Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ragna Flotve, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til korrespondanse mellom Kommunal- og regionaldepartementet og komiteen når det gjelder utlendingsforvaltningens og andre myndigheters praksis i forbindelse med utstedelse av reisebevis.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at enkeltsaker kan bidra til å belyse viktige politiske utfordringer. Påstander i media om saksbehandlingen i en konkret utlendingssak, den såkalte Mullah Krekar-saken, kunne gi inntrykk av en saksbehandling som ikke var tilfredsstillende. Flertallet fant det på denne bakgrunn nødvendig å undersøke denne saken nærmere. Flertallet har tillit til at forvaltningen og rettssystemet er i stand til å håndtere den konkrete saken.
Flertallet mener samtidig at en av de problemstillingene denne saken har reist, kan fortjene en grundigere politisk behandling. Det er etter flertallets syn opplagt at saker der personer som har fått beskyttelse i Norge, midlertidig reiser tilbake til landet de har flyktet fra, må behandles individuelt. Samtidig fremstår det som om vi her har å gjøre med en problematikk som fortjener å belyses i større bredde, og der det kan tenkes at en ennå ikke har funnet alle de grepene som trengs for å møte disse situasjonene. Dersom det kan fremstå som om kontrollen på dette området ikke er god nok, kan det være egnet til å svekke tilliten til utlendingsforvaltningen, og det vil også bidra til unødig mistenkeliggjøring i de tilfeller der det kan være helt legitimt å besøke det landet en har flyktet fra. Flertallet vil samtidig understreke at en praksis hvor asylsøkere fritt kan reise på ferie eller liknende til hjemlandet, vil kunne bidra til å undergrave asylinstituttet og komme i strid med alminnelig rettsoppfatning. Flertallet viser i denne sammenheng til at statsråden har signalisert en gjennomgang av lovverket, herunder en vurdering av nødvendigheten av å utvide politiets fullmakter for å sikre at dette ikke skjer. På denne bakgrunn vil derfor flertallet be Regjeringen om å på en egnet måte komme tilbake til Stortinget med en bredere belysning av denne problemstillingen.
På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak for Stortinget som belyser problematikken knyttet til reiser tilbake til det landet en har flyktet fra."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de foreliggende dokumenter og konstaterer at sider ved den aktuelle sak reiser spørsmål av prinsipiell karakter.
Disse medlemmer har særlig merket seg departementets uttalelse om at "vurderingen av om en asylstatus skal tilbakekalles på grunn av at utlendingen har reist til hjemlandet, må bero på en konkret vurdering". Disse medlemmer er av den oppfatning at opphold i det land man har flyktet fra, er en indikasjon på at behovet for beskyttelse i Norge ikke er reelt. En praksis som åpner for at asylanter kan reise på ferie eller lignende til hjemlandet, vil bidra til å undergrave asylinstituttet og lett komme i strid med folks alminnelige rettsoppfatning.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre at regelverket er i samsvar med intensjonene og eventuelt fremme forslag til lovendring hvor hovedregelen må være at opphold i hjemlandet fører til tilbakekall av asylstatus."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det uforståelig og uakseptabelt at personer som har fått asyl i Norge reiser frem og tilbake fra det området som de tidligere har flyktet fra. De opplysninger som har fremkommet i den såkalte "Mullah Krekar-saken" og andre oppslag i pressen om at personer som har blitt innvilget opphold i Norge på grunn av forfølgelse i hjemlandet, reiser tilbake på ferie til sitt hjemland, bidrar kun til å undergrave asylinstituttets stilling som et viktig redskap for å verne de som virkelig er forfulgt. Av de oppslag som har vært om dette temaet i pressen, er det åpenbart at asylinstituttet blir betydelig misbrukt av personer som ikke har et beskyttelsesbehov. Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringen og utlendingsmyndighetene har håndtert denne saken på en bemerkelsesmessig svak måte og at det nå er et betydelig behov for at det ryddes opp i det regelverk som regulerer utlendingers opphold i Norge. Disse medlemmer viser til en rekke uttalelser fra Kripos-sjef Arne Huuse i media i den senere tid hvor han påpeker at asylsøkere reiser på besøk til sine hjemland i et forholdsvis stort omfang. Disse medlemmer har tillit til at de opplysninger som Kripos-sjefen kommer med er riktige. Det vises også i denne sammenheng til uttalelser fra kommunal- og regionalminister Erna Solberg i Aftenposten mandag 3. februar 2003, hvor hun også reagerer på disse opplysningene. Disse medlemmer er av den oppfatning at dersom det fremkommer at en asylsøker har vært på besøk i sitt hjemland på ferie, så skal vedkommende umiddelbart miste sin oppholdstillatelse i Norge. Personer som reiser på ferie til det land som de tidligere har ment seg forfulgt i, har ikke behov for opphold i Norge. Det må også etableres rutiner ved fornyelse av reisebevis for utlendinger slik at det automatisk sjekkes hos politiet om det er noe ved personen som bør hindre utstedelse av nytt reisebevis.
Disse medlemmer vil støtte flertallets forslag.