Vedlegg 2: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 10. januar 2003
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Dokument 3:8 (2001-2002) Riksrevisjonens undersøkelse av UDIs saksbehandling i utlendingssaker, statlige asylmottak og måloppnåelsen for integreringstilskuddet. Nedenfor følger mitt svar på komiteens spørsmål. Kopi av svaret sendes også til de berørte fagkomiteene.
1. Målet for 2002 er at 100 pst. av asylsakene skal behandles innen 12 uker. Hvordan ligger UDI an i forhold til denne målsetting?
Kravet til saksbehandlingstid i asylsaker i 2002 var 8 uker etter at saken er mottatt i UDI. Målet ble ikke nådd i løpet av 2002. Gjennomsnittlig alder på asylsaker til behandling i UDI var pr. 01.12.02 litt i overkant av 7 måneder fra søknad ble fremmet. Dette baserer seg på manuelle tellinger. Erfaringsmessig mottar UDI sakene fra politiet i snitt først 3-4 måneder etter at søknaden er fremmet. Det betyr at behandlingstiden i UDI også er 3-4 måneder. Nevnte oversendelsestid fra politiet til UDI har dels oppstått som følge av kapasitetsproblemer i politiet og dels at saker ligger i påvente av svar fra land som er tilknyttet Dublinkonvensjonen. Når det gjelder registreringsproblematikken er det iverksatt strakstiltak for å redusere oversendelsestiden.
Den gjennomsnittlige alderen på asylsaker i UDI reduseres fra måned til måned. Direktoratet arbeider for at mål om 2 ukers gjennomsnittlig behandlingstid og 4 ukers total behandlingstid i UDI i antatt grunnløse saker, 8 ukers behandlingstid i antatt begrunnede saker og 12 ukers behandlingstid i de øvrige sakene, skal nås i løpet av første halvår i 2003. Videre igangsetter UDI behandling av søknader fra enslige mindreårige asylsøkere og andre prioriterte grupper, for eksempel der det er mistanke om kriminalitet, umiddelbart etter at sakene er innkommet direktoratet.
I 2002 ble antallet asylvedtak økt med ca. 25 pst. i forhold til resultatet i 2001, men saksbehandlingstiden var lengre i 2002 enn i 2001. Dette skyldes bl.a. en nedgang i antallet antatt grunnløse asylsaker. Disse sakene er mindre tidkrevende å behandle enn mer kompliserte asylsaker. Antall vedtak, både i asylsaker og i andre type saker, har økt mer enn økningen i bevilgningen skulle tilsi, slik at UDI har hatt en produktivitetsøkning. Produktivitetsøkningen var imidlertid lavere enn forutsatt i tildelingsbrevet.
2. Behandlingstiden for alle typer saker har økt fra 1996-2001. Samtidig oppgir KRD at UDI har de ressursene de har bedt om. Hva er gjort for å skaffe UDI planleggingsverktøy som kan gjøre etaten i stand til å beregne det reelle behovet for ressurser?
KRD har gitt pålegg om at UDI må kunne dokumentere produktivitet på sin oppgaveløsning. UDI er nå i ferd med å sluttføre forhandlinger om anskaffelse/utvikling av et ledelsesinformasjonssystem hvor et sentralt element er innføring av tidsregistrering. Dette vil muliggjøre relativt presise produktivitetsberegninger som er en viktig forutsetning for å kunne koble ressursbehov og oppgavemengder.
3. Svingingene i asyl- og flyktningstrømmene kan være store og avhengige av ytre forhold som Norge ikke kan påvirke. Hvilke tiltak gjøres for at UDI kan få ressurser slik at både UDI og mottak kan arbeide kontinuerlig med viktige oppgaver, også i perioder med plutselige tilstrømminger?
Som komiteen bemerker, er det vanskelig å forutsi plutselige endringer i tilstrømmingen av asylsøkere til landet. Budsjettet på programkategori 13.20 Innvandring er bl.a. basert på en vurdering av antallet asylsøkere de siste månedene før budsjettforslaget utarbeides, erfaringer fra tidligere år, endringer i andre lands regelverk og den internasjonale flyktningsituasjonen. Kravet til realistisk budsjettering gjør at det i budsjettprosessen ikke kan tas høyde for konsekvensene av en eventuell økt tilstrømming.
4. I svarbrev fra KRD 24. april 2002 viser KRD til at saksbehandlingstiden ved alle former for saker er betydelig redusert. I budsjettet for 2002 er det vist til at antall avslag i asylsaker er økt. På hvilken måte er rettssikkerheten til den enkelte asylsøker blitt ivaretatt som følge av kortere saksbehandlingstid? Komiteen viser til at ansvaret for asylintervjuet ble overført til UDI for å redusere saksbehandlingstiden for asylsaker, styrke rettssikkerheten for asylsøkere og sørge for at asylsøkere føler seg tryggere (St.meld. nr. 17 (2000-2001).
Antall avslag og innvilgelser er for en stor del avhenging av sammensetningen av saksporteføljen. I perioder der det kommer et prosentvis stort antall antatt grunnløse asylsaker, vil avslagsprosenten gå opp.
Målsettingen om redusert saksbehandlingstid har ikke svekket rettssikkerheten til asylsøkerne, og alle gis en individuell behandling. Målet er å redusere liggetiden for sakene, ikke den reelle tiden UDI jobber med dem. UDI har i 2002 hatt fokus på kompetanseutvikling hos saksbehandlerne, igangsatt arbeid for å gjøre informasjonen til asylsøkerne bedre, samt arbeidet aktivt for å forbedre kvaliteten på asylintervjuene, bl.a. gjennom etablering av en egen intervjuenhet.
I motsetning til i 2001 intervjuer nå UDI alle nyankomne asylsøkere innen 3 uker. Det er videre fokus på å fatte vedtak innen kort tid i asylsøknader som er åpenbart grunnløse, bl.a. ved ikke å foreta undersøkelser i andre medlemsland innen Dublin-samarbeidet i mange av disse sakene. UDI har videre redusert saksbehandlingstiden i asylsaker ved å redusere ventetiden før vedtak fattes i direktoratet.
Det er for øvrig lagt inn 18 mill. kr i vedtatt budsjett for 2003 til en styrking og kvalitetssikring av tolketjenestene.
5. Hva er behandlingstiden for enslige mindreårige asylsøkere pr. 01.11.02?
Gjennomsnittlig alder på søknader om asyl til behandling i direktoratet fra enslige mindreårige asylsøkere er pr. 01.12.02 litt i overkant av 5 måneder fra søknadsdato.
Innføring av aldersundersøkelser og oppsporing av omsorgspersoner i hjemlandet fra 2003 vil kunne medføre at behandlingstiden blir noe forlenget.
6. Hvor lang tid går det fra vedtak er fattet for enslige mindreårige asylsøkere til de blir bosatt i kommunene? Komiteen ønsker situasjonen belyst pr. 01.11.02.
Pr. 01.11.02 var det 5 mnd. gjennomsnittlig oppholdstid i mottak for enslige mindreårige under 18 år. Dette inkluderer både personer som har vedtak før de blir bosatt og personer som er direktebosatt før vedtak i asylsak er fattet. For personer som har fylt 18 år etter ankomst til Norge, er gjennomsnittlig oppholdstid nærmere 13 mnd.
7. Nyere opplysninger viser at UDI har problemer med å bosette enslige mindreårige asylsøkere. Hva gjør UDI for å løse disse problemene?
UDI har tett kontakt med kommunene i bosettingsarbeidet, og i alt 229 kommuner er anmodet om bosetting. Det er etablert en særskilt kontakt med Kommunenes Sentralforbund i dette arbeidet, og det er gjennomført ekstraordinære møter med kommuner i alle landets regioner. Ved UDIs regionkontorer er det etablert egne team for økt innsats i bosettingsarbeidet.
Det er pr. 01.12.02 bosatt 250 enslige mindreårige. Det er 69 flere enn på samme tidspunkt i fjor, men tallet er fortsatt for lavt i forhold til behovet. På grunn av økte ankomster i 2002 ble måltallet for bosetting oppjustert fra 370 til 470. Det oppjusterte måltallet kan være for høyt, fordi mange av de ankomne antas å være voksne. Det er derfor satt i gang eget system for aldersvurdering av personer der man er i tvil om riktig alder. Dette vil ha konsekvenser for bosettingssituasjonen.
Vi viser forøvrig til vedtatt budsjett for 2003, der det ble lagt inn midler til tiltak for enslige mindreårige.
8. I hvilken grad er barnevernet involvert ved opphold på asylmottak og etter bosetting i kommunene? Hva er omfanget av bekymringsmeldinger i forhold til antall enslige mindreårige asylsøkere?
Asylmottakene skal rutinemessig varsle barneverntjenesten i kommunen der mottaket er plassert om at det er ankommet en enslig mindreårig. Denne varslingen er ikke å betrakte som en bekymringsmelding etter lov om barneverntjenester § 4-2. Dersom mottaket er bekymret for situasjonen til en enkelt enslig mindreårig og mener det er behov for tiltak utover det mottaket selv kan gi, skal barneverntjenesten følge opp en melding fra mottaket etter samme prosedyrer og kriterier som gjelder for andre barnevernsaker. Barne- og familiedepartementet har ikke tall som viser i hvilket omfang barneverntjenesten er involvert ved opphold i asylmottak. Tilbakemeldinger fra praksisfeltet tyder imidlertid på at barnevernet får enkelte bekymringsmeldinger også fra asylmottak, og iverksetter barneverntiltak også for disse enslige mindreårige.
Ved bosetting er det den enkelte kommune som selv avgjør hvordan arbeidet med enslige mindreårige skal organiseres. Det er Barne- og familiedepartementets inntrykk at mange kommuner har lagt alt arbeid og ansvar til barneverntjenesten. Dette har bl.a. sammenheng med refusjonsordningen i forhold til utgifter hjemlet i lov om barnevern. Andre kommuner har funnet det mest hensiktsmessig å forankre arbeidet til flyktningkontor/-konsulent, sosialkontor eller lignende tjenesteenheter.
Både siste års forskning og tilbakemeldinger fra praksisfeltet tyder på at det er behov for å styrke barneverntjenestens rolle i arbeidet, noe også regjeringen har signalisert i St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet.
Barnevernstatistikken viser at barneverntjenesten starter mange nye undersøkelsessaker pr. år. I 2001 var tallet 18 655. Bekymringsmeldinger i fht. enslige mindreårige skilles imidlertid ikke ut i denne statistikken.
9. Statsråden oppgir i brev av 24. april til Riksrevisjonen at behandlingstiden for familiegjenforeningssaker er redusert fra 15 måneder til 6 måneder. Hva er behandlingstiden pr. 01.11.02?
Fra 01.07.02 til 31.10.02 ble det fattet vedtak i 4 713 familiegjenforeningssaker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for disse var 189 dager, dvs. så vidt over 6 måneder. 61 pst. av sakene var yngre enn seks måneder da vedtak ble fattet.
Det er en rekke årsaker til at 39 pst. av sakene ble mer enn 6 måneder gamle ved vedtak. Det dreier seg for det meste om søkere fra land der det er en rekke problemer forbundet med bl.a. ID-spørsmål og verifisering av dokumenter. Søknadene er ofte svært dårlig opplyst og dokumentert når UDI mottar dem. Det er ofte tidkrevende å innhente dokumentasjon og opplysninger, enten dette går gjennom en utenriksstasjon eller politiet i Norge. Både søkere og referansepersoner kan være vanskelige å komme i kontakt med. Ved tilbud om DNA-testing vil den tiden det tar å innhente blodprøve av søkere og referanser, og å analysere disse, komme i tillegg til tiden brukt for å opplyse saken for øvrig.
10. Hva er situasjonen for de som blir sittende lenge i mottak, for eksempel statsløse flyktninger og asylsøkere som av andre grunner ikke kan sendes tilbake til hjemlandet? Hva er deres muligheter for arbeid og deltakelse i program, inkludert norskundervisning?
Fra 01.01.03 vil rett til norskopplæring være knyttet til status på vedtak. Beboere over 18 år uten innvilget opphold vil da ikke ha rett til norskopplæring.
Beboere i statlige mottak vil fortsatt kunne delta i følgende arbeid og aktiviteter uten at det medfører krav om for eksempel arbeidstillatelse:
– Aktiviteter som inngår i Program for informasjon og aktiviteter (informasjonsprogrammet). 60 timers deltakelse er obligatorisk. Deltakelse utover dette er frivillig.
– Aktiviteter som er å betrakte som husordensoppgaver. Dette gjelder for eksempel renhold av innendørs fellesarealer og dugnad på mottaket.
– Frivillige aktiviteter, som for eksempel fritidsaktiviteter, solidaritets- og hjelpearbeid, avlastningstilbud for barn m.m.
Beboerne kan også utføre arbeid for mottaket, uten at det er nødvendig med arbeidstillatelse dersom følgende forutsetninger er til stede:
– Arbeidsoppgavene og deltakelse i aktivitetene er frivillige.
– Aktivitetene og virksomheten retter seg mot beboerne på mottaket.
– Varer og tjenester som det koster penger å produsere, produseres til selvkost.
– Ingen skal avlønnes verken i lønn eller naturalia.
– Aktiviteter som etableres tilhører mottaket.
11. Hvilke krav settes til beskyttelse av kvinner i mottak? I hvilken grad krever UDI at det tilrettelegges for egne kvinnegrupper/kvinnerom?
I det reviderte driftsreglementet med tilhørende kravspesifikasjoner som gjøres gjeldende fra 01.01.03 stilles det flere krav med relevans til beskyttelse av kvinner i mottaksfasen. UDI stiller for eksempel krav om at kvinner skal skjermes mot uønsket oppmerksomhet fra menn, og at mottakene skal ha et særlig fokus på kvinners rettigheter og behov. Mottakene skal også ha rutiner for håndtering av vold og overgrep mot kvinner, og dersom det er snakk om kriminelle handlinger, skal kvinnen ha bistand til å anmelde forholdet til politiet dersom hun ønsker det.
Når det gjelder fellesarealer, skal mottakene ha atskilte bad og toaletter for kvinner og menn, og kvinner skal kunne disponere egne rom for sosialt samvær. UDI stiller også krav om at det skal legges til rette for en egen kvinnegruppe.
12. Kommuner opplyser at mangel på boliger er den viktigste hindring for bosetting. Hvor mange søknader til bygging av boliger til asyl- og flyktninger har Husbanken i 2002, og hvor mange er innvilget pr. 01.11.02?
Omtalen nedenfor baserer seg på Husbankens statistikk pr. 30.11.02, og det legges til grunn at det er antall etablerte utleieboliger som er den interessante størrelsen, dvs. at både bygging av nye utleieboliger samt kjøp av brukte boliger, inngår i tallene som er gjengitt nedenfor.
Ved utgangen av november måned er det gitt tilsagn om boligtilskudd til etablering til 481 utleieboliger beregnet for flyktninger. Dette er en økning på 82 pst. i forhold til i fjor. De 481 boligene er fordelt på 64 ulike kommuner. Flest tilsagn er gitt Oslo med 48 utleieboliger til flyktninger. Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp til utleieboliger for flyktninger var ved utgangen av november er vel 298 000 kr pr. bolig. Dette utgjør ca. 32 pst. av totalkostnaden.
I tillegg til disse utleieboligene som allerede ved prosjektstart er bestemt for flyktninger, vil også en stor andel av de 444 utleieboligene, som blir gruppert som "Åpen brukergruppe", gå til flyktninger. Dette er boliger som i utgangspunktet ikke er beregnet for en spesifikk brukergruppe, men vil, når boligene er etablert, bli tildelt til de som kommunene da anser å være de mest vanskeligstilte på boligmarkedet, bl.a. flyktninger.
Når det gjelder Husbankens mottatte søknader om boligtilskudd til etablering, blir ikke disse på søknadstidspunktet kategorisert nærmere etter målgruppe, for eksempel flyktninger. Totalt har Husbanken pr. 30.11.02 mottatt søknader om boligtilskudd til etablering til 1 623 boliger. Dette omfatter også søknader fra enkeltpersoner i kommuner som ikke videreformidler boligtilskudd selv. Husbanken anslår at om lag 760 av disse søknadene er knyttet til utleieboliger til flyktninger.
Departementet har i tildelingsbrev til Husbanken både i januar og juli 2002 gitt beskjed om at boligprosjekter for flyktninger skal prioriteres høyt.
13. I Riksrevisjonens uttalelse til innstillingen finner Riksrevisjonen fortsatt grunn til å stille spørsmål ved om departementet har vært aktivt nok med å vurdere nye tiltak og virkemidler for å bedre måloppnåelsen i forhold til integreringstilskuddets sentrale målsettinger. Hvilke tiltak vil Regjeringen vurdere å sette i verk for å få en raskere bosetting av flyktninger?
I Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere foreslår regjeringen å knytte en ny stønad til deltakelse i individuelt tilpassede kvalifiseringsprogram med en varighet på inntil to år. Den nye stønaden skal vri inntektssikringen for nyankomne innvandrere fra passiv sosialstøtte til aktive kvalifiseringstiltak, og på den måten bidra til at flere raskere kommer ut i ordinært arbeid eller utdanning. Introduksjonsordningen foreslås finansiert gjennom en omstrukturering av integreringstilskuddet. Deltakerne vil få en stønad tilsvarende to ganger grunnbeløpet i folketrygden, og vil i tillegg bli omfattet av Husbankens bostøtteordning. Ordningen vil bli obligatorisk for kommunene å tilby, og en rett for den enkelte med behov for grunnleggende kvalifisering. På den måten sikres en bedre målretting av integreringstilskuddet og et mer strukturert og tilpasset kvalifiseringstilbud til nyankomne innvandrere.
Introduksjonsordningen som regjeringen nå foreslår, har lenge vært ønsket av kommunene. Den vil gi kommunene et bedre redskap i integreringsarbeidet, og regjeringen forventer at det vil bidra til en raskere og mer stabil bosetting av flyktninger. I tillegg vil Utlendingsdirektoratet fortsette samarbeidet med Kommunenes Sentralforbund for å skape større forståelse for betydningen av rask bosetting av de som får opphold i Norge, og formidle erfaringer fra interkommunalt samarbeid om bosettings- og kvalifiseringsarbeid. For å stimulere kommunene til igangsetting og videreutvikling av introduksjonsordning for nyankomne, har regjeringen foreslått å bruke 30 mill. kr til prosjekter på dette feltet, noe Stortinget har sluttet seg til. Regjeringen har så langt ikke vurdert andre tiltak for å få en raskere bosetting av flyktninger, men vil følge utviklingen på dette området nøye.
14. En viktig forutsetning for integrering er arbeid. Hva gjøres for å verifisere realkompetansen som flyktninger, asylsøkere og andre som får opphold, har opparbeidet ved tidligere yrkespraksis i hjemlandet?
Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har ansvar for godkjenning av realkompetanse for personer som ikke har dokumentasjon på utdanning og arbeidspraksis fra utlandet. I Ot.prp. nr. 25 (2002-2003) foreslår regjeringen at personer med rett til videregående utdanning, men som ønsker å gå ut i arbeid, nå skal få rett til å få dokumentert sin realkompetanse. Begrepet realkompetanse omfatter all formell og uformell kompetanse et menneske har, uavhengig av hvor og hvordan den er tilegnet.
Personer som mangler dokumentasjon på sin realkompetanse har ofte vanskelig for å finne arbeid relatert til sine kvalifikasjoner. Problemer med å få godkjent utdanning og yrkeserfaring fra utlandet fører til at mange enten må ta hele utdanningen på nytt i Norge, eller at de får tilbud om jobber som ikke er relevant i forhold til kvalifikasjoner. Med de foreslåtte endringene i Opplæringsloven får voksne som har rett til videregående opplæring, også rett til vurdering av sin realkompetanse og til kompetansebevis. Personer som ikke får en rett til realkompetansevurdering, vil kunne få det ved at enten kommunen, arbeidsmarkedsetaten eller trygdeetaten kjøper denne tjenesten av fylkeskommunen, som er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen og utsteder kompetansebevis.
Siktemålet med lovendringen er å åpne for bruk av realkompetansevurdering når formålet ikke er videre utdanning. På den måten vil også personer som ønsker å dokumentere yrkeskompetansen sin med sikte på arbeid, få mulighet til det. Yrkesprøving er en metode for vurdering av realkompetanse som har vist seg godt egnet til å vurdere en persons konkrete evner til å utøve et yrke.
15. Komiteen viser til presseoppslag som beskriver politiets framgangsmåte i forbindelse med utsendinger av barnefamilier. Hva er regelverket for politiets framgangsmåte i utsendingssaker? Hvilke kontroll- og reaksjonstiltak følges dersom reglene ikke følges? Hvilke hensyn tas det dersom barn er involvert?
Det grunnleggende regelverket er Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (Politiinstruksen). Denne instruksen regulerer generelt blant annet forholdet til publikum. Instruksen regulerer også politiets transporter. Rundskriv G-64/2000 "Uttransportering av utlendinger etter vedtak truffet i medhold av utlendingslovgivningen" regulerer politiets fremgangsmåte under uttransporteringen.
Utlendingsforskriften § 130 regulerer at det skal skrives en rapport fra uttransporteringen. Punkt 10 i rundskriv G 64/2000 sier at det i forbindelse med enhver uttransportering skal skrives en egen uttransporteringsrapport hvor alle omstendigheter av betydning for uttransporteringsoppdraget skal fremgå. Det skal benyttes en standardmal for rapportering av uttransporteringer til UDI. Denne rapporten benyttes også for kontroll innen politiet. Hvis regelverket ikke følges, benyttes reglene i Personalreglement for tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten (rundskriv G-72/96) og Lov om statens tjenestemenn av 04.03.1983.
Generelt skal politiet ta de nødvendige hensyn ved uttransportering hvis det er barn involvert. Det er ikke noe annet regelverk for dette enn for uttransportering av enslige mindreårige asylsøkere i rundskriv G-64/2000.
De generelle reglene i politiinstruksen skal benyttes og det skal som i all annen polititjeneste tas nødvendig hensyn til barna i slike tilfeller. Hvis det er mulig, og dersom det er hensiktsmessig, skal familien varsles på forhånd ved uttransportering.
Det er også foreldrenes oppgave å ta de nødvendige hensyn og forberede utreisen. Dette er noe foreldrene forventes å gjøre, og også noe de får mulighet til, ved at de blir varslet om avslaget i god til før det er aktuelt å reise fra Norge. De får også en bestemt frist for når de skal være utreist. Dersom utreisefristen ikke overholdes, er det politiets oppgave å gjennomføre uttransporteringen.
Det er opprettet et internat for bruk ved uttransporteringer som også benyttes av familier med barn. Internatet er innrettet med tanke på at barnefamilier skal ha så gode forhold som mulig i perioden før tvangsmessig uttransportering.