Vedlegg 2: Brev fra Barne- og familiedepartementet v/statsråden til komiteen, datert 5. februar 2003
Jeg viser til brev fra komiteen datert 4. februar 2003 med to spørsmål; den økonomiske situasjonen for MST-tilbudet og hjelpetelefoner for barn.
Som tidligere påpekt er det bare i Troms, Sør-Trøndelag og Østfold fylkeskommune at det har vært stilt spørsmål ved finansieringen av MST.
I Troms var tilbudet fra begynnelsen samordnet i Barne- og ungdomstjenesten (BUT), som omfattet både det fylkeskommunale barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien. Etter at helseforetakene ble opprettet, vil MST likevel fortsatt få overføringer fra opptrappingsplanen for psykiatri. Teamet i Troms er i år også styrket med en terapeut.
I Sør-Trøndelag har psykiatrien trukket seg fra samarbeidet, men videre drift er likevel sikret i fylkeskommunens budsjett.
I 2001 ble det overført ca. 2,6 mill. til fra psykiatrimidlene til fylkeskommunalt barnevern. Av disse midlene ble det benyttet ca. 500 000,- til ett MST-team i 2001. Resten av psykiatrimidlene ble tildelt en barneverninstitusjon med klienter med omfattende behandlingsbehov.
I 2002 ble midlene fra psykiatrien trukket. Likevel utvidet Sør-Trøndelag med ytterligere ett MST-team. Kostnadene for hele MST-tilbudet var ca. 1 mill. kroner, som ble bevilget av fylkeskommunen.
Samme nivå videreføres i 2003.
Her ble det i 2001 overført ca. 3,5 mill. kroner til det fylkeskommunale barnevernet i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse. Disse midlene gikk ikke til MST alene, men var fordelt som følger;
– 1 skjermingsenhet (forsterket plass i barneverninstitusjon) i samarbeid mellom psykiatri og barnevern, ca. 300 000,- kroner
– Rus/forebyggende arbeid rus og barnevern, ca. 250 000,- kroner
– MST ca. 1 634 000,- kroner
– 4 stillinger til en barneverninstitusjon med klienter med behov for behandling, 1 400 000,- kroner.
Totalt ca. 3 584 000,- kroner.
I 2002 ble disse overføringene fra psykisk helsevern (psykiatrimidlene) redusert med 50 %. Fylkeskommunen videreførte likevel samtlige tilbud innenfor sine rammer.
I 2003 ble det ingen overføring fra psykiatrien - samtlige tiltak som nevnt over ble likevel videreført (bortsett fra forebyggende russtilling). MST-teamet ble i tillegg utvidet med en terapeut. Tiltakene som i utgangspunktet ble dekket opp fra psykiatrien har ikke blitt avsluttet, men videreført og forsterket.
Som tidligere påpekt vil staten sikre drift av regionale MST-team i en eventuell ny forvaltningsmodell.
Når det gjelder hjelpekanaler for barn og unge, eksisterer i dag følgende tilbud:
www.barneombudet.no. Disse nettsidene gir informasjon om barneombudets virksomhet og rolle i forhold til barn og unge mellom 0 og 18 år. Barneombudet har også telefontjeneste og nettsted "Klar Melding" hvor barn og unge kan komme med meninger, synspunkter og spørsmål om rettigheter.
Norges Røde kors driver barn og unges kontakttelefon i 18 fylker. Barn og unge kan ringe gratis, anonymt og uten registrering av telefonnummer. Telefonen besvares av erfarne voksne som kan bistå med råd og veiledning.
Homofiles Ungdomstelefon er drevet av Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH). Foreningen har også en e-posttjeneste hvor man kan stille anonyme spørsmål.
Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) har en informasjonstelefon som betjenes av kvinner med personlig erfaring med spiseforstyrrelser.
Rådgivning om Spiseforstyrrelser (ROS) har en nettside hvor man kan få besvart spørsmål som kan stilles anonymt.
Kirkens SOS driver en døgnåpen krisetelefon for voksne og barn. De har også en e-posttjeneste hvor spørsmål blir behandlet konfidensielt og besvares innen 24 timer.
www.unghelse.no er en infobank som drives av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Ungdomsinformasjonen i Nordland. Tiltaket er avledet av Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort.
www.Klara-Klok.no er en nasjonal sperretjeneste på Internett som drives av Ungdomsinformasjonen i Nordland på oppdrag av bla. Statens Helsetilsyn. Tjenesten har knyttet til seg fagpersoner som helsesøstre, leger, psykologer, jordmor, prest, sykepleier og personell fra familievernkontor. Disse bistår med faglige råd innen temaene helse, forhold og familier, rusmidler og seksualitet. Spørretjenesten ble opprettet i mars 2000. Det ser særlig ut til at gutter oppsøker denne type tjeneste fremfor de tradisjonelle helsetjenestene i kommunene (Engfeldt 2002).
VIP-prosjektet, forankret på Blakstad sykehus, retter seg mot elever i den videregående skole. Prosjektet gir veiledning og informasjon om psykiske lidelser som elevene skal bearbeide videre.
På bakgrunn av at det allerede finnes mange tilbud av denne typen, er departementet i tvil om det er behov for ytterligere hjelpekanaler for barn og ungdom. Barneombudet har pekt på at både ungdom og mindre barn kan ha behov for direkte og lett tilgjengelige kanaler inn til spesialisert hjelp. Berørte departement vil derfor vurdere om f eks en nødtelefon for barn og unge i akutte situasjoner kan være et egnet tiltak.
For øvrig vil jeg peke på at videreutvikling av ulike nettjenester kan bidra til å øke tilgjengeligheten og kvaliteten på hjelpetjenester for barn og unge.