Komiteen rettet 10. oktober 2002 en henvendelse til kommunalminister Erna Solberg. (Vedlegg 1.) I brevet ba komiteen opplyst om det var riktig at det forelå opplysninger om at Krekar periodevis hadde oppholdt seg i hjemlandet i løpet av de årene han hadde opphold i Norge samt bakgrunnen for at man eventuelt valgte ikke å gjøre noe verken tidligere eller under Krekars Norgesbesøk i august 2002. Det ble videre reist spørsmål om, og i tilfelle fra hvilket tidspunkt, norske myndigheter hadde hatt informasjon om Krekars status som geriljaleder og at han på dette grunnlag hadde oppholdt seg i Irak. Komiteen stilte samtidig spørsmål om det medførte riktighet at Mullah Krekar og hans bror hadde mottatt offentlig støtte til sin organisasjon "Islamsk visjon i Norge", hvor meget de i tilfelle hadde mottatt, hvilke kriterier som var lagt til grunn for bevilgningen og om man hadde mottatt regnskap for beløpet. Endelig reiste komiteen spørsmål om norske myndigheter fulgte opp saken i forhold til andre involverte land som for eksempel USA.

I sitt svarbrev av 17. oktober 2002 (vedlegg 2) opplyser kommunal- og regionalministeren at svar på spørsmålene var utformet i samråd med justisministeren, kultur- og kirkeministeren og utenriksministeren. Innledningsvis bemerker kommunal- og regionalministeren at Mullah Krekars forhold er til vurdering hos utlendingsmyndighetene og i politiet. Det blir opplyst at saken befinner seg på et foreløpig stadium og at det ennå ikke er tatt stilling til om det skal treffes vedtak etter utlendingsloven.

Statsråden uttaler videre:

"Når det gjelder politiets behandling, så er det tale om en etterforskning, uavhengig av utlendingssaken. Etterforskning av enkeltsaker hører under påtale­myndigheten, som ikke rapporterer til departementene eller andre deler av sentralforvaltningen om sin behandling av slike saker. Jeg har i denne sammenheng fått opplyst at ytterligere informasjon om etterforskningssaken ikke kan gis på det nåværende tidspunkt, idet det er påtalemyndighetens oppfatning at dette vil kunne skade etterforskningen og forholdet til fremmede stater. Det vises til straffeprosesslovens regler om dette (§ 242)."

Når det gjelder spørsmålet om opphold i hjemlandet, uttaler statsråden at hun har fått opplyst fra Utlendingsdirektoratet at man der ikke var kjent med at vedkommende oppholdt seg i Norge i sommer. Krekars norske reisebevis ble imidlertid fornyet ved Oslos politidistrikt 2. august 2002. Oslo politidistrikt har opplyst at det kreves personlig oppmøte ved fornyelse, og at det i denne forbindelse ikke forelå indikasjoner på at det ikke kunne foretas en vanlig fornyelse av reisedokumentet.

Det fremgår at Krekar ble stoppet i grensekontrollen på Fornebu i 1993. Han kom fra Syria, hvor han hadde oppholdt seg i ni måneder. Han fremla da foruten sitt norske reisebevis, et ID-kort fra "The Third World Development Organization" utstedt i 1992 i Nord-Irak med stempel fra organisasjonens hovedkontor i Canada.

I september 1994 fremmet Krekar søknad om bosettingstillatelse. Han ga i den forbindelse en reiseoversikt hvor det fremgikk at han hadde foretatt mange og hyppige reiser, også til Tyrkia og Iran. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger, avslo Utlendingsdirektoratet 9. januar 1995 søknaden om bosettingstillatelse. Krekar ble videre forhåndsvarslet om tilbakekall av asylstatus. Det fremgår:

"Dersom en person som innehar asylstatus foretar reiser til hjemlandet, kan det danne grunnlag for tilbakekall av asylstatus."

Det blir videre opplyst at Krekar i mai 1995 ga tilsvar til forhåndsvarselet samt en ny reiseoversikt. Utlendingsdirektoratet opplyser at man ikke hadde sikre holdepunkter for å påstå at han hadde vært i sitt hjemland. Blant annet var det på vurderingstidspunktet ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at det utstedte ID-kortet var et tilstrekkelig bevis for at han hadde vært i hjemlandet. Saken om tilbakekall ble henlagt 15. april 1996.

Når det gjelder spørsmålet om Krekars eventuelle deltakelse i forhold til militære organisasjoner, blir det vist til den pågående etterforskningen.

Når det gjelder statstilskuddet, blir det vist til lov om trudomssamfunn §19. Ifølge opplysninger fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus stiftet Mullah Krekar trossamfunnet Islamsk Visjon i 1994. Trossamfunnet mottok statstilskudd for årene 1997-99. Fra Oslo kommune mottok Islamsk Visjon tilskudd i 1999 og 2000. Det fremgår at fylkesmannen mottok regnskapsoversikt og årsrapport i henhold til lov om trossamfunn, for årene 1997, 1998 og 1999. Fylkesmannen fant ikke å kunne innvilge statstilskudd til Islamsk Visjon for 2000, fordi det fremgikk av årsrapporten fra 1999 at det ikke hadde hatt utgifter til religiøs aktivitet. Fylkesmannen fattet 5. juni 2002 vedtak om at Islamsk Visjon i Norge slettes som trossamfunn. Innestående saldo på Islamsk Visjon i Norges konto er overført Fylkesmannens konto.

Når det gjelder spørsmålet om norske myndigheters forhold til andre involverte land, fremgår det:

"Berørte utenlandske myndigheter er, på forespørsel blitt orientert om utlendingssaken i Norge. Nederlandske myndigheter er gitt en redegjørelse hva gjelder saksgang generelt og status, idet vedkommende for tiden er varetektsfengslet i Nederland i anledning en jordansk utleveringsbegjæring."

I brev av 5. november 2002 ba komiteen om ytterligere forklaring på hvorfor Mullah Krekars reisebevis ble fornyet 2. august 2002. (Vedlegg 3.)

Komiteen ba også opplyst om norske myndigheter var gjort kjent med at andre lands myndigheter søkte Mullah Krekar, og i tilfelle hvilke land som ønsket Krekar utlevert.

I svarbrev datert 19. november 2002 (vedlegg 4), som er utarbeidet i samråd med justisministeren, redegjør kommunal- og regionalminister Erna Solberg for rutinene ved fornyelse av reisebevis. Det vises blant annet til saksbehandlingssystemet FREMKON, hvor registerinformasjonen oppdateres løpende. Det fremgår:

"Det er opplyst fra Oslo politidistrikt at det ikke var noe i FREMKON som kunne indikere at vedkommende skulle undergis noen særskilt behandling for så vidt angår fornyelse av reisedokumentet. Passet var gyldig til november 2002, og det er ikke uvanlig med tidlige forlengelser, idet noen land krever at pass skal være gyldig i 6 måneder for å utstede visum."

Det blir videre redegjort for at Norges ambassade i Jordan 29. september 2002 mottok en utleveringsbegjæring (Extradition request) fra Jordan vedrørende Mullah Krekar. Begjæringen knyttet seg til en narkotikasak. Da Mullah Krekar på dette tidspunkt ikke befant seg i Norge, ble Jordan, via diplomatiske kanaler, orientert om at begjæringen ikke kunne realitetsbehandles og derfor måtte stilles i bero.

I brev av 10. desember 2002 fremmet komiteen 8 oppfølgende spørsmål til statsråd Erna Solberg. (Vedlegg 5.) De 5 første spørsmålene omhandlet FREMKON-registeret. I spørsmål 6 ba komiteen om å få oversendt en kopi av utleveringsbegjæringen som Norges ambassade i Jordan mottok 29. september 2002. Komiteen ba videre om en redegjørelse for hvilke rutiner som i dag finnes for å kontrollere/holde oversikt over om personer som innehar asylstatus foretar reiser til hjemlandet, og om det finnes rutiner for oppfølging av denne typen opplysninger. Komiteen ba avslutningsvis departementet redegjøre for hvordan denne regelen skal forstås.

I svarbrev av 20. desember 2002 fra kommunal- og regionalminister Erna Solberg (vedlegg 6) blir det grundig redegjort for hva slags opplysninger som finnes i FREMKON-registeret. Som vedlegg følger Datatilsynets konsesjon for FREMKON av 6. februar 1996 samt Rundskriv UDI 93 - 40 JURA av 5. oktober 1993 vedr. begrensninger i registrering av data i FREMKON. I svaret fra statsråden blir det blant annet informert om hvem som har anledning til å skrive inn opplysninger i registeret. Det fremgår:

"De aller fleste saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og politiet har tilgang til å skrive inn opplysninger i Fremkon-registeret. I tillegg har de som arbeider med registrering, for eksempel forværelset og arkivet i de samme etatene slik tilgang. Enkelte ansatte i Kommunal- og regionaldepartementet har også tilgang til å registrere opplysninger i registeret, siden departementet behandler klagesaker etter statsborgerloven."

Når det gjelder spørsmål om mistanke om kriminelle forhold kan føres inn, selv om det ikke foreligger noen anmeldelse, fremgår det:

"Fremkon-registeret er et forvaltningsregister. Registrering av straffbare forhold skal ikke forekomme, verken ved henvisning til en anmeldelse, straffedom, beskrivelse av straffbart forhold eller ved bruk av merknader som "straffet" eller lignende. Dersom en utlending er ut- eller bortvist på grunn av straffbare forhold er det imidlertid indirekte mulig å lese at et straffbart forhold har funnet sted."

Når det gjelder spørsmålet om å få oversendt en kopi av utleveringsbegjæringen Norges ambassade i Jordan mottok 29. september 2002, fremgår det at spørsmålet er forelagt Justisdepartementet, som i brev av 17. desember 2002 uttaler:

"Kontroll- og konstitusjonskomiteen bes gjort oppmerksom på at jordanske myndigheter har bedt om at begjæringen behandles strengt fortrolig. Av hensyn til Norges deltagelse i internasjonalt samarbeid innenfor strafferett og terrorbekjempelse er det viktig at informasjonen som mottas fra andre land i denne type saker behandles i samsvar med de uttalte forutsetninger fra vedkommende land. Saken er derfor gradert strengt fortrolig og håndtert i samsvar med denne graderingen. For øvrig har norske myndigheter tatt hensyn til ønsket om ikke å skade håndteringen av den iverksatte utleveringsprosedyre i Nederland, idet Nederland selv ikke har gitt innsyn i dokumentene i saken.

På denne bakgrunn bes Kontroll- og konstitusjonskomiteen opplyse om de fastholder anmodningen om å få utleveringsbegjæringen oversendt."

Når det gjelder komiteens spørsmål om hvorvidt det kan danne grunnlag for tilbakekall av asylstatus dersom en person som innehar asylstatus foretar reiser til utlandet, uttaler statsråden:

"Personer som har fått asylstatus i Norge gis som hovedregel også reisebevis dersom de har søkt om det. Reisebeviset gir vanligvis utlendingen anledning til å reise til alle land utenfor Norge, med unntak av hjemlandet, eventuelt andre spesielt unntatte land. I forbindelse med fornyelse av flyktningens oppholds- og arbeidstillatelse forutsettes at vilkårene for tillatelsen fortsatt er oppfylt. Dette gjelder også ved fornyelse av reisebeviset. Utlendingsmyndighetene gjennomgår opplysningene i reisebeviset om flyktningens reisevirksomhet. Dersom det gjennom stempler i reisebeviset eller på annen måte fremkommer at flyktningen har oppholdt seg i hjemlandet, vil Utlendingsdirektoratet rutinemessig vurdere om asylstatus skal tilbakekalles.

Det er ikke alltid mulig for utlendingsmyndighetene å bringe på det rene hvorvidt en utlending har vært i hjemlandet eller ikke. Utlendingsmyndighetene er derfor avhengig av at det fremlegges opplysninger fra grensemyndighetene eller andre som bekrefter at flyktningen har vært i hjemlandet. Av særlig betydning i denne forbindelse vil være politiets tilførselsveier til Norge. Her vil mulighetene for å ta beslag i reisedokumenter kunne medvirke til at reisevirksomheten til hjemlandet blir avslørt.

Dersom utlendingsmyndighetene mottar opplysninger om at personer som har asylstatus i Norge har reist til sitt hjemland, vil slike opplysninger alltid bli nøye vurdert. Av sentral betydning for mulig oppfølging er på hvilken måte opplysningene kan dokumenteres. Dersom opplysningene anses holdbare vil dette rutinemessig medføre at flyktningen blir varslet om at innvilget asyl vurderes kalt tilbake, eventuelt at dette følges opp med nødvendige forvaltningsvedtak."

Statsråden gjør avslutningsvis rede for at en asylstatus kan tilbakekalles i henhold til utlendingsloven § 18 annet ledd når "flyktningen ikke lenger går inn under flyktningedefinisjonen, jf. § 16, eller det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler". Det fremgår at vurderingen av om en asylstatus skal tilbakekalles på grunn av at utlendingen har reist til hjemlandet, må bero på en konkret vurdering. Statsråden uttaler:

"I enkelte saker vil reisen være en indikasjon på at utlendingen ikke lenger har noe å frykte i det landet det er søkt beskyttelse fra. I andre tilfeller vil en reise til hjemlandet ikke innebære tilsvarende indikasjon. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom en utlending reiser til hjemlandet for å besøke et sykt familiemedlem, og selv velger å ta den risikoen dette innebærer. Som regel vil det da foreligge en søknad for utlendingsmyndighetene hvor det bes om at slik reise tillates uten at dette får betydning for asylstatusen. I forbindelse med arbeidet med tilbakevending av flyktninger, kan det også tenkes at en utlending gis anledning til å reise til hjemlandet uten å miste asylstatusen."