissystem for strøm til husholdninger, gjennomgå saken på ny. Regjeringen vil deretter, på egnet måte, orientere Stortinget om vurderingene.