2. Det prinsipielle grunnlaget for samepolitikken
I tilleggsmeldingens kapittel 2 er det redegjort for Samarbeidsregjeringens samepolitiske plattform, og hvordan denne kommer til uttrykk i ulike deler av Regjeringens samepolitikk. Utgangspunktet er at Samarbeidsregjeringen har sin verdiforankring i rettsstatens og demokratiets prinsipper, og i den kristne og humanistiske kulturarv. Samarbeidsregjeringens politikk bygger også på et grunnsyn om at menneskeverdet er ukrenkelig. Det er et overordnet mål for Regjeringen å respektere og sikre menneskerettighetene. Regjeringen viser til at Norge har særskilte forpliktelser overfor det samiske folk.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger som et prinsipielt grunnlag for sin samepolitikk til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk - samer og nordmenn - og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.
Flertallet viser til at samene er anerkjent som urfolk fordi de bebodde landet da de nåværende statsgrensene ble fastlagt.
Flertallet viser til at de fleste samer bor i Norge. Norge har derfor et særskilt ansvar for å ivareta samisk kultur.
Flertallet mener at samepolitikken må bygge på prinsippet om menneskenes likeverd. Kulturelt mangfold er en berikelse.
Flertallet legger til grunn at norske myndigheter både gjennom nasjonal rett og gjennom folkeretten er forpliktet til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette utgjør et sentralt fundament for det videre arbeid med samiske spørsmål.
Flertallet legger til grunn at hensikten med disse rettighetene er å sikre at det som er unikt for den samiske folkegruppen, slik som språk og kultur og særegen samisk næringsvirksomhet, skal kunne sikres og videreutvikles på samenes egne premisser. Flertallet viser til at dette i stor grad forvaltes av samenes eget folkevalgte organ, Sametinget.
Flertallet mener like fullt at de nasjonale, regionale og lokale myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur, også som en del av Norges felles kulturelle arv.
Flertallet ser det også som en sentral målsetting at samene oppnår likeverdighet med majoritetsbefolkningen når det gjelder samfunnstjenester og levekår.
Flertallet erkjenner at det gjennom lang tid var offisiell politikk at det samiske språket og den samiske kulturen skulle bort. Formålet med den nye politikken er ikke å gi samene en særstilling, men å rette opp de negative virkningene av det som har skjedd tidligere, oppnå reell likebehandling og motvirke diskriminering.
Flertallet vil påpeke at urfolks mulighet til å oppnå reell likestilling og likeverd er avhengig av fordeling av ressurser og rettigheter. Dette oppnås delvis gjennom å opprette politiske organ, gjennom lovgivning og ved rammebetingelser, og delvis ved å finne fram til nye samarbeidsformer mellom samene som urfolk og det norske storsamfunn. Sametingets rolle som viktigste premissleverandør i dette arbeidet må styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at likeverd og respekt for enkeltmenneskets egenart, retten til å utfolde seg og bestemme over sitt eget liv, er et viktig og grunnleggende samfunnssyn. Ifølge prinsippet om likeverd og respekt for menneskeverdet skal dette prinsipp gjelde uavhengig av rase, kjønn, religion eller etnisk tilhørighet. Fremskrittspartiet tar derfor sterk avstand fra enhver forskjellsbehandling basert på slike kriterier. Det er ifølge et slikt prinsipielt syn ikke ønskelig at det fokuseres på utvalgte etniske grupperinger i et land med det formål å skape en politikk tilpasset slike folkegruppers spesielle krav.
Disse medlemmer ønsker å fremme tanken om likeverd og likebehandling uavhengig av rase, religion eller etnisk opprinnelse og mener av disse grunner at det ikke er behov for en egen politikk for den samiske folkegruppe. Disse medlemmer ser på samer som alminnelige norske borgere som har de samme demokratiske rettigheter som enhver innbygger har til å utøve og hevde sitt språk, kultur og samfunnsliv slik det passer best for dem selv. Forutsetningen er selvsagt at dette skjer innenfor rammen av gjeldende norsk lov.
Disse medlemmer respekterer derfor fullt ut det syn at samene selv utmerket godt kan ivareta sitt språk, sin kultur og samfunnsliv uavhengig av om det finnes en spesielt tilpasset lovgivning for samer eller ikke. Som enhver norsk borger kan samene fritt delta i alle de politiske og demokratiske fora som finnes innenfor det norske konstitusjonelle system og samfunnsliv for øvrig. Særbehandling av folkegrupper kan virke stigmatiserende og dermed virke mot sin hensikt ved å skade fremfor å fremme deres sak.
Disse medlemmer mener derfor som en konsekvens av dette syn at Norge på sikt bør vurdere å si opp ILO konvensjon 169, opphever § 110 a i Grunnloven samt oppheve lov om sametinget og andre samiske rettsforhold. Som en konsekvens av dette foreslås Sametinget nedlagt.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle lov av 12. juni 1987 nr. 56, sameloven, med den konsekvens at Sametinget nedlegges."
Disse medlemmer vil av de grunner som er nevnt ovenfor basere sitt syn i denne innstilling på disse medlemmers generelle syn i denne sak slik det fremgår i denne merknad. Disse medlemmer vil således bare i et begrenset omfang fremme egne særmerknader under de respektive kapitler videre i dette dokument, men henvise til sine generelle merknader foran.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at Samarbeidsregjeringens politikk bygger på et grunnsyn om at menneskeverdet er ukrenkelig. Videre er disse medlemmer oppmerksom på at Norge har særskilte forpliktelser overfor det samiske folk, blant annet på bakgrunn av artikkel 27 i FN-konvensjonen av 1966 Om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjonen nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Disse medlemmer har også merket seg at den samiske folkegruppens rettigheter både når det gjelder språk, kultur og samfunnsliv er nedfelt i Grunnlovens § 110 a.
Disse medlemmer har tro på at sentrale føringer i samepolitikken kan styrke den samiske identitet og kultur, men er oppmerksom på at dette er et holdningsskapende arbeid som kan ta tid både hos den samiske befolkning, blant nordmenn i samiske områder og i landet generelt. Disse medlemmer har merket seg at det har vært av stor betydning at den samiske befolkning har fått rettigheter og innflytelse gjennom lovverk, Sametinget m.m. Det er etter disse medlemmers vurdering viktig at dette arbeidet videreutvikles og videreføres med tanke på at dyptgripende negative holdninger kan snus og den samiske identitet styrkes.
Disse medlemmer er enig med Regjeringens ønske om mer aktiv bruk av samisk, og initiativet om at forholdene bør legges til rette for en økt bruk av samisk i det offentlige rom.
Disse medlemmer støtter også Regjeringens forslag om at det er viktig å legge til rette for at samiske næringsutøvere ikke støter på strukturelle hindringer i møtet mellom regelverk og samiske tradisjoner, kultur, sedvane og språk. Disse medlemmer mener at samisk tradisjon og sedvane skal være en viktig premiss i lovgivning og annet regelverk der hvor dette er naturlig og hensiktsmessig ut fra de hensyn lovgivningen og regelverket skal ivareta.
Disse medlemmer er oppmerksom på at de fleste samer bor i Norge, og at Norge derfor har et særskilt ansvar for å ivareta samisk kultur. Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen planlegger å fremme en odelstingsproposisjon om lov om rettsforhold og grunnforvaltning i Finnmark våren 2003. Disse medlemmer mener dette er viktig i forbindelse med å klarlegge samiske rettsforhold og å sikre naturgrunnlaget for at samisk kultur blir videreført.
Disse medlemmer er enig i at Sametinget skal være Regjeringens fremste premissleverandør og dialogpartner i samepolitikken. Blant annet mener disse medlemmer det er viktig at Regjeringen, i samarbeid med Sametinget, viderefører innsatsen i forhold til utviklingen av en FN-erklæring om urfolks rettigheter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar Regjeringens redegjørelse i St.meld. nr. 33 (2001-2002) til orientering og viser til sine merknader under de enkelte kapitler i innstillingen.