Dokument nr. 8:145 (2001-2002)

Jeg viser til brev fra Stortingets næringskomité av 10. oktober 2002 hvor det fremgår at komiteen har til behandling forslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad og Åsa Elvik om at omsetning av oppdrettstorsk skal legges inn under råfiskloven, dokument nr. 8:145 (2001-2002).

Næringskomiteen har bedt om Fiskeridepartementets vurdering av nevnte forslag.

Innledningsvis finner jeg grunn til å komme med en viktig presisering. Råfiskloven slik den er utformet i dag er ikke til hinder for at oppdrettsfisk omfattes av lovens bestemmelser og således underlegges et salgslags omsetningsenerett. Forskrift om førstehåndsomsetning av råfisk § 1 har nærmere bestemmelser om virkeområdet, herunder hvilke arter som er omfattet av omsetningsforbudet. Det er denne bestemmelsens 6. ledd som begrenser forbudet for de eksplisitt nevnte artene til ikke å omfatte "omsetning m.v. av kunstig klekket fisk som omsettes til videre oppdrett eller til konsum". For levendelagring og oppfõring av torsk med vill opprinnelse gjelder i dag at alt skal omsettes i førstehånd gjennom råfiskloven.

Utviklingen av torsk som oppdrettsart er inne i en spennende fase der forskning, prøving og feiling etter hvert begynner å gi resultater som danner grobunn for en ny og viktig oppdrettsnæring i Norge. Analyser antyder produksjonstall opp mot 400.000 tonn om 15 - 20 år. Dette er store kvanta som vil kunne utgjøre en vesentlig del av torskemarkedet i fremtiden. Samtidig er det klart at dette fører med seg utfordringer som krever grundig forberedelse for å sikre en best mulig håndtering til fordel for hele fiskeri- og havbruksnæringen.

Det er viktig at torskeoppdrett i dagens tidlige utvik­lingsfase får handlingsrom med tanke på å utnytte de markedsnisjene som vill torsk ikke fyller. Inntil videre er produksjonskostnadene for torsk i oppdrett mye høyere enn råstoffpris for vill torsk, og oppdrettstorsken er dermed avhengig av å oppnå meget høye priser for å sikre lønnsomhet. Dette betyr at oppdrettstorsken vil måtte selges i perioder der det er liten tilgang på vill torsk, og at man i første rekke må dekke de høyere prissegmenter i markedet. Dette er forhold som markedet regulerer. Det har også vært påpekt at oppdrettstorsk kan få en positiv synergi med vill torsk ved at man samlet kan garantere leveranser av for eksempel fersk fisk gjennom hele året.

I kjølvannet av denne utviklingen vil forholdet til det tradisjonelle torskefisket vurderes nøye. I tråd med det foreliggende forslag har det vært argumentert for at all førstehånds omsetting av oppdrettsprodusert torsk bør reguleres på lik måte som villfanget torsk. Et hovedargument for en slik innretning av omsetningen har vært hensyn til ressurskontroll, særlig med hensyn til uttaket av vill torsk i forhold til kvoteregnskapet. Det har vært pekt på mulighetene for å omgå kvotereguleringer ved salg av vill torsk som oppdrettstorsk, eller som villfanget oppdrettstorsk. Dette er problemstillinger som jeg fullt ut er klar over og tar svært alvorlig. I forhold til kontroll med fisk i oppdrett skal det for øvrig nevnes at oppdretter til enhver tid plikter å holde oversikt over utsett og beholdning av akvatiske dyr, forbruk av spesifisert fôr, kvantum slaktet fisk, eventuell rømming av fisk, opptatt kvantum av død fisk etc, jf. drifts- og sykdomsforskriften i oppdrettsloven. Innenfor rammen av dette regelverket kan kontroll utøves som i praksis gjør det svært vanskelig å omsette fisk av vill opprinnelse førstehånds som oppdrettsfisk.

Fiskeridepartementet er opptatt å finne løsninger på utfordringene som belyses ovenfor, slik at forholdene legges til rette når oppdrettsnæringen har kommet så langt at produksjonen er i gang for fullt. Vi står overfor et kartleggingsarbeid der fiskeriforvaltningen vil jobbe tett sammen med forskere, havbruksnæringen, industrien og fiskernes representanter for å tegne et mest mulig realistisk bilde av en fremtid med store mengder oppdrettstorsk. På dette grunnlaget skal det vurderes hvilke tilpasninger som kreves for å sikre kontroll med omsetning, hindre sammenblanding med vill fisk etc., etter hvert som utvikling og produksjon av torsk og andre nye oppdrettsarter blir en realitet. Gjennomgangen må også ses i sammenheng med departementets arbeid med å erstatte dagens saltvannsfiskelov med en ny havressurslov. I tilknytning til dette arbeidet vil vi også se på forholdet til øvrig sentralt lovverk. Slik jeg ser det kan modernisering og tilpasning av dagens regelverk fremstå som et mer egnet redskap for ressurskontroll enn det å underlegge oppdrettstorsk et omsetningsregime som følger av råfiskloven.

Jeg vil for øvrig fremheve en viktig årsak til at salgslagene fungerer som de gjør i dag. Fiskerne ønsker seg ordningen og ser nytten i å være underlagt et slikt system som råfiskloven innebærer. Så langt har oppdretterne ikke sett samme behovet for en samlet organisering. Dersom dette standpunktet skulle endre seg mener jeg imidlertid spørsmålet må vurderes i forhold til eventuelt å legge til rette for gjennomføringen av et slikt krav.

Departementet er, som jeg har redegjort for, kommet i gang med et viktig arbeide for å møte de utfordringer oppdrettsnæringen står overfor i fremtiden. Vi må både se på kontrollregelverket for det tradisjonelle fisket, og ikke minst må oppdrettsregelverket vurderes med tanke på tilpasninger til en ny situasjon. Vi tar kontrollarbeidet på alvor. Samtidig må det legges til rette for næringsutvikling også innenfor fiskerisektoren. Oppdrett av torsk er i sin spede begynnelse. Næringen har behov for andre former for kontroll og støtte fra forvaltningens side enn hva førstehånds-omsetningssystemet kan bidra med på dette stadiet. På denne bakgrunnen mener jeg det på det nåværende tidspunktet ikke er aktuelt å foreta en forskriftsendring for å underlegge oppdrettet torsk og andre kvoteregulerte marine arter omsetning etter råfisklovens system.