Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, mener det er behov for å utrede ulike modeller for to-prissystem på strøm eller differensiert elavgift. Et differensiert system kan bidra til å dempe forbruket blant de med høyest forbruk og vil være et mer rettferdig system. Disse medlemmer mener at flere ulike modeller bør vurderes og at ny teknologi, som toveiskommunikasjon også gjør flere modeller mulig. Disse medlemmer mener derfor Regjeringen må utrede ulike modeller for et to-prissystem på strøm eller differensiert elavgift, og foreslå en modell i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Følgende modeller må vurderes:

• – Differensiert avgift med en lavere avgift for lavt forbruk og høyere avgift for høyere forbruk.

• – Et fritak i elavgift, eller bunnfradrag for et fast antall kilowattimer.

• – Ulik avgift for boliger og fritidshus og hytter.

• – Differensiert pris til ulike tider av døgnet ved innføring av toveiskommunikasjon.

• – Eventuelt andre modeller.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike modeller for differensierte avgifter på strøm og legge frem eventuelle forslag om dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, og fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, viser til Dokument nr. 8:40 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Inger S. Enger, Odd Roger Enoksen, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan om innføring av et to-prissystem på strøm gjennom differensiert elavgift.

Disse medlemmer viser til brev (vedlagt) fra statsråd Einar Steensnæs, datert 4. februar 2003, hvor det fremkommer at dette spørsmålet har vært tatt opp og vurdert ved en rekke anledninger de senere årene, blant annet av regjeringen Jagland i 1996 og av daværende statsråd Marit Arnstad, i samarbeid med daværende finansminister Gudmund Restad, i regjeringen Bondevik I i 1999. Konklusjonen fra dette arbeidet har vist at de ordninger som hittil har vært utredet har liten treffsikkerhet i forhold til inntektsfordeling og i forhold til å dempe forbruket av elektrisitet.

Disse medlemmer er enig med statsråd Steensnæs i at de utredninger som tidligere er foretatt gir et godt bilde av konsekvensene av å innføre et progressivt avgiftssystem på elektrisk strøm.

Disse medlemmer kan ikke se at det har dukket opp vesentlige nye momenter som endrer de konklusjoner som hittil har vært trukket om dette spørsmålet.

Disse medlemmer viser til at et progressivt avgiftssystem vil medføre store administrative kostnader knyttet til avgrensing av hvem som skal omfattes, og kriterier for når den progressive avgiften skal gjelde. I tillegg vil kontrollkostnadene være høye fordi det må påregnes stor aktivitet fra forbrukerne for å unngå det progressive leddet, for eksempel gjennom å splitte opp strømforbruket på flere målere. Når det gjelder fordelingsvirkninger, viser disse medlemmer til at en progressiv elavgift vil kunne gi utilsiktede fordelingsvirkninger. Eksempelvis er elforbruket gjennomsnittlig høyere i familier med flere barn, i husholdninger bosatt i hus med stort oppvarmingsbehov, for eksempel i våningshus, og forbruket er også høyere i spredtbygde strøk enn i byene. Forslaget vil derfor kunne ramme småbarnsfamilier og befolkningen i distriktene i form av økte elavgifter.

Generelt viser disse medlemmer til at det er vanskelig å beregne fordelingsvirkningene av en avgift, både på forhånd og å kartlegge dem i ettertid. Dette skyldes at en avgift på et gode påvirker alle konsumenter. Fordelingsvirkningene må derfor vurderes opp mot kostnadene ved å innføre differensieringen. Disse medlemmer viser til at differensierte priser generelt er en lite treffsikker måte å oppnå en ønsket inntektsfordeling i samfunnet på.

Disse medlemmer viser til brev fra olje- og energiministeren, datert 4. februar 2003, hvor han signaliserer at han vil gjennomgå saken om et to-prissystem for strøm til husholdninger på ny, og på egnet måte orientere Stortinget som disse vurderingene.

Disse medlemmer foreslår derfor at Dokument nr. 8:40 (2002-2003) vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, viser til at Olje- og energidepartementet har vurdert to-prissystem på strøm ved flere anledninger. Utredninger har vist at differensiert avgift har liten treffsikkerhet på inntektsfordelingen, og har stor usikkerhet vedrørende kraftforbruket. Det er mange praktiske vanskeligheter med en slik differensiering, noe som også kom frem i komitéhøringen.

Disse medlemmervil hevde at innføringen av to-prissystem med differensiert avgift er administrativt komplisert, og gir incentiver til kreative tiltak for å unngå det progressive leddet. Dette kan eksempelvis være å installere flere strømmålere, dele opp husstanden etc. Ordningen tar ikke hensyn til kraftbehovet i husholdningene, og kan derfor slå uheldig ut mht. store familier. Mange har i dag ikke alternativer til elektrisk oppvarming, og heller ikke muligheter for å installere dette.

Disse medlemmervil arbeide for å redusere/fjerne elavgiften generelt, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor avgiften ble mer enn halvert. Som strakstiltak foreslo Fremskrittspartiet i nysalderingen av statsbudsjettet å gi Regjeringen fullmakt til å tilbakeføre ekstrainntektene i form av økt moms, ved å redusere/fjerne elavgift og moms i seks måneder.

I tillegg vil disse medlemmer vise til Dokument nr. 8:51 (2002-2003) om elavgift og momsfritak som ble nektet behandling av Stortingets flertall.

Disse medlemmer vil likevel ikke motsette seg en ytterligere utredning av et to-prissystem, dersom det her legges vekt på å få frem løsninger på de svakheter som er nevnt ovenfor.