19. Næringsliv Indre Finnmark
I tilleggsmeldingen vises det til at Indre Finnmark er et ressursrikt område. I utgangspunktet har regionen gode betingelser for å øke markedsandeler i opplevelsesbasert turisme. Indre Finnmark er også kjent internasjonalt og har dessuten en ung befolkning. Mye positivt arbeid er på gang. Det er bl.a. etablert kompetansemiljøer ved Høgskolen i Finnmark og Samisk høgskole i Kautokeino. Kommunene i Indre Finnmark vil samarbeide gjennom et eget utviklingsselskap for å sette fokus på næringsutviklingen, og i rapport "Oppfølging Indre Finnmark" er det arbeidet fram en handlingsplan med konkrete tiltak for et bærekraftig Indre Finnmark.
Målet er å ta tak i hovedutfordringene for Indre Finnmark og å få til nyskaping og innovasjon slik at det legges til rette for nye muligheter for den oppvoksende generasjon i denne regionen.
Regjeringen vil legge til rette for utvikling av samisk næringsliv. Dette gjelder særlig næringsliv basert på samisk kultur eller som bidrar til utvikling i tradisjonelle samiske områder. Regjeringen vil gjennom økt frihet til næringsutøvere stimulere til virksomhet som er tilpasningsdyktig, økonomisk og økologisk bærekraftig, og som i liten grad er basert på offentlig støtte.
I meldingen er det gitt en kortfattet sammenstilling av tiltakene som er foreslått av den regionale prosjektgruppen, og en skissering av hovedutfordringer i regionen.
Kommunene i Indre Finnmark er i ferd med å gå sammen om å etablere et utviklingsselskap som skal arbeide for økt næringsvirksomhet i Indre Finnmark. Kommunal- og regionaldepartementet har gitt midler til oppstarten av selskapet og bidrar i tillegg med utviklingskapital.
Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2002 sette i gang en evaluering av omstillingsprogrammet/-arbeidet for Indre Finnmark, som ble satt i gang i 1993.
Omstillingsprogrammet/-arbeidet gikk over lang tid, og det er behov for en oppsummering/evaluering for å gi de deltagende kommuner erfaringsmateriale som kan være nyttig i forhold til deres videre utviklingsarbeid - både i egen kommune og som et ledd i et samarbeid med andre kommuner i det aktuelle området.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at kompetanse, levekår, omstilling og generelle rammebetingelser er sentrale utfordringer for Indre Finnmark framover. Disse medlemmer mener at generelle rammebetingelser er viktig i forhold til de utfordringer Indre Finnmark har, men samtidig må det vurderes næringspolitiske tiltak spesielt rettet mot regionen, med tanke på å utløse mer av det store verdiskapingspotensialet som i dag er uutnyttet. Spesielt mener disse medlemmer det er viktig å legge til rette for utvikling av samisk næringsliv gjennom blant annet å øke friheten til næringsutøverne, stimulere til virksomhet som er tilpasningsdyktig, økonomisk og økologisk bærekraftig.
Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens målsetting om å bidra til etableringen av et utviklingsselskap som skal jobbe med næringsvirksomhet i Indre Finnmark er relevant og nyttig i den sammenheng. Det er spesielt viktig at selskapet sikrer tilgang av risikovillig og kompetent egenkapital til hele regionens næringsliv. Videre er disse medlemmer av den oppfatning at evaluering og ev. videreføring av omstillingsarbeidet for Indre Finnmark vil være viktig for å få belyst om rammebetingelsene for omstillingsarbeidet kan karakteriseres som hensiktsmessige i forhold til programmets mål og resultater.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er behov for å gi Sametinget mer ansvar for å ta fatt i det alvorlige miljøproblemet knyttet til for mange rein og ansvar for å gå inn i prioriteringskonfliktene rundt dette. Disse medlemmer vil påpeke at dette må skje under forutsetning av at statens ansvar for å ivareta overordnede miljøhensyn og rammebetingelsene for at næringa skal kunne leve, ikke svekkes.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg næringens påpekning av at omfanget av tap av rein til rovvilt er svært stort. Tap i et slikt omfang kan true næringens eksistensgrunnlag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ber om at Regjeringen snarest, og senest i Revidert nasjonalbudsjett 2003, gir en samlet gjennomgang og vurdering av rovvilttapene i reindriften og eventuelle forslag for å sikre en balansert forvaltning.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i Revidert nasjonalbudsjett 2003, om å gi en samlet gjennomgang og vurdering av rovvilttapene i reindriften."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er oppmerksom på at det kan være motsetninger mellom reindriftsnæringen og hensynet til rovvilt. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen har tatt initiativ mht. en gjennomgang av rovviltpolitikken også i de samiske områdene i den varslede stortingsmeldingen om rovviltpolitikk i 2003.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen om kort tid også vil legge fram en stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd. Disse medlemmer viser videre til at et samlet Storting 16. desember 2002 sluttet seg til denne uttalelsen ved behandlingen av Innst. S. nr. 75 (2002-2003) fra energi- og miljøkomiteen.
Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til brev fra miljøvernministeren, datert 29. oktober 2002 til energi- og miljøkomiteen, der det fremgår at spørsmål som angår dyrevern på innmark og i utmark vil bli behandlet i den varslede stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevern, mens erfaringene med ulike forsøk med delegering av myndighet med sikte på å oppnå en effektiv organisering som ivaretar de ulike sidene i rovviltpolitikken vil bli drøftet i den varslede meldingen om rovviltpolitikken. Disse medlemmer slutter seg til dette, og forutsetter at stortingsmeldingene vil gi Stortinget et godt grunnlag for å drøfte disse spørsmål også i de områder som berører samiske næringer i Finnmark.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at fiske, gjerne i kombinasjon med andre næringer, er et sentralt element i den samiske kulturen. Flertallet mener derfor at det fortsatt må være garanterte kvoter for alle fartøy i fartøygruppe II i torskefisket under 10 meter i Finnmark og Nord-Troms.
Flertallet viser til usikkerheten rundt de miljømessige virkningene av kongekrabben. Flertallet mener derfor at forskningen omkring kongekrabben må økes vesentlig. Flertallet mener at fangsten må forbeholdes de områder og de utøvere - også i små båter - som har hatt ulempene med arten, og må som hovedregel forbeholdes båter under 15 meter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument nr. 8:29 (2002-2003) fra Sosialistisk Venstreparti om fritt fiske på kongekrabben.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Stortinget har til behandling de miljømessige- og næringsmessige konsekvensene av utbredelse av kongekrabbe langs Norskekysten. Dette medlem viser derfor til merknader fra Senterpartiet i denne sak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at landbruket også har vært en viktig næringsgren i de samiske bosettingsområdene og dermed en del av det økonomiske grunnlaget for den samiske kulturen. Flertallet vil peke på at samisk næringstilpasning tradisjonelt har vært preget av kombinasjonsnæringer. Det er derfor viktig at grunnlaget for slike tilpasninger kan opprettholdes i disse områdene.
Flertallet mener at Regjeringen sammen med Sametinget må sette i verk et verdiskapingsprogram for samiske områder. Programmet må ta utgangspunkt i de samlede utfordringene og mulighetene knyttet til jordbruk, reindrift, fiske og tradisjonelt håndverk ut fra den sterke tradisjonelle integrasjonen som har vært mellom disse næringene i samiske bosettingsområder.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette i verk verdiskapingsprogram for samiske områder med utgangspunkt i den tradisjonelle samiske næringsaktivitet innen jordbruk, reindrift, fiske og tradisjonelt håndverk alene eller i kombinasjon."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader om ny minerallov i Innst. S. nr. 101 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er kjent med at Kautokeino kommune foreløpig har valgt å ikke gå inn i utviklingsselskapet som skal jobbe med næringsvirksomhet i Indre Finnmark. Videre er disse medlemmer kjent med at Kautokeino kommune har fått status som omstillingskommune.