18. Indre Finnmark - Utjamningsmeldinga
Indre Finnmark består av de fem kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby og Porsanger. Kommunene i Indre Finnmark (OFFA-gruppa) fikk i august 1998 utarbeidet et hefte med statistikk om sysselsettingsbehovet og stønadsomfanget i omstillingskommunene i Indre Finnmark. Utredningen viste bl.a. at Indre Finnmark hadde tilsvarende levekårsproblemer som i indre Oslo øst.
I forbindelse med Stortingets behandling av Utjamningsmeldinga, viste sosialkomiteens flertall til utredningen, og ba om at Regjeringen på egnet måte orienterer Stortinget om situasjonen i Indre Finnmark (Innst. S. nr. 222 (1999-2000)). Kommunal- og regionaldepartementet og Sosial- og helsedepartementet har som oppfølging av dette finansiert en regional prosjektgruppe som har utarbeidet en handlingsplan for en bærekraftig utvikling i Indre Finnmark. Prosjektgruppen har gjennom rapporten "Oppfølging Indre Finnmark", datert den 21. januar 2002, foreslått en rekke tiltak for å fremme utvikling i Indre Finnmark.
I tilleggsmeldingen er det redegjort for det faktum at Indre Finnmark kommer dårlig ut på de fleste levekårsindikatorer. Det er fortsatt en høy arbeidsledighet i området, spesielt i Kautokeino. I tillegg er det mange sosialhjelpstilfeller, stor andel enslige forsørgere, lavt inntekts- og formuesnivå og mange uten utdanning utover grunnskolen. Indre Finnmark har også en stor andel ikke yrkesaktive.
Samisk helseforskning i Karasjok skal i løpet av 2002 sette i gang en egen helse- og levekårsundersøkelse for den samiske befolkningen. Det er naturlig at det i en slik undersøkelse legges vekt på andre levekårsindikatorer enn det som Sosialdepartementet gjør for alle landets kommuner.
På bakgrunn av Utjamningsmeldinga satte daværende Sosial- og helsedepartementet, i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, i september 2000 i gang et fireårig forsøk hvor noen utvalgte kommuner fikk et utvidet og mer helhetlig ansvar for å sikre aktive, arbeidsrettede tiltak overfor langtidsmottakere av sosialhjelp. Forsøket har som mål å forebygge ytterligere marginalisering og få flere ut i arbeidslivet.
På bakgrunn av et stort antall søknader fra interesserte kommuner og anbefalinger fra fylkesmennene, valgte Sosial- og helsedepartementet i 2000 ut åtte kommuner til å delta i forsøket. I 2001 ble antallet utvidet med fem nye kommuner. Kautokeino kommune er en av de deltakende kommunene.
Sosialdepartementet vil legge til rette for at de andre kommunene i Indre Finnmark skal få ta del i de foreløpige erfaringene som er gjort i hovedprosjektet. Disse kan legge grunnlaget for videreutvikling av virkemidler i forhold til de særlige utfordringene kommunene i Indre Finnmark opplever når det gjelder sysselsetting av langtidsmottakere av sosialhjelp. Kautokeino kommune vil kunne spille en viktig rolle når det gjelder samordning og erfaringsspredning av prosjektet.
Utover de øvrige tiltakene som vil bli iverksatt overfor Indre Finnmark, er det behov for bredt anlagte aktiviteter rettet mot geografisk avgrensede områder som har en opphopning av vedvarende dårlige levekår i befolkningen. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen i disse områdene for å stimulere til økte sysselsettingsmuligheter, bedret næringsgrunnlag, skole, fritidstiltak osv. etter behov. Formålet med tiltakene vil være å legge til rette for bedrede levekår i utsatte kommuner og utjevning av levekårsforskjeller.
Barne- og familiedepartementet har valgt Kautokeino kommune som en av åtte nye kommuner for deltagelse i Utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet fra 2002. Programmet startet i 1998 og vil strekke seg over flere år. Målet er å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Indre Finnmark er selve kjerneområdet for samisk bosetting. Utviklingen i dette området er derfor av avgjørende betydning for den samiske befolkningens levekår, og for mulighetene for å sikre og utvikle samisk kultur.
Flertallet understreker de distriktspolitiske utfordringene som er i forhold til Finnmark generelt, og i denne sammenheng i forhold til Indre Finnmark. Flertallet understreker samtidig den samepolitiske utfordringen som følger av levekårssituajonen i Indre Finnmark. Dette kommer i tillegg til den allmenne velferdspolitiske utfordringen. Flertallet mener at dette gjør det nødvendig med en kombinasjon av målrettede velferdspolitiske og næringspolitiske tiltak.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer gjennom svar fra Kommunal- og regionaldepartementet på spørsmål fra komiteen, at fylket har fått en kraftig reduksjon i rammene fra 2001 til 2002, og at rammen vil bli ytterligere redusert i 2003. Dette har sammenheng med den generelle svekkelsen som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har gjennomført i de distriktspolitiske virkemidlene. Dette flertallet har foreslått en betydelig styrking av bevilgningene til distriktspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg Regjeringens svar at Finnmark vil få en forholdsmessig større andel av de midler som skal fordeles til regionalt utviklingsarbeid, som reflekterer behovet for tiltak i Indre Finnmark.
Komiteen ber Regjeringen ved den varslede gjennomgangen av tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms og i den varslede stortingsmeldingen om regional- og distriktspolitikken å redegjøre for tiltak for å styrke levekårssituasjonen i Indre Finnmark.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg det faktum at Indre Finnmark kommer dårlig ut på de fleste levekårsindikatorer som for eksempel arbeidsledighet, antall sosialhjelpsmottakere, antall enslige forsørgere, lavt inntekts- og formuesnivå, antall ikke yrkesaktive og mange uten utdanning utover grunnskolen.
Flertallet vil for øvrig vise til Regjeringens varslede stortingsmelding om tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er på denne bakgrunn enig i de tiltak Regjeringen vil iverksette i denne sammenheng, men vil samtidig påpeke at for å sikre lokal forankring og treffsikkerhet, må alle tiltak skje i nær dialog og forståelse med lokale myndigheter generelt og Sametinget spesielt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at de tiltakene Regjeringen viser til i meldingen på ingen måte kan rette opp virkningen av Regjeringens usosiale fordelingspolitikk og manglende satsing på fellesgodene. Regjeringens politikk øker de sosiale ulikhetene og vil derfor ramme særlig hardt områder som i utgangspunktet har dårligere levekår enn landet ellers. Regjeringens kommuneøkonomiopplegg vil gi kutt i skolebudsjettene, dyrere SFO og færre og dyrere fritidstilbud. Det vil ramme barn i familier med dårlig økonomi hardt, fordi de mer enn andre er avhengig av at det finnes tilbud der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Regjeringen mangler tiltak for å møte økende arbeidsledighet, har usosiale kutt i ledighetstrygden og svært store økninger i egenandeler for sjuke. Flertallet viser til merknader og forslag i budsjett for 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.