9. Holdninger og informasjon
Det er en viktig oppgave for Regjeringen å motvirke negative holdninger og intoleranse i forhold til samer gjennom å øke kunnskapen om samiske forhold både i forvaltningen og hos allmennheten. Regjeringen vil blant annet utarbeide undervisningsmateriale som er utformet med tanke på å skape gjensidig respekt og forståelse mellom samer og nordmenn, både i grunnskolen og i videregående skole.
Statskonsult har i samarbeid med Sametinget og Regjeringen startet en kvalitativ undersøkelse for å undersøke holdninger til samiske spørsmål, og finne ut hva som får samer til å registrere seg i samemanntallet.
Regjeringen ønsker også å kartlegge eksisterende kunnskaper og forskning om årsaker til negative holdninger til samer og det samiske, og hvordan de kan motvirkes. I den grad det er behov for det ønsker Regjeringen i tillegg å igangsette videre FOU-virksomhet på området.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at fornorskningspolitikken som ble ført i Norge fram til slutten av 1960-tallet, førte til at samisk kultur og samisk språk av mange ble stigmatisert og sett på som mindreverdig, og at følgen av dette var at mange samer ble assimilert inn i den norske kultur og noen fornektet sin samiske bakgrunn. Flertallet er kjent med at de siste tiårs samepolitiske utvikling har ført til en sterk revitalisering av samisk politikk, kultur og språk. Dette har ført til at det har vokst opp aktive samiske miljøer som gjør seg gjeldende i lokalsamfunnet, blant annet ved at det er blitt bygget samiske kulturhus som ligger som håndfaste bevis på samisk tilstedeværelse og den status samisk kultur og språk har i området.
Flertallet er videre kjent med at det i noen lokalsamfunn har vært konflikter, blant annet har dette kommet fram i debattene om samisk læreplan og rett til forvaltning av land og vann i Finnmark.
Flertallet ser det som viktig at det føres en kunnskaps- og kulturpolitikk som gjør hver enkelt trygg på sin egen og andre menneskers kulturelle identitet. Mange ungdommer føler et press på å måtte velge mellom en samisk og en norsk identitet. Flertallet ser det som en utfordring å legge til rette slik at den enkelte føler frihet til å velge sin egen identitet, samtidig som man føler seg velkommen og har en plass i samfunnet - enten man snakker om det samiske samfunnet eller i det norske storsamfunnet. Økt tilrettelegging for tospråklighet i barnehagen og skolen, mer kunnskap om samisk samfunn og historie, bedre synliggjøring av samisk kultur og flere kulturelle og sosiale møteplasser, vil etter flertallets syn bidra til dette.
Ettervirkningene i form av nedvurderende holdninger kan sitte i lenge. Flertallet mener derfor det er nødvendig med positive tiltak for å bøte på langtidsvirkningene av slik politikk. Dette gjelder både i forhold til det samiske folkets selvfølelse, og i forhold til oppfatninger og holdninger i samfunnet for øvrig. Flertallet mener derfor det er behov både for informasjon og holdningsskapende tiltak, og en aktiv politikk for revitalisering av språk og kultur.
Flertallet mener at staten i samarbeid med Sametinget har et klart informasjonsansvar om samiske forhold. Det er viktig at det lages informasjonsstrategier og iverksettes tiltak som bidrar til økt, balansert innsikt i samiske spørsmål.
Utfra målsettingen om å skape gjensidig respekt og forståelse mellom samer og nordmenn og å motvirke negative holdning og intoleranse i forhold til samer, mener et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, det er viktig å iverksette en holdnings- og informasjonssatsing om samer og om samiske forhold.
Spesielt ber dette flertallet Regjeringen vurdere tiltak som vil øke faktainformasjon i samfunnet om samene, herunder om deres ulike nærings- og yrkestilknytning.
Dette flertallet er på denne bakgrunn enig i at det bør utarbeides undervisningsmateriale både i grunnskolen og videregående opplæring med tanke på dette. Dette flertallet mener videre det er viktig å kartlegge eksisterende kunnskaper og forskning om årsaker til negative holdninger til samer og det samiske, og hvordan det kan motvirkes.
Dette flertallet vil vise til Innst. S. nr. 5 (2002-2003) der det ble bevilget 2,5 mill. kroner til informasjonstiltak under kap. 541 Tilskudd til samiske formål.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i at det bør igangsettes videre FoU-virksomhet på området i den grad det er behov for det. Flertallet mener det må stilles økonomiske ressurser til rådighet for nødvendig FoU og kartlegging av nødvendig kunnskap om årsaken til negative holdninger og hvordan de kan motvirkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.