Tropisk regnskog er jordas viktigste ressursbase for biologisk mangfold. Tropisk regnskog dekker i dag 6 pst. av jordas overflate. 50-80 pst. av alle plante- og dyrearter i verden finnes i regnskogen. De genetiske ressursene i regnskogen er utgangspunktet for mange medisiner og vaksiner, og for utvikling av nye medikamenter.

Hvert år ødelegges over 150 000 km2 tropisk skog. Det tilsvarer halve Norges areal. I løpet av 1990-tallet forsvant 8 pst. av de tropiske skogsområdene i verden. Avskogingen er størst i Asia, der nesten 20 pst. av den tropiske skogen ble ødelagt mellom 1990 og 2000.

Uttaket av tropisk tømmer er i dag av en karakter og på et nivå som er langt utover det forsvarlige. Det bør derfor være et klart mål å redusere forbruket av tropisk trevirke. Kommersiell tømmerhogst er den viktigste årsaken til at regnskog og andre tropiske skoger ødelegges, og mye av hogsten er ulovlig.

En rekke produkter som finnes på markedet i Norge lages av ødelagt regnskog. Størst forbruk av tropisk trevirke finnes i byggevaresektoren. Parkett av den tropiske tresorten merbau er den klart dominerende enkeltvaren som lages av regnskogtømmer.

Ytterdører og garasjeporter utgjør den nest største varegruppen der det selges tropisk trevirke.

Blant andre byggevarer som lages av regnskogstømmer er kryssfiner, listverk, terrassegulv, kjøkkeninnredninger og baderomsutstyr. En rekke ulike treslag benyttes.

Uttaket av tropisk tømmer er preget av korrupsjon og ulovlig hogst. I de viktigste eksportlandene er andelen ulovlig hogst svært høy. 73 pst. av hogsten i Indonesia er ulovlig, det samme gjelder 80 pst. av hogsten i Brasil og 50 pst. av hogsten i Kamerun. I tillegg kommer at mye av den lovlige hogsten kan være like uforsvarlig og miljøødeleggende som den illegale.

Avskogning bidrar til å øke de globale utslippene av klimagassen karbondioksid (CO2). Bevaring og bærekraftig bruk av skog er en forutsetning for å klare å møte klimautfordringen. Behovet for dette understrekes også i FNs klimakonvensjon og Kyoto-avtalen.

Problemene knyttet til import av tropisk trevirke er så store at det er legitimt å stille krav til tømmeret som importeres. Hogsten ødelegger uerstattelige naturverdier, og tar livsgrunnlaget fra urfolk og andre folkegrupper som er avhengige av ressursene i skogen for å overleve.

Mangel på markeder og lav etterspørsel har vært et hovedproblem for de som forsøker å drive forsvarlig skogsdrift i tropiske områder, særlig fordi det har vært stor tilgang på uforsvarlig og delvis ulovlig hogd trevirke til en langt lavere pris. Ved å stille krav om sertifisering, økes incentivene for en overgang til en bærekraftig skogsforvaltning.

Det bør være importørene av trevirke sin oppgave å bevise at varene de selger er lovlig og forsvarlig hogd, og dette kan gjøres ved å stille krav om troverdig sertifisering av produktene.

For å oppnå dette må en skogsertifisering fokusere på produksjonen, det vil si uttaket og forvaltningen av skogressursene, og ikke kvaliteten på det eksporterte tømmeret eller de ferdige produktene. Det finnes internasjonale sertifiseringsordninger hvor kravene er basert på generell praksis og steds-spesifikk kunnskap om god skogsforvaltning. Kravene er som oftest mer omfattende enn lokale lover og regler.

Det finnes en internasjonal sertifiseringsordning for alle skogstyper med tilfredsstillende miljømessige og sosiale kriterier som heter Forest Stewardship Council (FSC). Kravene til sertifisering skal være en garanti for at trevirket hogges lovlig og på en forsvarlig måte, der det tas hensyn både til miljø og lokale folkegruppers rettigheter og interesser.

Flere kjøpere av trevirke og papir fra Norge stiller allerede krav om at produktene skal være miljøsertifiserte. Norske Skog ønsker for eksempel, så langt det er mulig, å basere all sin papirproduksjon på miljøsertifisert virke. Moelven har også valgt å miljøsertifisere sine produkter, og oppgir hard konkurranse på eksportmarkedene som begrunnelse for å velge sertifisering.

Et krav om miljøsertifisering av alt trevirke som importeres og omsettes i Norge vil angå vårt medlemsskap i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), fordi ut­­-vik­lingsland som trenger eksportmuligheter, kan oppleve våre miljøkrav som handelshindringer.

Det er av avgjørende betydning at myndighetene i sin konkrete utforming av et slikt tiltak er varsom, slik at man unngår å møte beskyldninger om at tiltaket vil utgjøre en diskriminerende handelshindring, men understreker at tiltaket bidrar til å redde biologisk mangfold og fremme en bærekraftig utvikling.

Forslaget lyder:

"Stortinget ber Regjeringen innføre krav om at alt tømmer, trevirke og alle treprodukter som skal omsettes i Norge må være basert på lovlig hogst innenfor rammen av økologisk og sosialt forsvarlig skogsdrift. Dette innebærer at trevirket må være sertifisert innenfor en troverdig sertifiseringsordning med absolutte og stedsspesifikke krav til uttaket av tømmer. Ordningen må være åpen for deltakelse fra alle relevante parter, kontrolleres av en uavhengig tredjepart, og ta relevante hensyn til biodiversitet, berørte urfolk og lokal gruppers rettigheter og interesser og være åpen for innsyn."

Det vises også til spørsmål fra utenrikskomiteen og svar fra utenriksministeren som er vedlagt.