Dokument nr. 8:144 (2001-2002). Anmodning om departementenes vurdering

Det vises til brev fra fungerende leder i utenrikskomiteen Inge Lønning av 23. oktober 2002, til utenriksminister Petersen og statsrådene Frafjord Johnson og Brende, hvor det bes om departementenes vurdering av Dok. nr 8:144 (2001-2002). Brevet besvares av utenriksministeren på vegne av de tre statsråder.

Avskoging er et alvorlig internasjonalt problem. Det er derfor behov for tiltak som kan stanse avskoging og fremme bærekraftig skogforvaltning. I dag er ulovlig hogst et stort problem i mange land. Dette øker avskogingsraten, utarmer det biologiske mangfoldet og fratar myndighetene inntekter fra virksomheten. Internasjonalt er det enighet om behovet for tiltak for å sikre bærekraftig uttak av trevirke, styrke nasjonal håndhevelse av lover og regler knyttet til skogsektoren og hindre ulovlig internasjonal handel med skogprodukter.

En stor del av verdens skogområder ligger i den tredje verden. Den fattige delen av verden kan ikke ta hele belastningen med å opprettholde et biologisk mangfold og en forsikring mot klimaendringer. Et viktig bidrag fra Norge og andre industriland som tar trusselen om avskoging alvorlig er bistand for å fremme en bærekraftig ressursforvaltning i berørte utviklingsland. Et eksempel er intensjonsavtalen mellom Indonesia og Norge, der en viktig målsetting er å få slutt på import av ulovlig hogd tømmer fra Indonesia.

Forslaget i Dok. nr 8:144 (2001-2002) kan deles i to hovedkomponenter:

(i) tiltak for å hindre omsetning av tømmer og trevirke som er basert på ulovlig hogst.

(ii) tiltak som fremmer omsetning basert på bærekraftig skogbruk, hvor frivillige merkeordninger spiller en sentral rolle.

Når det gjelder det første punktet blir hovedutfordringen å definere ulovlig hogst, samt hvordan lovlig hogst skal dokumenteres. De fleste relevante land har nasjonal skoglovgivning som definerer lovlig hogst. Slike nasjonale definisjoner kan danne grunnlag for arbeidet med å finne felles definisjoner.

Tiltak som iverksettes fra norsk side må være i tråd med våre internasjonale forpliktelser på andre områder. I henhold til våre forpliktelser i GATT må et eventuelt omsetningsforbud, slik forslaget innebærer, gjelde for både norsk og importert tømmer. I følge GATT artikkel XI (1) er det forbud mot å nekte import av en vare, mens artikkel XX åpner for unntak dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Det innebærer bl.a. at tiltakene ikke blir anvendt på en måte som medfører vilkårlig eller uberettiget diskriminering mellom land hvor de samme forhold gjør seg gjeldende, eller at de ikke vil innebære skjulte restriksjoner for internasjonal handel. Regjeringen vil se nærmere på hvordan man kan få til effektive tiltak mot ulovlig hogd tømmer som samtidig er utformet slik at de er i samsvar med våre WTO-forpliktelser.

Når det gjelder det andre punktet, eksisterer det over 40 frivillige sertifiseringsordninger for tømmer. Arealet av sertifisert skog er økende, men det er også store og viktige skogarealer i verden som ikke omfattes av sertifiseringsordninger. Bare en meget liten andel av skogen i for eksempel Asia og Afrika er sertifisert. Norske krav til sertifisering vil kunne være en pådriver for sertifisering i land som har viktige eksport­markeder i Norge. På den annen side kan vi risikere å nekte import av tømmer og treprodukter også fra områder i land som har et regelverk for bærekraftig skogforvaltning.

Frivillige sertifiseringsordninger har en viktig funksjon når det gjelder å fremme omsetning av tømmer, trevirke og treprodukter som er basert på bærekraftig skogbruk. Sertifisering er viktig for å få frem tilstrekkelig informasjon om produktene. Regjeringen vil arbeide for at forbrukerne skal være i stand til å handle ut fra best mulig informasjon. Tilsvarende arbeider regjeringen for at statlige virksomheter aktivt skal ta miljøhensyn i sine innkjøpsrutiner.

Det finnes i dag ingen internasjonale mellomstatlige ordninger eller regelverk for å vurdere hvorvidt tømmer er basert på bærekraftig skogsforvaltning. Det eksisterer heller ingen internasjonal enighet om hva som er lovlig hogd tømmer. Statlige tiltak for omsetning av tømmer kan ikke baseres på vurderinger fra frivillige organisasjoner, men må ha grunnlag i internasjonale mellomstatlige ordninger. Dette er nødvendig for å sikre at kriteriene er ikke-diskriminerende, etterprøvbare og i samsvar med våre øvrige internasjonale forpliktelser.

Regjeringen vil på dette grunnlag arbeide aktivt for å finne multilaterale løsninger som sikrer lovlig og bærekraftig skogbruk globalt. Vi vil ta initiativ i FNs skogforum (UNFF), det utvidede arbeidsprogrammet for skog under Konvensjonen om biologisk mangfold, i FNs matvareorganisasjon (FAO), Den internasjonale organisasjonen for tropisk tømmer (ITTO), FNs miljøprogram UNEP og i de pågående forhandlingene i WTO.

Det foregår nå et betydelig arbeid innenfor EU når det gjelder sertifisering og mulighetene for forbud mot ulovlig hogst. Kommisjonen har varslet at den innen utgangen av 2002 vil legge frem en meddelelse for Rådet med anbefalinger om felles EU-tiltak mot import av ulovlig hogd tømmer. Når rapporten fra dette arbeidet foreligger, vil vi identifisere mulige norske tiltak, samt tiltak som bør inngå i et bredere europeisk samarbeid. Regjeringen vil om ønskelig informere utenrikskomiteen om resultatet av analysen. Regjeringen vil også ta initiativ til et nærmere samarbeid med EU for å identifisere konstruktive tiltak for å stanse ulovlig hogst av tømmer og fremme bærekraftig skogsdrift i alle deler av verden.