Stortinget fattet 14. juni 2001 følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen om å gi aktiv støtte til internasjonalt arbeid som kan lede fram til et forbud mot klasebomber, på lik linje med forbudet mot antipersonellminer."

Klasebomber er et kontroversielt våpen som forårsaker omfattende menneskelig lidelse hos sivilbefolkningen, ikke bare i en krigssituasjon, men også i lang tid etter at krigshandlingene er over. Utover de menneskelige lidelsene som bruk av klasebomber innebærer, medfører bruken også store utgifter knyttet til opprydding og økonomisk tap som følge av brakklegging av landområder dersom opprydding ikke finner sted.

Det langsiktige målet om et internasjonalt forbud mot landminer, krever at enkeltland går foran. Norge bør påta seg en pådriverrolle i forhold til klasebomber, slik Norge gjorde i arbeidet med konvensjonen om antipersonellminer.

Veien fram til et forbud mot klasebomber er lang, og den urolige internasjonale situasjonen vanskeliggjør arbeidet. Små land som Norge har imidlertid all mulig interesse av å drive folkeretten framover. Ikke minst i en tid hvor kampen mot terrorisme står øverst på den internasjonale dagsorden. Erfaring tilsier at det er mulig for små land å drive fram viktige internasjonale initiativ.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen har lagt fram viktige forslag for å regulere bruken av klasebomber. Dette vil være et viktig skritt på veien mot et totalforbud, og det forutsettes at Norge arbeider for et strengest mulig internasjonalt regelverk. Utover dette bør Norge innføre et ensidig nasjonalt forbud mot klasebomber. At Norge forplikter seg til ikke å bruke klasebomber, vil være et viktig signal inn mot det pågående arbeidet med å styrke humanitærretten på dette området.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre et nasjonalt forbud mot klasebomber."