Vedlegg: Brev fra Justisdepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 6. desember 2002
Det vises til brev 28. november 2002 fra Stortingets justiskomité, hvor det bes om min uttalelse til forslaget i Dokument nr. 8:26 (2002-2003), samt mine svar på de spørsmålene komiteen har stilt.
Dokument 8-forslaget har to punkter: For det første bes regjeringen foreta en evaluering av tomtefesteloven når den ved årsskiftet 2002-2003 har virket i ett år. For det andre bes regjeringen innen 1. april 2003 fremme sak om endringer i loven vedrørende tomtefesteavgiften, innløsningsadgangen og muligheten for fremtidig tomtefeste.
Realiteten i forslaget, slik jeg ser det, er at man ønsker å endre tomtefesteloven uten å ha foretatt en forsvarlig evaluering av den. Det er ikke praktisk mulig i løpet av tre måneder å både foreta en forsvarlig evaluering av loven og å utarbeide en proposisjon med forslag til endringer. Skal evalueringen ha noen hensikt, må den gjennomføres på en måte som gjør at politiske myndigheter får et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om det er behov for endringer og hvilke endringer en eventuelt bør gå inn for. Den saksbehandlingen som dokument 8-forslaget forutsetter, vil etter min mening ikke være forsvarlig. I en sak som er av så stor betydning for både festere og bortfestere, er det svært viktig at det foretas en grundig saksutredning før beslutninger treffes.
Både statsministeren og jeg har i Stortinget varslet at regjeringen tar sikte på å gjennomføre evalueringen allerede i 2003 - ett år tidligere enn det som følger av stortingsvedtaket. Justisdepartementet er allerede i gang med evalueringsarbeidet.
Departementet har i den forbindelse innledet et samarbeid med Tomtefesterforbundet og tre organisasjoner som representerer bortfestersiden. Formålet er først og fremst å skaffe til veie relevant faktisk materiale om hvordan tomtefesteloven § 15 har virket i praksis. Justisdepartementet vil i tillegg arrangere et høringsmøte med muligheter for å komme med etterfølgende skriftlige innspill. Å gjennomføre en evaluering etter disse linjene vil ikke kunne la seg gjøre innefor den tidsrammen som er angitt i dokument 8-forslaget.
I beskrivelsen av bakgrunnen for dokument 8-forslaget heter det at vi i dag vet nok, og at den kunnskapen vi besitter bør gi grunnlag for endring av loven. Jeg er ikke enig i at vi i dag vet nok om hvordan de nye bestemmelsene om regulering av festeavgift har virket i praksis. Enkeltstående saker som har blitt trukket frem i media, eller som politikerne er blittkjent med på annen måte, bør ikke alene utgjøre grunnlaget for en lovrevisjon. Det er ikke gitt at disse sakene er representative, og at regelanvendelsen i alle tilfeller er korrekt. En forsvarlig evaluering forutsetter en bredere og mer systematisk innhenting av relevant informasjon.
Dokument 8-forslaget tar standpunkt til realiteten i saken ved at det bes om at regjeringen fremmer en "sak om endringer i loven vedrørende tomtefesteavgiften, innløsningsadgangen og muligheten for fremtidig tomtefeste". Som jeg også tidligere har påpekt, vil jeg for min del fraråde at Stortinget tar et definitivt standpunkt til hovedspørsmålene i saken uten å ha gått nærmere inn i høringsuttalelsene og vurdert disse.
I forbindelse med at Stortinget i juni 2002 behandlet Dokument nr. 8:93 (2001-2002), debatterte man særlig de nye bestemmelsene om regulering av festeavgift. Jeg kan ikke se at det foreligger forhold som tilsier at man nå skal ta denne debatten på ny. Jeg er selvfølgelig åpen for at man diskuterer den videre fremdriften i saken, men det er neppe hensiktsmessig å gå nærmere inn på realitetsspørsmålene i denne omgang. Tomtefestesaken bør drøftes i sin fulle bredde når regjeringen har lagt frem en proposisjon som omfatter både spørsmålene i Stoltenberg-regjeringens høringsnotat, evalueringen og spørsmålet om frasiingsrett. Det er en nær sammenheng mellom de ulike spørsmålene i tomtefestesaken. Disse bør derfor behandles samlet av både Stortinget og regjeringen.
Jeg svarer på spørsmålene i den rekkefølgen de er stilt.
1. Hvor mange har sendt inn høringsuttalelse om Regjeringen Stoltenbergs lovutkast fra august 2001 vedrørende tomtefeste?
Justisdepartementet har mottatt høringsuttalelser fra 46 instanser. Av disse var det 10 som ikke hadde merknader.
2. Hva er Regjeringens plan med denne høringsrunden?
Høringsnotatet ble sendt ut under Regjeringen Stoltenberg. Den nåværende regjeringen tar sikte på å foreta en vurdering av de ulike forslagene i lys av høringsuttalelsene. Saken vil bli lagt frem for Stortinget i tilknytning til den evalueringen av tomtefesteloven § 15 som vil bli gjennomført i 2003. Justisdepartementet har innledet et samarbeid med Tomtefester-forbundet og tre organisasjoner på bortfestersiden med tanke på å innhente faktisk materiale om hvordan tomtefesteloven § 15 har fungert i praksis. Dette er et omfattende, men etter min mening, nødvendig arbeid.
3. Hvilke synspunkter har fremkommet i høringsrunden?
Høringsbrevet inneholder forslag som gjelder regulering av festeavgift, innløsning av festetomt og adgangen til å inngå nye festeavtaler. Hovedinntrykket er at høringsinstansene er delt omtrent på midten i forhold til alle spørsmålene. Instansene som støtter forslagene, stiller seg i det store og hele bak de vurderingene som har kommet til uttrykk i høringsbrevet. Instansene som går imot forslagene, peker særlig på at forslagene representerer urimelige inngrep i den private eiendomsrett.
På ett punkt støttes høringsforslaget av en viss overvekt av høringsinstansene. Det gjelder forslaget om å innføre en generell innløsningsadgang etter 30 års festetid for festere med bolig- eller fritidshus på festetomt. Når det gjelder forslaget om beregning av vederlag ved innløsning, er imidlertid høringsinstansene noenlunde jevnt fordelt.
Det vil føre for langt å gi en nærmere redegjørelse om høringen. Justiskomiteen kan om ønskelig få tilsendt kopi av høringsuttalelsene.
4. Når og hvilke forslag vil Regjeringen fremme vedr. muligheten for tomtefestere til å gi fra seg deler av tomt slik som foreslått og vedtatt ved siste diskusjon om tomtefeste i Stortinget?
Regjeringen tar sikte på å vurdere spørsmålet om frasiingsrett i tilknytning til behandlingen av øvrige spørsmål om tomtefeste (høringsnotatet og evalueringsprosjektet). Det er for tidlig å si hva som vil bli utfallet av Regjeringens vurdering.
5. Har Justisdepartementet mottatt mange henvendelser om loven etter at den trådte i kraft, og hva er innholdet i disse henvendelsene?
Justisdepartementet mottar til enhver tid et stort antall henvendelser om tomtefeste. I forbindelse med ikrafttredelsen av den nye loven har det vært en økning i antall henvendelser. Dette er vanlig når nye lover trer i kraft. De aller fleste av de som henvender seg, har spørsmål om hvordan loven er å forstå. Som på andre lovområder mottar departementet også i noen grad innspill med hensyn til hvordan reglene bør være. Sett i forhold til det totale antall henvendelser om tomtefeste, er det imidlertid ganske få henvendelser av denne siste typen.
For å imøtekomme behovet for informasjon om den nye loven har departementet lagt ut informasjon om tomtefeste på sine internettsider. Departementet har i tillegg ytet økonomisk støtte til Tomtefesterforbundets informasjonsvirksomhet.
6. Hvordan ser Regjeringen på de prisøkningene som har funnet sted i forhold til bestemmelsen i avtalelovens § 36?
Tolkningen og anvendelsen av avtaleloven § 36 hører under domstolene. Ut fra forholdet mellom statsmaktene synes jeg ikke det vil være riktig av Regjeringen å gå nærmere inn på i hvilken grad bestemmelsen vil komme til anvendelse i festeforhold.
7. Ser regjeringen noen mulighet for å lette adgangen til innløsning og å gjøre dette rimeligere?
Innløsningsreglene vil bli vurdert i forbindelse med oppfølgningen av Stoltenberg-regjeringens høringsnotat.
8. Hvor mange bor på festet tomt i Norge, og hvor mange hytter er på festet tomt?
Justisdepartementet har innhentet statistikk om tomtefeste fra Statens Kartverk. I henhold til en av tabellene fra Statens Kartverk er det registrert 151 790 festekontrakter til boligformål, og 97 128 til fritidsformål. Vi legger ved brev 18. juni 2002 fra Statens Kartverk, slik at justiskomiteen selv kan studere de tabellene vi har mottatt og de forutsetningene disse er basert på.
9. Hvordan er Regjeringens strategi for fremtidens forvaltning av festetomter der Staten er eier?
Regjeringen mener at staten har et særlig ansvar som bortfester. Det betyr at statlige bortfestere ikke alltid bør foreta en automatisk oppjustering av festeavgiften i henhold til kontrakten, men i noen grad ta konkret hensyn til hvilken betydning en økning av festeavgiften antas å få for festerne. I den forbindelse nevner jeg at Kultur- og kirkedepartementet i vår sendte et brev til Opplysningsvesenets fond, hvor fondet ble bedt om å gjennomføre tiltak som kan komme i møte den situasjonen som er oppstått. Departementet nevnte i brevet fem forskjellige tiltak som skal bidra til en særlig ivaretakelse av festernes interesser. En kopi av brevet følger vedlagt.