Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ragna Flotve, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av integreringen av miljøhensyn i NORAD-finansierte bistandstiltak og av hvilke resultater dette arbeidet kan vise til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepartikonstaterer at undersøkelsen har avdekket at det ikke har latt seg gjøre å foreta en kvantitativ fordeling av den miljørettede bistanden i forhold til de fire temaene som ble nedfelt i Stortingets behandling av St.meld nr. 19 (1995-1996), og vil påpeke at dette er opplysninger departementet burde oversendt Stortinget på eget initiativ. Heller ikke har det vært mulig å skaffe oversikt over hvor stor del av bistanden som benyttes til tiltak for å hindre miljøforringelser. Flertallet forutsetter at departementet setter fortgang i arbeidet for å fremskaffe slike opplysninger.

Flertallet har også merket seg at det ikke er utvik­let noe rapporteringssystem som synliggjør resultatene av å integrere miljøhensyn i bistanden og at det derfor kan reises spørsmål ved om informasjonen til Stortinget om hvorledes midlene er benyttet, har vært tilfredsstillende.Flertallet viser til departementets svar og forutsetter at det foretas en særlig kvalitetssikring av fremtidige opplysninger til Stortinget på dette punkt.

Flertalletkonstaterer at det i tre av fire avsluttede tiltak ikke har vært mulig å finne spor etter ivaretatte miljøhensyn selv om dette har vært en forutsetning.

Flertallet har merket seg at Utenriksdepartementet vil benytte Riksrevisjonens innspill i sitt arbeid med å forbedre rutinene.

Komiteen er enig med departementet i at Riksrevisjonen og departementet bør finne frem til felles forståelse av hvilket ansvar NORAD skal ha for kontroll og dokumentering av miljøhensyn når mottakerland i tråd med prinsippet om mottakeransvar har ansvaret for tiltaket.

Komitees medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Riksrevisjonen mener det kan stilles spørsmål ved om Stortinget får tilfredsstillende informasjon om hvordan midler til den miljørettede bistanden blir fordelt og hvilke resultater som er oppnådd.

Disse medlemmer har videre merket seg at Utenriksdepartementet oppfatter Riksrevisjonens vurderinger og påpekninger i rapporten som svært nyttige, blant annet som grunnlag for å forbedre retningslinjer og praksis. Disse medlemmer har merket seg at departementet vil ta opp med NORAD hvordan direktoratet kan bedre sine rutiner for å påse at gjeldende retningslinjer blir fulgt opp og at nye retningslinjer, for eksempel i form av miljøhåndbok eller sjekklister, vil bli vurdert.

Disse medlemmer har merket seg at Norges bistandsstatistikk i hovedsak er basert på felles OECD/DAC-koder og ser at dette er hensiktsmessig for å sikre at bistandsstatistikken fra ulike land er sammenlignbare. Disse medlemmer slutter seg til Utenriksdepartementets oppfatning om at systemer for rapportering ved siden av den regulære økonomiforvaltningen er ressurskrevende og bør begrenses.

Disse medlemmer viser til at det internasjonalt har vært en økende erkjennelse av at resultater av bistand vanskelig kan måles ved at effekter tilbakeføres til de enkelte prosjekter, organisasjoner eller giverland. Det er imidlertid mulig å måle de samlede effektene av de ulike utviklingslands egne bestrebelser og den samlede bistandsinnsatsen i disse landene. De utfordringene bistanden skal avhjelpe er som regel sammensatte og kompliserte i sin natur. Disse medlemmer vil også peke på at miljøeffekter av bistand, både av miljørettet bistand og bistand generelt, er av de områdene der effektene er vanskelig å tallfeste.