Vedlegg 2: Brev fra Statsministerens kontor v/statsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 19. juni 2002
Det vises til brev 13. juni 2002, der Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ber om en utdyping når det gjelder regjeringens og departementenes initiering, oppfølging og kvalitetssikring av forskrifter som utarbeides av underliggende organer, jf. komiteens brev 29. mai 2002 og statsministerens svar i brev 7. juni 2002 til komiteen.
I lys av arbeidsdelingen mellom departementene og underliggende instanser er det nødvendig å delegere deler av forskriftsarbeidet. Den delegerte kompetansen gjelder i mange tilfeller forskrifter av fagteknisk karakter. Den underliggende faginstansen vil ofte ha bedre faglige forutsetninger for å utarbeide slike forskrifter enn departementet.
Det er det enkeltel fagdepartementet som har ansvaret for nødvendig oppfølging og kontroll av underinstansens forskriftsarbeid. Departementet må bl.a. sørge for å samordne regelverksarbeidet innenfor etaten. Nødvendig samordning må sikres både i forbindelse utarbeidelsen av virksomhetsplaner og i tilknytning til enkeltprosjekter.
Behovet for at fagdepartementet engasjerer seg i underinstansens konkrete regelprosjekter, vil variere. Gjelder forskriften fagtekniske detaljspørsmål, kan det være unødvendig for departementet å gi føringer utover dem som følger av delegeringsvedtaket. Departementet kan gi eventuelle merknader under den alminnelige høringen. Under arbeidet med forskriftsutkast må det underliggende organet følge de alminnelige instruksene om regelverksarbeid i staten, bl.a. utredningsinstruksen. Disse instruksene kan innebære en plikt til å forelegge utkastet for konkrete enkeltdepartementer.
Hvis et regelprosjekt reiser spørsmål av mer prinsipiell karakter, vil fagdepartementet ofte spille en mer aktiv rolle i regelarbeidet. Det kan for eksempel dreie seg om politiske problemstillinger som må avklares med departementets ledelse, eller om avgjørelser knyttet til regelstruktur som må treffes av departementet. Departementet vil i så fall ofte gi underinstansen konkrete føringer for utformingen av reglene. Ved større forskriftsprosjekter forekommer det ofte at departementer deltar i arbeidsgrupper mv. som er opprettet av underinstansen. Har Stortinget truffet et vedtak som krever endringer i underinstansens forskrift, må departementet formidle vedtaket til underinstansen og be om at endringen blir gjennomført, typisk ved å gi underinstansen en instruks i særskilt brev.
Hvordan etaten har fulgt opp instruksene og føringene fra departementet, vil inngå i etatens rapportering til departementet. Generelt kan det sies at rutinene for kvalitetssikring er søkt tilpasset behovene på den enkelte sektoren.
På en del sektorer er det etablert særlige rutiner for å sikre en effektiv koordinering av regelarbeidet. Som eksempel kan nevnes arbeidsmiljøområdet. Denne sektoren kjennetegnes ved at regelverket er omfattende, samtidig som forskriftskompetansen er spredd på flere underliggende instanser. Reglene kan ha stor betydning for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har her pålagt underinstansene å innhente godkjennelse fra departementet før arbeid med regelendringer settes i gang. Det må dessuten innhentes særskilt samtykke for å sende utkast på høring og for å vedta regelverket.
Andre departementer har valgt å arrangere jevnlige kontaktmøter med underinstansen for å diskutere regelprosjekter og andre saker som berører forholdet mellom departement og direktorat.
Som nevnt i brev 7. juni 2002 legger regjeringen stor vekt på kvalitetssikring i regelverksarbeidet. Det fremgår her at Regjeringen vurderer en rekke tiltak for å forbedre rutinene, herunder organisatoriske tiltak.