Til Stortinget

Samandrag

Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen ny konsesjon for fortsatt regulering av Byglandsfjorden og en del andre vann i Otravassdraget, samt konsesjon for ytterligere overføringer og bygging av Skarg kraftverk.

De omsøkte overføringene vil gi en økt energimengde på 114 GWh i Brokke kraftverk, samt 66 GWh i Skarg kraftverk.

Otravassdraget er utbygget med til sammen 11 kraftstasjoner med en samlet midlere produksjon på 4 155 GWh/år.

Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget

Saken gjelder fornyelse av eksisterende konsesjoner uten at det er søkt om noen nye inngrep. Konsesjon for regulering fra 1912 og 1942, stadfestet i 1947, er utløpt og må erstattes av en ny reguleringskonsesjon. Søknad ble sendt NVE i 1985.

I henhold til Brugseierforeningens egne opplysninger betyr de omsøkte reguleringene midlere års produksjon på 106 GWh, og slik at vinterproduksjonen øker med 211 GWh.

Etter ønske fra de berørte kommuner foreslår departementet konsesjon for Otteraaens Brugseierforening og Otra Kraft DA om tillatelse til å overføre, regulere og bygge ut deler av Otravassdraget i Bykle og Valle kommuner i Aust-Agder. Det er i proposisjonen redegjort for de konsesjoner som er gitt i vassdraget, hvilke vann som inngår i konsesjonene, og for datoer for stadfesting mv.

Manøvreringsreglementet for vassdraget ble sist oppdatert i forbindelse med tillatelse til planendring for Urar-magasinet i 1995.

Søknaden gjelder opprettholdelse av eksisterende magasiner. Med unntak av Byglandsfjorden søkes det om at manøvreringsreglementet beholdes uforandret. Med begrunnelse i krav om økt vannføring ved Vigeland søkes det om at gjeldende restriksjon for tapping fra Byglandsfjorden endres slik at Byglandsfjorden kan senkes til kote 200,5 i sommerperioden, dvs. 2,5 m under HRV. Ellers vil kravet om økt vannføring føre til behov for tapping fra fjellmagasinene for å overholde minstevannføringsbestemmelsene.

De omsøkte konsesjonene gjelder et magasinvolum på til sammen 526,6 mill. m3, som utgjør ca. 25 pst. av totalt magasinvolum i vassdraget.

Departementet viser til at reguleringene bidrar til endret vannføring i form av redusert vannføring om sommeren og økt vannføring om vinteren. I tillegg har senere konsesjoner ført til overføringer med tilhørende sterkt redusert vannføring på berørte elvestrekninger. Ved vurdering av skader og ulemper kan det være vanskelig å skille konsekvensen av de omsøkte konsesjonene fra de senere konsesjonene som er gitt i vassdraget.

På bakgrunn av verdiskapningen utbyggingen representerer og de skader og ulemper som påføres kommunene, finner Olje- og energidepartementet det rimelig å gå noe over det som har vært vanlig å fastsette i nye konsesjoner. Departementet finner det rimelig å sette satsen til kr 20 pr. nat. hk til kommunene og kr 6 til staten. Avgiftsstørrelsen skal gjelde fra det tidspunkt konsesjonen løp ut i 1987 og justeres etter konsumprisindeksen i medhold av forskrifter fastsatt ved kgl. res. 4. desember 1987 med hjemmel i lov 3. juni 1983 kap. VI post 1, jf. vassdragsreguleringsloven § 11 post 1 annet ledd.

Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs tilråding om at det i denne saken utmåles et næringsfond i tillegg til konsesjonsavgiftene. Departementet viser til at kommunene etter vassdragsreguleringsloven § 12 post 17 ikke har noe ubetinget krav på næringsfond. Når næringsfond tilkjennes skjer dette dels for å gi kommunene en andel i verdiskapningen, dels som kompensasjon for de ulemper reguleringen medfører. Størrelsen på fondet må fastsettes etter skjønn basert på de konkrete forholdene i saken. Relevante momenter vil være kraftproduksjonens størrelse, reguleringens virkninger på næringsgrunnlaget i de berørte kommuner og hvilke andre vilkår som fastsettes i konsesjonen. Det må også ses på hvor store næringsfond som er fastsatt i andre saker.

Departementet har foreslått avsatt 10 mill. kroner til et eget fond til bekjempelse av krypsiv i vassdrag, jf. post 11 (Terskler). Fremveksten av krypsiv er en stor ulempe som blant annet reduserer vassdragets verdi i turistsammenheng. Reiseliv og turisme er av flere kommuner angitt som det viktigste fremtidige satsningsområde. Departementet mener derfor at dette fondet vil ha stor betydning for utviklingen av denne næringen.

Departementet foreslår videre avsatt kr 105 000 pr. år til et fond for opphjelp av fisk og friluftsliv i de berørte kommuner, jf. post 7 (Naturforvaltning).

Sett i forhold til reguelringenes virkninger, foreslåtte vilkår, blant annet om opprettelse av krypsivfond og fond for fiske og frilfutsliv, kraftproduksjon, næringsutvikling og sammenligning med andre saker finner departementet det rimelig å redusere NVEs forslag til næringsfond med 11 mill. kroner. Det samlede næringsfond vil da bli på 39 mill. kroner, som fremdeles må anses som høyt i forhold til verdiskapningen og ulempene som knytter seg til disse to reguleringene. Departementet har i vurderingen av næringsfondets størrelse lagt vesentlig vekt på at tillatelsene løp ut i 1987.

Departementet mener at det bør avsettes midler til et eget fond for bekjempelse av krypsiv i Otravassdraget. I forbindelse med at det skal gis ny reguleringskonsesjon tas dette inn som et eget punkt i terskelvilkåret. Fondet skal forvaltes av en egen styringsgruppe bestående av NVE, fylkesmennene, regulanten og de berørte kommuner. Departementet mener at det er nødendig å avsette et betydelig beløp for å sikre en reell forbedring i vassdraget. Regulanten pålegges å bidra med 10 mill. kroner. Det forutsettes at kommunene trekkes aktivt inn i beslutningene og at tiltakene som iverksettes skal komme hele vassdraget til gode.

Otra Kraft DA og Otteraaens Brugseierforening - søknad om nye overføringer (Brokke nord og sør) og bygging av Skarg kraftverk

Søkere er Otra Kraft DA og Otteraaens Brugseier-forening. Søknaden (av 21. april 1986) omfatter to separate overføringer som tar inn flere mindre elver/bekker, samt bygging av Skarg kraftverk. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avga innstilling 23. mars 1999 (følger som utrykt vedlegg til proposisjonen).

Utbyggingen vil i middel over året gi en øket energimengde på 114 GWh i Brokke kraftverk, samt 66 GWh i Skarg kraftverk. Dette gir totalt en økning på 180 GWh, og utbyggingskostnadene var i 1987 stipulert til 357 mill. kroner. Brokke nord og Brokke sør er i St.meld. nr. 60 (1991-1992) plassert i kategori I i Samla plan, som innebærer at de kan konsesjonsbehandles.

De største negative virkningene av utbyggingen er redusert vannføring i de berørte bekker/elver og følgene av dette.

Krypsivproblemene i Otra ved og nedenfor Valle er i proposisjonen påpekt som svært negativt. Lokalt er man spesielt engstelig for en økning av problemet som en følge av videre utbygging. Det er gjort mye for å prøve å få bukt med dette problemet uten at man er kommet frem til fullgode løsninger. Det har hele tiden vært hevdet at kraftutbyggingen var hovedårsak til krypsivutviklingen.

Skarg kraftverk vil gi et produksjonsbidrag på 66 GWh/år. Det er ikke kommet inn vesentlige negative merknader til planene for Skarg kraftverk.

Det er i proposisjonen redegjort for NVEs vurdering og konklusjon. NVE har utformet forslag til tre vilkårssett; for reguleringstillatelsen, ervervstillatelsen og tillatelsen for bygging av Dam Sarvsfossen og Skarg kraftverk. Utkast til manøvreringsreglement er utformet under forutsetning av at tillatelse til fortsatt regulering av Byglandsfjord blir gitt slik NVE har foreslått i sin innstilling.

NVE har foreslått konsesjonsavgift på kr 6,10 pr. nat. hk. til staten og kr 26,39 pr. nat. hk til kommunene. Disse satsene er valgt av hensyn til harmonisering med 1974-konsesjonen, jf. avgiftene som er foreslått for fortsatt regulering av Byglandsfjorden m.m.

Etter departementets syn er det ikke noe grunnlag som tilsier harmonisering med avgiftssatser for andre konsesjoner i vassdraget. Satsen må ses i sammenheng med øvrige vilkår som fastsettes. Departementet ser ikke grunnlag for å benytte maksimalsats slik kommunene krever, men viser til at det for denne utbyggingen vil være naturlig å legge seg på samme nivå som har vært vanlig for andre nye anlegg i de senere år. Departementet går inn for at avgiften settes til kr 21 pr. nat. hk til kommunen og kr 6 pr. nat. hk til staten.

Departementet viser i proposisjonen til at det bør utmåles næringsfond til de berørte kommuner. Tilkjenning av næringsfond skal i stor grad begrunnes ut fra de samme hensyn som avgiftene - dvs. kompensasjon for skader og ulemper og andel i verdiskapningen. Størrelsen på fondet må fastsettes etter skjønn basert på de konkrete forholdene i saken. Under henvisning til at både krypsivfondet, fiskefondet og midlene til istandsetting av kulturminner i vassdraget vil virke positivt inn på utviklingen av turist- og reiselivsnæringen, finner departementet det rimelig å redusere NVEs forslag til næringsfond noe. Reduksjonen skal skje forholdsmessig for de to kommunene. Ut fra merkostnaden ved ovennevnte avsetninger synes det ifølge departementet rimelig å redusere næringsfondene til henholdsvis 1,7 mill. kroner til Valle kommune og 1,3 mill. kroner til Bykle.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, frå Høgre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, frå Framstegspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, frå Kristeleg Folkeparti, Ingmar Ljones og leiaren Bror Yngve Rahm, og frå Senterpartiet, Inger S. Enger, viser til proposisjonen og ser verdien av at Otteraaens Brugseierforening får høve til å regulera vassdraga i samsvar med konsesjonssøknaden for å kunne nytta vassressursane og produsere straum når behovet er størst. Fleirtalet ser òg verdien av ytterlegare overføringar og bygging av Skarg kraftverk. Utfordringa blir å finna avbøtende tiltak for å redusera ulempene som reguleringane fører med seg.

Fleirtalet registrerer at dei som har uttalt seg, går inn for regulering, men at dei samstundes peikar på fleire problem som reguleringa fører med seg.

Fleirtalet viser til at problema som er knytte til minstevassføring er breitt omtala i framlegget frå Regjeringa, kommunane og andre høyringsinstansar. Fleirtalet har merka seg at Otteraaens Brugseier­forening fram til no har vore imøtekommande for å finna avbøtende tiltak mellom anna med å regulera vassføringa for å kunna gjennomføra rafting i vass­draget. Fleirtaletgår ut frå at konsesjonssøkjar framleis vil vera imøtekommande for å dempa uheldige ­følgjer av mellom anna effektkjøring og regulering av vassføringa.

Når konsesjonssøkjar blir pålagt å gi midlar til næringsfond skjer dette for at kommunane skal få ein del i verdiskapinga og samstundes få kompensasjon for dei ulempene reguleringa fører med seg. Det er ikkje faste reglar for kor stort næringsfondet skal vera, og det må difor fastsetjast etter skjønn. Det må også sjåast i samanheng med andre økonomiske kompensasjonar som blir gitt for ulemper som reguleringa fører med seg.

Fleirtalet viser til at storleiken på næringsfondet er inngåande drøfta både i NVE si innstilling og i proposisjonen. Fleirtalet viser til at NVE i si tilråding og departementet i sitt framlegg går inn for at det vert gitt næringsfond i tillegg til konsesjonsavgiftene. Departementet uttalar at storleiken på næringsfondet er svært høgt samanlikna med andre søknader om fornying av konsesjonar.Fleirtalet har merka seg at konsesjonane gjekk ut i 1987, og gir mellom anna av den grunn tilslutning til at det blir tildelt næringsfond på 39 mill. kroner, med fordelingsnøkkel slik departementet har gjort framlegg om.

Fleirtalet viser til at framveksten av krypsiv er eit stort og uløyst problem i Otravassdraget. NIVA har utarbeidd fleire rapportar om desse vanskane. Rapportane indikerer at hovudårsaka til krypsivproblema skuldast reguleringane i vassdraget. Alle som har gitt fråsegn i saka, har hatt fokus på krypsivproblematikken. Fleirtalet viser også til at Fylkesmannen i Aust-Agder har medverka til at "Prosjekt Krypsiv i Sørlandsvassdrag" vart sett i gang. Fleirtalet stør Regjeringa sitt framlegg om å setja av eit fond til reduksjon av krypsiv i Otravassdraget. Det er per i dag ikkje råd å slå fast kva tiltak som trengst for å redusere tilveksten av krypsiv til eit naturleg nivå på permanent basis. Fysisk fjerning av sivet har vist seg å vera kostbart og ha kortvarig effekt.

Fleirtalet meiner difor at det må setjast av midlar som kan føre til å sikre ei permanent betring i heile vassdraget. Ei slik satsing vil komme alle kommunane til gode, ulikt frå næringsfondet som blir tildelt etter andre kriteria. Fleirtalet ønskjer å styrkje arbeidet med å redusera ulempene av krypsiv, mellom anna ved at det blir sett av ekstra midlar som kan inkludera forsking med sikte på å redusera problema med krypsiv. Grunneigarane, frilufts- og miljøorganisasjonane, turistnæringa, kommunane og regulanten har alle peikt på at den aukande framveksten av krypsiv er eit problem som må behandlast spesielt. Dette er så dominerande og spesielt for dette vassdraget at kravet til regulanten om å setje av ekstra midlar på eit eige krypsivfond ikkje må danne presedens for seinare behandling av konsesjonssøknader.

Fleirtalet viser til rapporten utarbeidd av NIVA i oktober 2002, som omhandlar forsuringsstatus og tiltaksplan mot forsuring i Otra. Av rapporten går det fram at reguleringa av Øvre Otra har ført til forsuring av Nedre Otra, og at forsuringa utan tiltak øydelegg for etablering av den stadbundne laksestammen. Kommunane har oppmoda om at konsesjonsstyresmaktene må gje forsuringsspørsmålet spesiell merksemd slik at tiltak kan bli sette i verk for å betre levevilkåra til laksen, og viser til at konsesjonsvilkåra pkt. 7 bokstav e heimlar pålegg til regulanten om deltaking i finansieringa av forsuringstiltak.

Fleirtalet gjer difor framlegg om at konsesjonær blir pålagt å gå inn med 10 mill. kroner utover det som Regjeringa har gjort framlegg om - til saman 20 mill. kroner - for å redusera krypsiv i Otravassdraget. Fleirtalet gir vidare si tilslutning til Regjeringa sitt framlegg om at dette fondet vert forvalta av ei eiga styringsgruppe med representantar frå NVE, fylkesmennene, regulanten og dei aktuelle kommunane langs vassdraget.

Fleirtalet fremjar difor følgjande framlegg til endring i vilkåra for tillatelse etter vassdragsreguleringslova for Otteraaens Brugseierforening til å regulere Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget:

"Pkt. 11 (Terskler mv.) andre ledd første punktum skal lyde:

Konsesjonæren pålegges å avsette 20 mill. kroner til et eget fond til undersøkelser og tiltak for å redusere begroing og forsuring i Otravassdraget."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, viser til forslaget om ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget. Vassdraget omfatter flere konsesjoner som utgår på ulike tidspunkt som gjør helhetlige grep i forhold til reguleringen av vassdraget vanskelig. Det er imidlertid flere momenter som taler for en helhetlig gjennomgang. For eksempel er Otra befengt med gjengroing (krypsiv). Dette miljøproblemet kan fjernes eller reduseres ved å tilføre større mengder flomkvann nedover vassdraget. Et slikt tiltak krever en helhetlig gjennomgang. Denne utbyggingen vil forsterke krypsivproblematikken i Otra (gjengroing). Også når det gjelder Otra Kraft og Otteraaens Brugseierforenings søknad om nye overføringer (Brokke nord og sør) og bygging av Skarg kraftverk har disse medlemmer de samme ankepunkter. NIVAs undersøkelse (delvis gjengitt på s. 60 i proposisjonen) konkluderer med at kraftutbygging er den dominerende årsaken til krypsivproblemene. NVEs innstilling innholder heller ikke forslag til et konkret program for bekjempelse av krypsivproblematikken

Videre er disse medlemmer bekymret for de økonomiske konsekvensene for elvekraftverkene Iveland og Steinsfoss som følge av den foreslåtte reguleringskonsesjonen for Byglandsfjorden. En slik helhetlig vurdering vil kunne avdekke dette og eventuelt klargjøre erstatningsbehov. Disse medlemmer viser til fylkesmannen i Vest-Agder og DN sine råd hvor det anbefales en helhetsvurdering av vassdraget, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en samlet vurdering av hele Otra-vassdraget før saken om ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjord m.m. i Otra-vassdraget samt bygging av Skarg kraftverk og nye overføringer (Brokke nord og sør), blir fremmet for Stortinget."

Forslag frå mindretal

Forslag frå Sosialistisk Venstreparti:

Stortinget ber Regjeringen foreta en samlet vurdering av hele Otra-vassdraget før saken om ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjord m.m. i Otra-vassdraget samt bygging av Skarg kraftverk og nye overføringer (Brokke nord og sør), blir fremmet for Stortinget.

Tilråding frå komiteen

Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt

vedtak:

I

Stortinget samtykker i at Kongen gir tillatelse til Otteraaens Brugseierforening til fortsatt regulering av Byglandsfjorden m.m. på de vilkår som er gjort rede for i St.prp. nr. 73 (2001-2002).

II

Stortinget samtykker i at Kongen gir tillatelse til Otteraaens Brugseierforening til overføring av Bjørnarå, Blautgrjotbekken, Løyningsbekken, Optestøylsbekken, Stemtjørnbekken, Bjorbekken og Lautjønn til Sarvsfossen/Skarg kraftverk, og overføring av Strendetjønnbekken, Bestelandså og Fjellskarå til Farå og Brokke kraftverk, og at Otra Kraft DA gis konsesjon til erverv av fall og bygging av Skarg karftverk på de vilkår som er gjort rede for i St.prp. nr. 73 (2001-2002).

III

I vilkåra for tillatelse etter vassdragsreguleringsloven for Otteraaens Brukseierforening til å regulere Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget skal pkt. 11 (Terskler mv.) andre ledd første punktum skal lyde:

Konsesjonæren pålegges å avsette 20 mill. kroner til et eget fond til undersøkelser og tiltak for å redusere begroing og forsuring i Otravassdraget.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 12. februar 2003