3. Samisk og norsk historie - noen historiske momenter
I kapittel 2 i St.meld. nr. 55 (2000-2001) beskrives meget kort enkelte trekk fra samenes historie fra 800-tallet og fram til i dag. Det er lagt hovedvekt på relasjonene mellom det norske og samiske folket opp gjennom tidene. Fornorskningspolitikken, som pågikk i mer enn 100 år fra rundt midten av 1800-tallet, står sentralt i en slik forbindelse.
Komiteen er kjent med at det opp gjennom historien har vært varierende og skiftende syn på den samiske befolkningen. Komiteen har merket seg at hovedinntrykket av sentralmyndighetenes politikk før 1814, er at samene på den tiden var akseptert som en av mange folkegrupper i helstaten, noe som kom til uttrykk gjennom den vekt man la på å sikre samenes interesser da grensen mellom Norge og Sverige ble trukket i 1751.
Komiteen har merket seg at holdningene til den samiske kultur endret seg i negativ retning opp gjennom 1800-tallet. Finnmark ble av regjering og Storting i 1848 definert som et opprinnelig herreløst område. Omtrent samtidig med dette begynte man også å se tegn til omlegging av kulturpolitikken, og fornorskingsperioden ble for alvor innledet på 1860-tallet.
På slutten av 1930-tallet begynte det imidlertid å gjøre seg gjeldende en mer positiv holdning til samene. Margrethe Wiigs ABC på norsk og nordsamisk (1951) var et viktig bidrag til fremming av det samiske språk. Videre har komiteen merket seg at samekomiteens innstilling i 1959 la opp til en politikk som innebar avgjørende brudd med fornorskings- og assimilasjonspolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at på 1980-tallet ble det opprettet et kontor for samiske saker i Kommunaldepartementet, noe som etter flertallets vurdering var et viktig og riktig skritt når det gjelder å fremme samisk kultur.
Flertallet viser til at den grunnleggende lovgivningen for dagens samepolitikk kom gjennom vedtaket av Grunnloven § 110a og vedtaket om sameloven i 1989. Gjennom dette ble også Sametinget opprettet.
Flertallet er kjent med at Stortinget 6. juni 2000 vedtok å bevilge 75 mill. kroner til et "Samefolkets fond", og at fondets opprettelse er ment som en kollektiv erstatning for de skadene og den uretten fornorskningspolitikken har påført det samiske folk.