Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Knut Werner Hansen og Rolf Terje Klungland, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, viser til brev fra olje- og energiministeren vedlagt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår at Dokument nr. 8:15 (2002-2003) vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til brevet fra statsråd Einar Steensnes vedlagt.

Disse medlemmer viser til at olje- og energiministeren har meddelt at han på grunn av Norges alvorlige energisituasjon om kort tid vil fremme en stortingsmelding med en grundig gjennomgang av energiloven og spørsmål knyttet til energisikkerhet og energiforsyning.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at forslaget i Dokument nr. 8:15 (2002-2003) vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er en svært alvorlig situasjon energinasjonen Norge nå har kommet opp i. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt med slike prissvingninger som vi har sett i vinter. Med dette som bakgrunn vil disse medlemmer vurdere energi­loven, energisikkerheten og energiforsyningen.

Disse medlemmer foreslår med dette som bakgrunn at forslaget i Dokument nr. 8:15 (2002-2003) vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den kraftmangel som vi har hatt i vinter og som har medført en eksplosjonsartet utvikling i strømprisene, først og fremst skyldes manglende politisk handlekraft. Mens vi de senere år har hatt en jevn og naturlig økning i forbruket av elektrisitet, har vi dessverre ikke hatt den samme økningen i produksjonskapasiteten. Det er denne ubalansen i markedet som er den viktigste årsaken til økningen i strømprisene, og fare for rasjonering og utkobling.

Disse medlemmerviser til at regjeringer og stortingsflertall flere ganger har avslått/redusert omsøkte vannkraftutbygginger, lagt hindringer i veien for utbygging av mini- og mikrokraftverk, og sist men ikke minst skapt stor politisk usikkerhet rundt produksjon av elektrisitet basert på gass.

Disse medlemmervil som tidligere ta til orde for å øke produksjonen av elektrisitet i Norge, både vannkraftutbygginger der dette ikke har alvorlige konsekvenser for naturen, utvidelser og modernisering av eksisterende anlegg, legge til rette for mini- og mikrokraftverk, og sist men ikke minst ta i bruk noen av våre enorme gassressurser for å produsere strøm.

Disse medlemmer støtter ikke det foreliggende forslag, men vil samtidig oppfordre til et bedre samarbeid mellom energimyndighetene i de nordiske landene, for å sikre at markedet fungerer, og for å forbedre den nordiske kraftbalansen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at problemene rundt kraftforsyninga har forverra seg ytterligere etter at forslaget i Dokument nr. 8:15 (2002-2003) ble levert inn i fjor høst. I uke 2 2003 oppgir Statistisk sentralbyrå (SSB) fyllingsgraden i vannmagasinene til 46,4 pst. av total magasinkapasitet. Dette er laveste nivå for uke 2 i hele perioden det er statistikk for tilbake til 1980.

I en artikkel datert 8. januar 2003 skriver SSB på sine hjemmesider at det er flere årsaker til den lave fyllingsgraden. Uvanlig lite nedbør sist høst gav mindre tilsig til vannmagasinene enn normalt. En tidlig og kald vinter økte samtidig etterspørselen etter strøm mer enn normalt i oktober og november. Fokus på betydelig økte strømpriser har trolig medvirka til det relativt moderate strømforbruket i desember. I tillegg til årsakene nevnt over har stor eksport av elektrisk kraft bidratt til lavere fyllingsgrad i vannmagasinene i løpet av året. Netto krafteksport i fjor var nesten 10 TWh ifølge NVE. Dette utgjør over 8 pst. av kraftproduksjonen i et normalår.

De høye strømprisene og knappheten på strøm er alvorlig. Dersom myndighetene ikke tar mer ansvar for energisituasjonen framover, kan kommende kriser bli enda verre.

Disse medlemmer minner om at fram til den "nye" energiloven trådte i kraft hadde kraftprodusentene oppdekningsplikt. Det måtte husholderes med magasinene slik at de holdt vinteren igjennom. Nå er målet for kraftprodusentene å produsere slik at inntektene blir størst mulig. Uten en oppdekningsplikt kan dette føre til dramatiske situasjoner. Det er bekymringsfullt at ingen lenger har et klart ansvar for tilfredsstillende elforsyning også i et tørrår. Markedet aleine håndterer ikke dette.

Disse svakhetene ved energiloven fører til voldsom økning i prisene når det i perioder ikke er nok energi til alle. Strøm er et nødvendighetsgode som alle har behov for - en viktig del av infrastrukturen i samfunnet. Det er derfor nødvendig med forutsigbare og stabile priser.

Disse medlemmer mener myndighetene må ta et større ansvar for tørrårssikring. Det bør innføres grenser for minimum magasinfylling for eksempel per 1. november hvert år for de store kraftprodusentene i Norge. En slik regulering vil kunne hindre knapphet og ekstraordinært høye priser gjennom vinteren. En viss regulering av magasin vil heller ikke være dramatisk i forhold til målsetningen om et velfungerende kraftmarked.

Disse medlemmer viser til at i mange vassdrag fungerer ledig magasinkapasitet som viktig flomdemping både vår og høst. Slike forhold må derfor vurderes av vassdragsmyndighetene ved utvelgelse av vassdrag hvor det ønskes å innføre minimum magasinfylling.

Disse medlemmer understreker viktigheten av raskere framdrift i flere tiltak på energiområdet i tillegg til forslaget som her er til behandling. Mange eksisterende kraftverk kan rustes opp og moderniseres, og bygging av små kraftverk representerer et betydelig potensial. Det er også på høg tid å sette inn sterkere tiltak for å stimulere bruk av annen fornybar energi som gjør samfunnet mindre avhengig av strøm til oppvarming.

Disse medlemmer ser positivt på at olje- og energiministeren i media nå har varsla gjennomgang av energiloven.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet var imot den markedstilpasning som statsråd Eivind Reiten stod i spissen for i forbindelse med behandlingen av energiloven i starten på 1990-tallet. Disse medlemmer mener de strømprisene som vi har hatt i vinter viser at en gjennomgang og revisjon av energiloven er helt nødvendig.

Disse medlemmer fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i olje- og energiministerens brev til komiteen datert 29. november 2002 skriver han at krav til maga­sinfylling kan utløse erstatningskrav. Det er rett at en økt regulering i noen grad vil kunne hindre prisoptimal produksjon, og kraftselskapene kan dermed få noe redusert overskudd. Dette kan nødvendiggjøre en form for kompensasjon til de produsentene som må holde igjen vann i magasinene.

Et forslag til løsning kan være reduksjon i grunnrentebeskatningen. En kan også tenke seg en ordning hvor myndighetene "kjøper" beredskap gjennom forhandlinger. Dette bør det være mulig å gjennomføre raskt, uten at det oppfattes som urimelig inngrep i selskapenes rammevilkår. Tørrårssikring kan gjøres til et "produkt" kraftselskapene selger til myndighetene uten at det er nødvendig å forandre konsesjonsvilkår eller manøvreringsreglement.

Dette medlem viser at spørsmålet om minstekrav til magasinfylling kan behandles separat. Dette arbeidet haster. Tiltak for bedre tørrårssikring allerede for neste vinter må tillegges stor vekt. Gjennomføring av dette forslaget må derfor ikke forsinkes av et mer omfattende lovarbeid.