Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ragna Flotve og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til Dokument nr. 3: 8 (2001-2002) om Riksrevisjonens undersøkelse av UDIs saksbehandling i utlendingssaker, statlige asylmottak og måloppnåelse for integreringstilskuddet. Komiteen vil innledningsvis vise til den korrespondanse mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Riksrevisjonen som viser at Riksrevisjonens merknader i seg selv kan ha virket positivt for å gjøre noe med de områdene hvor Riksrevisjonen har påpekt mangler og kommet med konkrete anbefalinger til oppfølging, jamfør statsrådens kommentar i brev til komiteen av 18. november 2002 som følger vedlagt innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil også påpeke at UDI i den perioden som er undersøkt i rapporten var under sterk kritikk fra flere hold. Flertallet er kjent med at det er skjedd store endringer i UDI både i den undersøkte perioden, og etter at rapporten ble utarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i denne perioden også er gjort flere tiltak i departementet for å sikre en bedre etatsstyring. Disse medlemmer ser at det vil ta noe tid før man har alle systemer på plass som sikrer effektiv drift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at saksbehandlingstiden i UDI fortsatt er lang. Disse medlemmer vil her vise til svarbrev fra kommunalministeren 10. januar 2003 som viser at behandlingstidsmålet på 8 uker i asylsaker i 2002 ikke er nådd, da behandlingstiden i UDI i 2002 var på 3-4 måneder. Disse medlemmer er bekymret over at saksbehandlingstiden har økt fra 2001 til 2002, dette til tross for at det i svarbrev fra departementet 24. april 2002 heter at saksbehandlingstiden ved alle former for saker er betydelig redusert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over at saksbehandlingstiden har økt fra 2001 til 2002 i en overgangsperiode. Dette skyldes bl.a. nedarbeidelse av restanser. Disse medlemmer registrerer at saksbehandlingstiden i europeisk sammenheng er forholdsvis kort. Disse medlemmer viser også til at saksbehandlingstiden i ordinære saker enten er stabil eller redusert, tross et økt antall saker til behandling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil i denne forbindelse vise til Riksrevisjonens bekymring om at gjentatte organisasjonsendringer og andre tiltak i UDI så langt ikke har ført til vesentlige forbedringer, se Riksrevisjonens svarbrev i brev fra Kommunal- og regionaldepartementet 24. april 2002. Flertallet er kjent med at det nå er lagt opp til systemer som gir hurtigere saksbehandling som også skal tilpasses den enkelte søker, og forutsetter at Kommunal- og regionaldepartementet følger opp Riksrevisjonens påpekning om viktigheten av å få på plass et etatsstyringssystem med konsistent resultatrapportering.

Flertallet har merket seg at behandlingstiden for enslige mindreårige asylsøkere er i overkant av 5 måneder fra søknadsdato, og at Regjeringen mener behandlingstiden kan øke i 2003 som følge av innføring av aldersundersøkelser og oppsporing av omsorgspersoner i hjemlandet, jf. svarbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 10. januar 2003 som følger vedlagt innstillingen. Dette er mindreårige personer som hurtigst mulig må få avklart sin søknad slik at opphold i mottak blir kortest mulig. Flertallet mener det er viktig at kravet til saksbehandlingstid i asylsaker etterstrebes spesielt for denne gruppen asylsøkere.

Komiteen vil samtidig peke på viktigheten av tiltak for aldersfastsettelse, blant annet for å kunne sikre gode tilbud til gruppen under 18 år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er også kjent med at UDI nå har etablert et nytt system for asylsøkere, hvor en har differensiert saksbehandlingen etter 3 kategorier.

Flertallet har merket seg at dette er et tiltak som kan redusere saksbehandlingstiden og kan medføre økt kapasitet for dem som faktisk har behov for beskyttelse. Flertallet vil her fremheve at kortere saksbehandlingstid og den differensierte asylbehandlingen ikke må gå ut over den enkelte asylsøkers rettssikkerhet.

Flertallet vil påpeke at livet i mottak kan være en vanskelig situasjon for den enkelte asylsøker. Flertallet er kjent med at UDI har utarbeidet et nytt driftreglement som skal gjelde fra 1. januar 2003, for ordinære mottak og mottak med øremerkede plasser for enslige mindreårige asylsøkere, og herunder vurdert Riksrevisjonens oppfordring om krav i forbindelse med bemanning av mottakene. Flertallet er likevel bekymret for tilbudet til dem som av ulike årsaker blir værende lenge i mottakene.

Flertallet er kjent med at UDI i perioden 1995-2001, var relativt langt unna å nå målsetningen når det gjelder bosetting av flyktninger for alle grupper. Flertallet er også kjent med at en ny bosettingsordning ble innført 1. januar 2002, men at denne ordningen alene ikke har medført at man når målsettingen om at alle flyktninger skal bosettes innen 6 måneder etter at de har fått opphold, og at enslige mindreårige må bosettes før det har gått 3 måneder. Flertallet merker seg at Regjeringen fortsatt vurderer tiltak som kan bidra til at målsettingen nåes og at dette gis høy prioritet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at man fortsatt er langt unna måloppnåelse når det gjelder bosetting. Boliger, særlig for enslige, er fortsatt en flaskehals. Disse medlemmer ser derfor at dette vil være et naturlig område å sette inn tiltak på.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,merker seg at Regjeringen i sitt svarbrev til komiteen av 10. januar 2003 uttaler at man vil følge arbeidet for å sikre raskere bosetting nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Riksrevisjonens undersøkelse viser at UDIs saksbehandling på mange måter ikke fungerer tilfredsstillende og at det er et stort forbedringspotensial før direktoratet fungerer tilfredsstillende. Undersøkelsen viser også at det er iverksatt en rekke tiltak i UDI som har som formål å forbedre saksbehandlingsrutinene og få saksbehandlingstiden ned.

Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at det ikke er riktig å gi UDI all skyld for lang saksbehandlingstid. Etter disse medlemmers oppfatning har mottaksapparatet sviktet fordi det føres en snillistisk innvandringspolitikk som medfører store tilstrømninger av asylsøkere. Norske myndigheter har ikke gjort et tilstrekkelig arbeid i forhold til å gi signaler i utlandet om at Norge er et ikke-innvandringsland. I 1997 kom det 2 271 asylsøkere til landet og i 2002 var det forventet et antall på ca. 18 000. En slik formidabel økning i løpet av kort tid medfører selvfølgelig en sprengning av mottakskapasiteten. Disse medlemmer viser til at dersom Fremskrittspartiets innvandringspolitikk hadde vært innført, ville det ha vært et betydelig antall færre asylsøkere, og det ville derfor heller ikke ha vært behov for store ressurser til å behandle slike søknader. Mottaksapparatet ville også ha kunnet gjennomføre sin oppgave. En undersøkelse gjennomført i 2002 viser at Norge ligger på andreplass i Europa når det gjelder innvandring i forhold til folketallet. Dersom en slik masseinnvandring fortsetter, vil problemene i mottaksapparatet fortsette, og UDI vil derfor fortsatt være under et betydelig press. Dessverre ser det ut som om de andre partiene på Stortinget ikke har tatt dette alvoret innover seg og derfor ikke ønsker å stanse den store tilstrømningen av asylsøkere. Disse medlemmer viser til at forsøket med å informere om norske asylmottak, bl.a. i Bulgaria, har hatt en positiv effekt og redusert innvandringen fra de land hvor slike tiltak er gjennomført. Disse medlemmer er også av den oppfatning at asylsøkere som kommer fra land hvor det er åpenbart at de ikke er utsatt for forfølgelse av politiske årsaker må utvises på grensen og umiddelbart sendes tilbake dit de kommer fra. Nyankomne asylsøkere må også sendes tilbake til de transittland som de har benyttet, da asyl skal søkes i det første land som man kommer til.

Disse medlemmer ser at det er behov for en betydelig forbedring i UDIs saksbehandling og saks­behandlingstid. Riksrevisjonens undersøkelse har bekreftet de antakelser som disse medlemmer har hatt over lang tid. Disse medlemmer viser til at UDI er langt ifra å oppfylle de mål og krav som er satt for virksomheten. Med den tilstrømningen av asylsøkere som vi i dag opplever, er ikke UDIs produksjonsmål realistiske dersom det ikke innføres betydelige forenklinger i saksbehandlingen og at antallet søknader begrenses kraftig.

Disse medlemmer viser også til at Riksrevisjonen har konkludert med at det er mangler i driften av asylmottakene. Blant annet fremkommer det at Samarbeidsrådet i asylmottakene ikke fungerer etter intensjonene. Disse medlemmer finner det kritisk at beboerne i asylmottakene ikke deltar aktivt i aktiviteter på mottaket eller deltar aktivt i driften av mottaket. Dette vil vanskeliggjøre en eventuell senere integrering i det norske samfunnet. Det er av avgjørende betydning at nyankomne asylsøkere raskt lærer at man i det norske samfunnet må ta ansvar for sin egen hverdag. Disse medlemmer viser også til at undersøkelsen viser at det er et problem med beboere som begår kriminelle handlinger, er voldelige eller har psykiske problemer. Disse medlemmer er kjent med at dette fører til uheldige situasjoner i mange norske lokalsamfunn.

Disse medlemmer registrerer at Kommunal- og regionaldepartementet er enig i de fleste av de vurderinger som fremkommer av Riksrevisjonens undersøkelse. Disse medlemmer forventer derfor at det raskt blir iverksatt tiltak som kan avbøte situasjonen.

Disse medlemmer er kjent med at Stortinget i den nærmeste fremtid skal få seg forelagt en evaluering om utlendingsforvaltningens organisering. Dette vil være et riktig tidspunkt til å vedta påkrevde endringstiltak.