15. Arealforvaltning i områder med samisk bosetting
I arbeid med lover og regler vil Regjeringen, der det er aktuelt, søke å ta hensyn til samisk sedvane, tradisjon og interesser. I miljøvernarbeid og arbeid med verneregimer, ønsker Regjeringen å legge vekt på samiske natur-, kulturminne- og kulturmiljøverdier og sedvaner.
De samiske kjerneområdene omfatter store naturverdier som det er en viktig nasjonal oppgave å ta vare på for ettertiden - ikke minst som grunnlag for fortsatt samisk bosetting, næringsvirksomhet og kultur.
Tysfjord/Hellemobotn er det eneste kjerneområdet for den lulesamiske befolkningen i Norge. I vernearbeidet som nå pågår i området, vil det være særlig viktig å trekke inn samiske interesser i planleggingen og legge til rette for et vern som ikke vil være en trussel for området som fortsatt lulesamisk kjerneområde.
Regjeringen legger videre vekt på at lokale myndigheter skal få delta i forvaltningen av verneområdene. Slike spørsmål vil det være naturlig å løse gjennom den ordinære planleggingen av vernetiltaket, men Regjeringen vil også vurdere nærmere i hvilken utstrekning bl.a. Sametinget bør bringes nærmere inn i forvaltningen av verneområder innenfor samiske kjerneområder.
Sametinget er en viktig premissleverandør i reindriftspolitikken, og Sametinget er for 2002 tilført midler for å kunne styrke sitt arbeid med reindriftsrelaterte spørsmål. Samtidig er det viktig at reindriftssamene selv har nødvendig innflytelse i utformingen av reindriftspolitikken og i arealforvaltningen.
Særlig i Finnmark har man de siste tiårene stått overfor store utfordringer når det gjelder å legge til rette for en livskraftig reindrift innenfor de rammer naturgrunnlaget setter. I forbindelse med reindriftsforhandlingene avtaleåret 2000/2001 ble avtalepartene enige om at forhold som berører reintallsregulering skal følges opp gjennom reguleringer med hjemmel i reindriftsloven.
Det er behov for å få et styrket vern av reindriftens arealer, og da særlig de arealene som er av avgjørende betydning for en bærekraftig reindrift. Hvilke arealer dette er, vil variere mellom reinbeitedistriktene. Reindriftsforvaltningen vil ha som prioritert oppgave å utarbeide en metode for å lokalisere disse arealene og utarbeide en verdiklassifisering på allerede eksisterende arealbrukskart.
Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å sikre ressursgrunnlaget i reindriften. I forbindelse med revisjonen av plan- og bygningsloven, ser Regjeringen det som viktig at loven videreutvikles til et verktøy som i sterkere grad synliggjør reindriftens behov og interesser og ivaretar disse i de ulike planprosessene. På den andre siden er det også viktig at den enkelte reindriftsutøver får økt kunnskap om gjeldende regelverk og planleggingsprosesser, slik at disse bedre kan ivareta egne interesser i sine uttalelser til bl.a. kommunens arealplaner. Et sentralt verktøy i samhandlingen mellom reindriften og offentlig forvaltning er reindriftens distriktsplaner. Regjeringen ser det som viktig at den reviderte plan- og bygningsloven gjenspeiler de folkerettslige reglene som Norge er bundet av, og som har betydning i areal- og plansammenheng. Dette gjelder også krav om konsekvensutredninger.
Ivaretakelse av reindriftens arealer er et av flere områder som har regionale særtrekk, og som kan forsøkes løst i et regionalt perspektiv. Regjeringen ser behov for å etablere en samordningsarena regionalt hvor avveiningen mellom ulike nasjonale mål og hensyn settes inn i en regional kontekst. Videre er det behov for å få etablert et plansamarbeid over kommunale og fylkeskommunale grenser. I den forbindelse vil det være viktig at reindriftens forvaltnings- og styringsorganer blir delaktige på et tidlig stadium av prosessene.
Dagens konsekvensutredningsbestemmelser i plan- og bygningsloven har til hensikt å fange opp utbyggingstiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Et tiltak innenfor et reindriftsområde utløser i dag ikke en konsekvensutredning på bakgrunn av tiltakets virkning for reindriften.
Norge har i oktober 2001 som det første land i Europa godkjent den europeiske landskapskonvensjonen. Formålet med konvensjonen er vern, forvaltning og planlegging i landskap, og å organisere et europeisk samarbeid på disse områdene.
Den samiske bruken av landskapet og tilnærmingen til det vil være en nyttig og nødvendig innfallsvinkel i det videre arbeidet med oppfølgingen av konvensjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at de samiske kjerneområdene omfatter store naturverdier som det er en viktig nasjonal oppgave å ta vare på for ettertiden, ikke minst som grunnlag for fortsatt samisk bosetting, næringsvirksomhet og kultur. Flertallet vil understreke viktigheten av at Sametinget og lokale myndigheter må involveres i saker vedrørende naturområder som har særlig stor verneverdi.
Flertallet mener videre at Sametinget skal være en viktig premissleverandør i samepolitikken. Samtidig er det viktig at reindriftssamene selv har innflytelse på utformingen av reindriftspolitikken og i arealforvaltningen. Flertallet vil imidlertid påpeke at en grunnleggende forutsetning for økologisk og bærekraftig reindriftsnæring er at beiteressursene ikke utnyttes i større grad enn det bæreevnen tillater. Spesielt skadelige eksterne arealinngrep må unngås for å sikre sammenhengende beiter til den nomadiske reindriften.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at reindriften står overfor store utfordringer. Dette flertallet vil understreke reindriftens rolle som samisk kulturbærer. Dette flertallet ser det derfor avgjørende viktig at reindriften blir økologisk og økonomisk bærekraftig.
Dette flertallet mener at økologisk bærekraft forutsetter at beitegrunnlaget forvaltes slik at beitegrunnlaget sikres på lang sikt. Dette forutsetter at reintallet må tilpasses beitegrunnlaget i et område. Dette flertallet ser også den sviktende økonomien i deler av næringen som svært alvorlig. Denne situasjonen svekker næringens kulturelle bærekraft, blant annet ved at flere reindriftsfamilier blir helt avhengig av å hente mesteparten av familiens inntektsgrunnlag utenfor næringen.
Dette flertallet viser til at samene må gis mulighet til å utvikle samisk kultur på egne premisser. Dette innebærer også ansvar for å ta vanskelige valg av betydning for den kulturelle utviklingen. Med reindriftens rolle som sentral kulturbærer, vil utviklingen av næringen også være av stor betydning for utviklingen av samisk kultur. Samene selv gjennom Sametinget må derfor ha ansvar for å avklare de samepolitiske rammebetingelsene for hvordan reindriftspolitikken skal innrettes, blant annet om reduksjon i reintallet skal skje ved reduksjon i antall driftsenheter eller i reintallet pr. driftsenhet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil i arbeidet med reintalltilpasning i Vest Finnmark be Regjeringen sikre etableringen av det planlagte Reindriftens ressurs- og kompetansesenter i reinbeiteområdet, for bedre å kunne møte de utfordringer reintalltilpasningene skaper. Senteret vil representere en mulighet for kompetanseoppbygging og ikke minst formidling av tradisjonell basert reindrifts- og naturkunnskap, gjennom reindriftsamenes ervervede kompetanse gjennom generasjoner. Offentlige etater og myndigheter kan kjøpe naturforvaltningstjenester fra dette senteret.
Flertallet mener det er viktig at Regjeringen legger rammevilkårene til rette for økt verdiskapning hos den enkelte reineier. Næringen må utvikles bort fra bulkproduksjonen av kjøtt til en næring med kvalitetsprodukter.
Plan- og bygningsloven er etter flertallets vurdering det viktigste virkemiddel for å sikre ressursgrunnlaget i reindriften. Flertallet er kjent med at loven er under revisjon, og at Planlovutvalget er styrket med en representant fra reindriftsnæringen for å bidra til å sikre bevaringen og utviklingen av samisk kultur. Flertallet er imidlertid klar over at det ligger store utfordringer når det gjelder å sikre forståelse og gjensidig respekt i samhandlingsprosessene mellom samiske reindriftsinteresser og fylkeskommunal og kommunal forvaltning i planprosessene.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er derfor av den oppfatning at plan- og bygningsloven må videreutvikles til et verktøy som i sterkere grad synliggjør reindriftens behov og interesser og ivaretar disse i de ulike planprosessene. Dette flertallet ønsker også å påpeke at revideringen av plan- og bygningsloven må gjenspeile reindriftsretten og urfolks rettigheter, hjemlet i reindriftsloven og de internasjonale folkerettslige regler for urfolk som Norge er bundet av.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ta stilling til eventuelle forslag til endringer i plan- og bygningsloven når Planlovutvalgets forslag foreligger.
Disse medlemmer viser til sine merknader foran om verneplanen for Tysfjord/Hellemobotn.
Disse medlemmer viser likeså til sine merknader foran om behovet for en bærekraftig reindriftspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader og forslag i Innst. S. nr. 101 (2000-2001) om at Sametingets rolle som høringsinstans må fastsettes og ikke overlates til andre organers velvilje.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er viktig at dagens bestemmelser om konsekvensutredning etter PLB også må gjøres gjeldende der tiltaket har virkning for reindriften. Disse medlemmer mener det er aktuelt å utarbeide rikspolitiske retningslinjer for samiske spørsmål til fylkesplanarbeidet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for rikspolitiske retningslinjer for samiske spørsmål til planarbeidet i kommuner og fylkeskommuner."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er oppmerksom på at fiske er et sentralt element i den samiske kulturen, og at det er flere som er tilknyttet fiske enn reindrift i samiske bosettingsområder. Flertallet mener at fiskeripolitikken må ta hensyn til at fisket i samiske kyst- og fjordstrøk er avhengig av de lokale, kystnærme ressursene og at tilgang på fangstmottak og produksjonsanlegg har betydning for flåtegruppens avsetningsmuligheter. I den sammenheng mener flertallet det er viktig å vurdere egnede virkemiddeltiltak omkring infrastruktur og mottaksanlegg. Videre mener flertallet det er viktig å legge til rette for oppdrett, laksefiske og fiske etter kongekrabbe.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument nr. 8:29 (2002-2003) som innebærer adgang til fritt fiske på kongekrabbene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.