Vedlegg 1: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kommunalkomiteen, datert 22. januar 2003
Vil noen som nå får nytte av økt støtte til lys og varme, også omfattes av den generelle økningen på 700 kr, slik at summen blir 1 400 kr?
I St.prp. nr. 41 (2002-2003) foreslår Regjeringen at det foretas en engangsutbetaling på 700 kr i februar til alle som fikk bostøtte 3. termin 2002 per husholdning for å kompensere for økningen i strømprisene. 106 000 husholdninger vil da få denne ekstra støtten til lys og varme i tillegg til den ordinære bostøtten.
Alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjon tillagt 30 pst. har siden 1997 fått dekket utgifter etter regelverket i bostøtten til lys og varme etter en fastsatt sjablon gjennom bostøttesystemet. Fra 1. januar 2003 ble sjablonen oppjustert med 10 pst. for å kompensere for økte strømpriser. Den gjennomsnittlige økningen er på 450 kr per husholdning for et år.
Alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjon tillagt 30 pst. vil til sammen få en økt kompensasjon på om lag 1 150 kr for økning i strømprisene.
Det er 32 500 husstander som ikke fikk støtte til lys og varme ved 3. termin 2002. I hovedsak var dette barnefamilier og pensjonister med inntekter høyere enn minstepensjonist pluss 30 pst. Disse husholdningene vil få en kompensasjon på 700 kr for økningen i strømprisene.
Hva blir provenyet av å øke støtten til henholdsvis 1 000 kr eller 1 500 kr?
Kostnaden ved en engangsutbetaling til alle som fikk innvilget bostøtte 3. termin 2002 vil være 107 mill. kr for et støttebeløp på 1 000 kr per husstand, og 160 mill. kr for et støttebeløp per husstand på 1 500 kr.
Folk har blitt oppfordret av Regjering og representanter for flere partier og kommuner om å skru opp strømmen for å unngå helsefare. Samtidig har de blitt lovet hjelp med strømregninga. Den ordningen Regjeringen nå har foreslått vil bare hjelpe en liten andel av de som får større strømregning enn de kan makte å betale. På hvilken måte mener Regjeringen løftene til disse personene skal innfris?
Det er et behov for et system hvor staten raskt kan kanalisere midler til husholdninger med de laveste inntektene. Bostøtten er en svært målrettet og treffsikker ordning og omfatter 106 000 husholdninger med svært lave inntekter. Dette innebærer at vi har et system som treffer de aller fleste med lave inntekter i samfunnet og at vi får lave administrative kostnader ved engangsutbetalingen.
Personer som ikke har egne midler, vil kunne ha rett til økonomisk sosialhjelp til å dekke nødvendige utgifter til strøm og oppvarming. Sosialtjenesten kan, i tillegg til økonomisk støtte, bistå med råd og veiledning, og kontakt med for eksempel kraftleverandør for å forhandle fram en betalingsordning med kraftselskapet.
Regjeringen har oppfordret folk til å søke hjelp på sosialkontoret hvis de ikke klarer strømregninga. Hvor store økte utgifter for kommunene mener Regjeringen dette vil bety?
Det må forventes at utbetalingene til økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester vil øke som følge av de økte strømprisene. Jeg har på det nåværende tidspunkt ikke anslag på hvor store de økte utgiftene for kommunene vil bli. Utgiftene avhenger også av utviklingen i strømprisene fremover.
Kommunene kan også få økte utgifter som følge av de høye strømprisene. Kommunene utgjør en stor brukergruppe av elektrisk kraft. Enkelte kommuner kjøper strøm til avtalt pris under spotmarkedspris. Disse vil ikke få en like sterk økning i utgiftene.
Om lag 40 pst. av kraftselskapene eies av kommuner og fylkeskommuner. Hvis det totale overskuddet i kraftsektoren øker med 6 mrd. kr i 2003, noe som ikke er urealistisk utifra de strømprisene som er i dag, vil de kommunale kraftselskap kunne få 1-1,5 mrd. kr i økt utbytte.
Grunnlaget for den kommunale eiendomsskatten blir bl.a. bestemt av spotprisen på strøm. En økning i spotprisen øker skattegrunnlaget, og skatteinntekten til kommunene. Gevinsten vil komme alle de 150 kommunene med kraftanlegg til gode. Denne gevinsten vil ikke slå ut I 2003, men vil gi økte inntekter de påfølgende årene.
Kommuner med kraftanlegg har gjennom konsesjonsvilkårene anledning til å ta ut deler av kraften til selvkost. Kommuner som ikke har bundet opp konsesjonskraften i langsiktige kontrakter, kan selge denne kraften med gevinst eller bruke denne billige strømmen selv.
For kommunesektoren totalt sett kan de høye strømprisene gi sektoren en nettogevinst. Kommuner med kommunale kraftselskap vil kunne få gevinster av økningen i strømprisene, mens kommuner uten kommunale kraftselskap trolig vil få økte utgifter som følge av prisøkningen på strøm.
Har Regjeringen selv gjort anslag eller beregninger på dette?
Jeg har på det nåværende tidspunkt ikke anslag på hvor store de økte utgiftene for kommunene vil bli. Utgiftene avhenger også av utviklingen i strømprisene fremover og gevinster for kraftkommuner.
Mener Regjeringen det er dekning innenfor gjeldende kommuneøkonomi til å klare slike økte utgifter?
Kommunal- og regionaldepartementet vil frem mot kommuneproposisjonen for 2004 gjøre nærmere undersøkelser av virkningene for kommunene som følge av økte strømpriser. Vi vil se nærmere både på økte sosialhjelpsutbetalinger, og kostnader ved kjøp av strøm til eget forbruk. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en omtale i kommuneproposisjonen for 2004 og eventuelt i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Dersom folk søker hjelp på sosialkontoret vil det ved beregning av sosialhjelp gjelde svært strenge regler for avhending av eiendom og gjenstander, (for eksempel bil) og alle andre inntektsmuligheter skal være prøvd, før økonomisk bistand gis. Vil det bli lempet på disse reglene i den ekstraordinære situasjonen som er oppstått nå?
Det følger av sosialtjenesteloven § 5-1 at alle inntekter, inntektsmuligheter og andre hjelpeordninger skal være utnyttet før det gis stønad til livsopphold. Dette innebærer blant annet at eiendeler som søkeren ikke trenger for sitt livsopphold, og som kan selges for beløp av noe størrelse, kan kreves realisert før det er aktuelt å gi stønad etter § 5-1. Sosialdepartementet har i rundskriv til kommunene (I-34/2001) gitt eksempler på slike eiendeler: hytte, bil, båt, campingvogn, motorsykkel og andre gjenstander med omsetningsverdi. Sosialtjenesten må imidlertid foreta en totalvurdering av om det er rimelig å kreve realisering i det enkelte tilfellet, der det tas hensyn til hva vedkommende trenger, stønadsbehovets antatte varighet og gevinsten ved salg i forhold til stønadsbehovet. Det å bo i bolig av en nøktern, men forsvarlig standard vil i alle tilfeller regnes som nødvendig for livsoppholdet. Når det gjelder for eksempel bilhold, ligger dette normalt utenfor det sosialtjenesten plikter å medregne på utgiftssiden ved vurdering av en søkers hjelpebehov. Bil kan imidlertid, avhengig av den konkrete situasjonen, være av særlig stor betydning for en persons mulighet til å være selvhjulpen, for eksempel for å komme seg til og fra arbeid, og etter en nærmere vurdering anses som nødvendig for livsoppholdet.
Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 5-1 ikke er til stede, i henhold til lovens § 5-2 yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Bestemmelsen åpner blant annet for at det kan være aktuelt å yte stønad selv om kravet om at alle inntektsmuligheter skal være forsøkt ikke er oppfylt, dersom situasjonen og hjelpebehovet er slik at det vil være en stor belastning å kreve dette.
Ordningen med økonomisk sosialhjelp og behovsprøving er etter regjeringens syn et godt redskap for å hjelpe de som trenger det mest også i den ekstraordinære situasjonen med høye strømpriser. Gjeldende regler og kommentarer til loven gir rom for en skjønnsmessig vurdering av den enkeltes hjelpebehov, hvor det i tillegg til inntekts-, utgifts- og formuesforhold kan tas hensyn til søkerens helsemessige og sosiale situasjon og andre forhold som ledd i en helhetsvurdering.
Det kan fra sosialtjenestens side være aktuelt å sette inn andre hjelpetiltak enn økonomisk støtte for personer som får problemer med å betale en unormalt høy strømregning. Sosialtjenesten kan bistå med råd og veiledning, eventuelt kontakt med kraftleverandør for, for eksempel, å forhandle frem en avdragsordning med kraftselskapet.