Vedrørende statsrådets protokoller - forskrifter

Det vises til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 29. mai 2002, hvor komiteen ønsker redegjort for på hvilken måte Regjeringen og departementene kvalitetssikrer at Stortingets forutsetninger blir fulgt opp i utarbeidelsen av forskriftene, spesielt de av forskriftene som blir utarbeidet i underliggende etater/organer.

Om oppfølgingen av Stortingets vedtak og forutsetninger

Etter hvert som Stortinget fatter vedtak i forbindelse med behandlingen av proposisjoner, meldinger eller private forslag, oversendes disse fra Stortingets presidentskap til Statsministerens kontor sammen med innstillingen fra komiteen. Statsministerens kontor videresender løpende vedtak og innstillinger til rett fagdepartement for oppfølging. Det er det enkelte fagdepartement som har ansvaret for å videreformidle Stortingets vedtak og forutsetningene for disse til sine underliggende etater/organer.

For oppfølgingen av Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak gjelder særskilte rutiner. Når vedtakene oversendes til rette fagdepartement, bes departementene av Statsministerens kontor om å utarbeide henholdsvis utkast til svar om Regjeringens oppfølging av saken eller utkast til uttalelse om forslaget. Departementenes svar blir samlet i den årlige stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak som legges frem i oktober.

Når det gjelder Stortingets budsjettvedtak, blir instrukser for hvordan oppfølgingen skal skje i underliggende etater/organer formalisert gjennom de årlige tildelingsbrevene. I tillegg til de beløp som tildeles under hver utgiftspost, tas det blant annet inn overordnede mål, forutsetninger for bruk av tildelte midler og krav til rapportering av resultater til overordnet departement. I den utstrekning Stortingets budsjettvedtak forutsetter endringer i forskrifter, vil instrukser om dette ofte bli tatt inn i tildelingsbrevet, eventuelt gjennom særskilte brev til etatene. Hvordan etaten har fulgt opp slike instrukser, vil inngå i etatens rapportering til departementet.

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å fastslå hvilke av Stortingets forutsetninger som er juridisk bindende for Regjeringen. Det er bare Stortingets vedtak - tolket i lys av bl.a. Stortingets forutsetninger ved vedtakelsen - som danner rettslig bindende rammer for Regjeringen. Når det derimot gjelder henstillinger, forutsetninger og meningsytringer i komiteinnstillinger og stortingsdebatter som ikke er fulgt opp med vedtak, kan disse inneholde viktige politiske signaler om stortingsflertallets vilje. På hvilken måte slike signaler skal følges opp av underliggende etater, må vurderes av den politiske ledelse i fagdepartementet.

Det vil også være departementets politiske ledelse som må vurdere hvordan et stortingsvedtak skal gjennomføres, hvis ikke gjennomføringsmåten er vedtatt av Stortinget selv. For eksempel kan det være nødvendig å fremme forslag til lovendring for å skaffe tilstrekkelig lovhjemmel til å gjennomføre forutsatte forskriftsendringer.

2. Generelt om kvalitetssikring av forskrifter

Regjeringen legger stor vekt på kvalitetssikring i regelverksarbeidet. Prosjektet for opprydding i og forenkling av forskriftsverket ("forskriftsdugnaden") ble startet av regjeringen Bondevik I og var en del av regjeringsprogrammet "Et enklere Norge". Formålet med prosjektet var å gjøre forskriftsverket mer oversiktlig og brukervennlig. Sluttrapporten for prosjektet, som ble lagt frem 15. mai 2002, viser at prosjektet et godt stykke på vei har lykkes med å forenkle og rydde i forskriftsverket. Blant annet har antallet landsdekkende forskrifter gått ned med om lag 10 %, det vil si en reduksjon på omtrent 420 forskrifter. I tillegg er en rekke statlige forskrifter med lokalt virkeområde opphevet eller slått sammen. Mange enkeltforskrifter er forenklet, formfeil er rettet opp, og ikke-kunngjorte forskrifter er kunngjort. Det er holdt en rekke kurs og seminarer i regelarbeid. Justisdepartementet har i samarbeid med Statskonsult laget en veiledning om forskriftsarbeid for kommuner.

Regjeringen er meget tilfreds med at forskriftsdugnaden har gitt konkrete resultater. Den har ført til et enklere regelverk på en rekke områder og vært til nytte for både næringsliv og folk ellers. Forskriftsdugnaden har dessuten gitt forvaltningsansatte økt kunnskap om regelverksarbeid og økt forståelse for at regelverket bør være brukervennlig. For at gevinsten skal bli varig, er det viktig at prosjektet følges opp på en effektiv måte. Regjeringen er nå i gang med dette oppfølgingsarbeidet. Det er blant annet besluttet at forvaltningen - som ledd i utredningen av de administrative og økonomiske konsekvensene - skal pålegges å vurdere behovet for etterkontroll når lover og forskrifter vedtas eller endres. Dette skal bidra til at de reglene som til enhver tid gjelder, er oppdaterte og gir uttrykk for reelle behov. Det er videre bestemt at det skal utarbeides en egen veiledning om forskriftsarbeid. Det tas dessuten sikte på å forbedre kurstilbudet for forvaltningsansatte som arbeider med regelutvikling. En vil også vurdere organisatoriske tiltak for å styrke kvaliteten i regelverksarbeidet.