Vedrørende behandling av dok 8:30 (2002 2003)

Jeg viser til brev av 11. desember fra Forsvarskomiteen til Forsvarsdepartementet om ovennevnte.

Om Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak 14.juni 2001 om klasebomber, viser jeg til pkt. 1 i min orientering om bruk av klasebomber i Hjerkinn skytefelt (orientering­en ble oversendt Forsvarskomiteen ved brev av 30.oktober 2002) og til vedlagte kopi av brev fra statsministeren 1.november 2002 til SVs stortingsgruppe. I tillegg vil jeg vise til den oppfølging som vi fra norsk side gjør innenfor nedrustningsforhandlingene i Geneve. Med aktiv norsk medvirkning ble det her den 13.desember d.å. enighet om et todelt mandat for videre arbeid innenfor denne rammen:

• – forhandlinger med sikte på å nedfelle tiltak for eksplosive etterlatenskaper etter krig, knyttet til bl.a. ryddeansvar, varsel til sivilbefolkningen, informasjonsutveksling samt assistanse og samarbeid, i en internasjonal avtale;

• – videre konsultasjoner om mulige forebyggende tiltak med sikte på å bedre påliteligheten av de ammunisjonstyper som faller innenfor en definisjon av "eksplosive etterlatenskaper". Denne delen av mandatet har en klar referanse til internasjonal humanitær rett og åpner også for å drøfte bruk av klasebomber.

Jeg viser videre til pkt. 2 i min orientering om bruk av klasebomber i Hjerkinn skytefelt vedrørende hva som menes med klasebomber. Selv innenfor hva som de fleste anser som klasebomber, er det betydelige forskjeller mht. antall blindgjengere. Noen (ofte eldre) typer klasebomber utgjør et stort humanitært problem, mens andre typer har meget høy pålitelighet i forhold til antall blindgjengere og er i tillegg utstyrt med selvdestruksjonsmekanismer. Sistnevnte vil etter omstendighetene kunne være å foretrekke sett fraet humanitært synspunkt fremfor andre, alternative ammuni­-sjonstyper.

I det private forslaget fra representantene Enoksen og Haga fremmes forslag om at Stortinget ber Regjeringen innføre et nasjonalt forbud mot klasebomber. Det fremgår av bakgrunnen for forslaget at det med dette menes at Norge innfører et ensidig nasjonalt forbud som innebærer "[a]t Norge forplikter seg til ikke å bruke klasebomber, ...".

Jeg vil til dette bemerke at Regjeringen og Forsvarsdepartementet allerede har gått langt i retning av å innføre en ensidig begrensning/restriksjon i medhold av regjeringens og departementets instruksjonsmyndighet overfor underlagte virksomheter, jf.

• a. Instruks av 25. oktober 2002 fra Forsvarsdepartementet om "at det ikke skal brukes klasebomber fra fly i trening og øvelser i Norge".

• b. Instruks av 4. november 2002 med krav om foreleggelse på forhånd for Forsvarsdepartementet for politisk vurdering dersom norske kampfly og/eller piloter planlegges å delta på øvelser eller annen treningsvirksomhet i utlandet som involverer bruk av klasebomber.

• c. Forsvarets beslutning høsten 2001 om å lagre det norske forsvarets klasebomber for fremtidig destruksjon.

• d. Forsvarets opplegg om ikke å bruke klasebomber i Afghanistan, som jeg i samråd med Regjeringen har gitt min tilslutning til.

Ovennevnte har allerede gitt et meget viktig og klart signal inn mot det pågående arbeidet med å styrke humanitærretten på dette området, og Norge er antagelig det land i verden som har gått lengst i å innføre nasjonale restriksjoner og forbud uten at dette har sammenheng med et internasjonalt forbud på området.

Etter mitt syn er det ikke ønskelig å utvide restriksjonene ytterligere. Særlig vil jeg fremheve at et ubetinget og reservasjonsløst forbud vil medføre at Norge får store problemer med å operere sammen med allierte som har våpen og ammunisjons typer i sine beholdninger som kan defineres som klasebomber, enten det gjelder norske piloter som deltar i utvekslingsprogrammer hos allierte vertsavdelinger eller i tilfelle væpnet konflikt på norsk territorium hvor allierte forsterkningsstyrker medbringer sine lovlige beholdninger av våpen og som disse land kan anse som helt nødvendige i forhold til egen styrkebeskyttelse. I verste fall kan derfor et ubetinget forbud medføre en alvorlig svekkelse av norsk forsvarsevne og nødvendiggjøre en omlegging av det norske forsvarskonseptet.