2.1 Generelt om boligpolitikken

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, og frå Senterpartiet, leiaren Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at det over lenger tid frå ulikt hald har vore uttrykt ynskje om ein meir offensiv offentleg bustadpolitikk. Fleirtalet viser til at det også frå fleire regjeringar er lagt fram dokument som understrekar kor viktig bustaden saman med utdanning, arbeid og sosialt nettverk er som grunnlag for eit godt liv. Fleirtalet viser også til den rolle bustadpolitikken spelar når det gjeld fordeling, noko som m.a. kjem klart fram i Utjamningsmeldinga, St.meld. nr. 50 (1998-1999).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, og fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, er opptatt av å føre en boligpolitikk som gir mulighet for vanskeligstilte å få en bolig. Disse medlemmer mener også at det er viktig å sikre god oppfølging for å mestre en bosituasjon. Disse medlemmer mener også at det er viktig å gi unge med liten egenkapital mulighet til å etablere seg i boligmarkedet.

Komiteen viser til at NOU 2000:2 Boligmarkedene og boligpolitikken, overlevert Kommunal- og regionaldepartementet 15. februar 2002, gir eit godt grunnlag for eit styrkt bustadpolitisk engasjement. Eit breitt samansett utval, Wibe-utvalet, har i denne utgreiinga både gitt ein oversikt over dagens situasjon i bustadmarknaden, vurdert ulike verkemidlar og kome med forslag om ei rekkje tiltak. Komiteen har merka seg at statsråden i brev av 7. november 2002 til komiteen har varsla at Regjeringa vil leggja fram ei stortingsmelding om bustadpolitikken hausten 2003.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner Dokument nr. 8:141 (2001-2002) er eit svært viktig innspel på eit område der det hastar å setja i verk ytterlegare tiltak. Fleirtaletser det naturleg at Regjeringa førebur ei stortingsmelding som oppfylgjing av NOU 2000:2, men meiner det vil ta altfor lang tid viss alle spørsmål og forslag som er relatert til betring av bustadpolitikken, skal leggjast på is til ei eventuell stortingshandsaming våren 2004. Eventuelle tiltak som vert vedtatt i samband med den varsla stortingsmeldinga vil først kunne tre i kraft frå 2005. Fleirtalet meiner at det då vil gå mange år før det er mogleg å gjennomføre dei tiltaka som fleirtalet allereie no meiner er nødvendige.

Fleirtalethar elles merka seg at Regjeringa har fylgt opp berre fire av forslaga frå Dokument nr. 8:141 (2001-2002) i statsbudsjettet for 2003. Dette gjeld delvis rammene til Husbanken, forslag om innføring av STARTLÅN, etter ei anna innretning enn det fleirtalet går inn for, endring av nedbetalingstid for lån til utleigebustader, samt fjerna krav om husbanklån for å få bustøtte. Fleirtalet viser i den samanhang til utfyllande merknader frå dei respektive partia i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).

Komiteen vil i det fylgjande gjera ei vurdering av dei ulike forslaga frå Arbeidarpartiet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner at nokre av forslaga treng meir utgreiing, og vert av den grunn tilrådd handsama i samband med den varsla stortingsmeldinga.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peika på to område der det særleg hastar med å få til ei styrking. Det gjeld tiltak for såkalla bustadlause og ein gjennomgang av bustøtta.

Fleirtaletviser til omtale og forslag under punkt 2.4 og 2.5.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringen har varslet en stortingsmelding om boligpolitikken som oppfølging NOU 2002:2. Denne meldingen vil ha en bred gjennomgang av boligpolitikken for de neste årene. Disse medlemmer mener at meldingen bør ha et særskilt fokus på bostedsløse og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, unge i etableringsfasen og på de særlige utfordringene som er i pressområdene. Disse medlemmer vil også påpeke at det er viktig at de boligpolitiske virkemidlene er tilstrekkelig fleksible slik at tiltakene når dem som har behov for bistand for å mestre sin bosituasjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Dokument nr. 8:141 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte - vedlegges protokollen."

Komiteen vil påpeke at det er store forskjeller mellom boligmarkedet i Norge og de andre nordiske landene. Det vises til at det norske boligmarkedet har en langt større grad av eierboliger enn for eksempel det svenske og at det har vært bred støtte til denne politikken siden andre verdenskrig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener Husbanken har vært et avgjørende virkemiddel for å oppnå en slik målsetting. Ved å bidra til finansiering av om lag halvparten av alle oppførte boliger bidrar Husbanken til å opprettholde høy boligforsyning, også i nedgangstider, og god kvalitet på boligene som bygges. Rentesubsidierte husbanklån til prisregulerte boliger var tidligere et hovedvirkemiddel for å gi alle mulighet til å kjøpe egen bolig i borettslag. I dag gir Husbanken lån til lav ikke-subsidiert rente og med tilskudd til boligbygging med spesielle formål eller av god kvalitet. At Husbanken på denne måten både kan bidra til høy generell boligbygging og være et virkemiddel for å oppnå andre boligpolitiske formål er avgjørende for en helhetlig boligpolitikk også i fremtiden.

En sammenligning av leiemarkedene i de nordiske landene viser at Norge skiller seg ut med en svært liten andel ikke-kommersielle utleieboliger. Både i Danmark og Sverige består om lag halvparten av leiemarkedet av ikke-kommersielle boliger, mens det i Norge er kun en femtedel, ca. 4 pst. av boligene, som er ikke-kommersielle. For å sikre et utleiemarked i balanse, med bolig til alle og priser det går an å leve med, mener flertallet det må være et mål å få andelen ikke-kommersielle boliger opp til minst 10 pst.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kjent med at denne politikken har ført til at andelen husholdninger som leier en bolig har falt fra omlag 50 pst. i 1920 til ca. 20 pst. i 2001. Disse medlemmer mener derfor at en direkte sammenligning med andre nordiske land vil være misvisende. Disse medlemmer er av den oppfatning at denne politikken i stor grad har vært vellykket og tilrettelegging for at flest mulig kan eie sin bolig bør være hovedstrategien i boligmarkedet også i fremtiden. Disse medlemmer mener at det samtidig er viktig å legge til rette for at utleiemarkedet kan vokse, ikke minst med tanke på økonomisk vanskeligstilte og unge i etableringsfasen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i høst la frem en stortingsmelding om bekjempelse av fattigdom. I denne meldingen fikk boligspørsmål en sentral plass. Styrking av bostøtten og oppfølging av personer med særlige boproblem er blant de sentrale tiltakene i handlingsplanen.

Disse medlemmer vil vise til at flere av de forslåtte tiltakene i Dokument nr. 8:141 (2002-2003) allerede er iverksatt av Regjeringen og fulgt opp i forliket om statsbudsjettet for 2003 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til disse partiers hovedmål for norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god og rimelig bolig i et godt bomiljø. Flertallet mener at virkemidlene i boligpolitikken må styrkes slik at disse målene kan nås i rimelig framtid. Politikken må innrettes slik at alle gis økonomisk mulighet til å disponere egen bolig, at bostedsløse gis tilbud om egen bolig og at virkemidlene gjør det mulig å utbedre boliger med understandard.

Flertallet vil legge til rette for generelle virkemidler, slik at alle skal kunne skaffe seg en god bolig. Ved at virkemidlene omfatter alle vil det i mindre grad være behov for spesielle tiltak for spesielle grupper.Flertalletmener det dog vil være behov for enkelte spesielle tiltak.

Flertallet mener det haster med å få på plass et rettferdig skatte- og takseringssystem for bolig- og eiendomssektoren, og viser i den anledning til merknader i Innst. O. nr. 115 (2000-2001) om boligtaksering, og ber om at skattepolitikkens innvirkning på boligsektoren drøftes i Regjeringens boligmelding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i forslagene ikke gått inn for endringer i boligskatten nå, men viser til Skaugeutvalget som skal legge fram sin innstilling innen 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det mangler tre viktige elementer i det fremlagte forslaget når man skal snakke om å skape en boligpolitikk for vanskeligstilte og ungdom: Boligbeskatning, husleieregulering og retten til bolig.

Disse medlemmer viser til at Wibe-utvalget i sitt mandat ble bedt om ikke å drøfte skattepolitikken knyttet til boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at man i Sverige vurderer å innføre halvering av merverdiavgiften for å øke boligbyggingen.

Disse medlemmer vil peke på at summen av penger som går til skattesubsidier ved rentefradrag for lån med pant i bolig, er flere ganger høyere enn offentlige summer til sosial boligbygging. Etter disse medlemmers oppfatning er boligsektoren i tillegg underbeskattet, noe som gjør det gunstig for formuende å plassere formuen i eiendom, som igjen fører til prisøkning slik vi har sett de siste år. Dette fungerer usosialt både ved at terskelen for unge og vanskeligstilte å komme seg inn på boligmarkedet blir høyere, samtidig som de som eier eiendom og bolig unndrar seg skatt på formue til fellesskapet. Disse medlemmer viser i den anledning til tabell 4-5 i Nasjonalbudsjettet for 2003 og mener Regjeringen og Fremskrittspartiets boligskattelette fremlagt i statsbudsjettet for 2003, er nok et eksempel på at Regjeringen først og fremst er opptatt av å gi skattelette til dem som har mest.

Komiteen viser til merknader om boligskatt i Innst. O. nr. 115 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til tall i NOU 2002:2 som viser at hovedbrukerne av leiemarkedet er ungdom og økonomisk vanskeligstilte. Disse medlemmer viser til at leietakers rettigheter er vesentlig svekket gjennom endringer i husleielovgivningen, og fjerning av husleieregulering som gir en økning på leiepriser i Oslo på 20 pst. hovedsakelig for økonomisk vanskeligstilte eldre. Disse medlemmer mener det bør gjeninnføres en eller annen form for regulering av leiemarkedet.

Disse medlemmer viser til at kommunene gjennom Husbanken gis tilskudd til å anskaffe eller bygge rimelige utleieboliger for bostedsløse, flyktninger, vanskeligstilte og ungdom. Det stilles imidlertid ingen krav til den utleiepris kommunene tar, noe som gjør at en del kommuner opererer med leiepriser tilsvarende gjengs leie eller markedsleie. Disse medlemmer mener dette er i strid med Stortingets intensjoner for tildelingen av tilskudd til slike leieboliger, og ber Regjeringen utarbeide forslag som ikke gir kommunene eller kommunalt eide stiftelser og selskaper mulighet for å ta leiepris høyere enn kostnadene knyttet til utleieboligen.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag til regelverk som binder kommunene til ikke å ta høyere enn kostnadsdekkende leie ved sin utleievirksomhet."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er en menneskerett å kunne disponere en bolig. Disse medlemmer mener sosialtjenesteloven ikke gir bostedsløse en rettighet som står i tråd med det som er nedfelt i menneskerettighetene. Byggforsk sine tall viser at mens 28 pst. av de bostedsløse bor ute eller på gaten, har om lag 18 pst. et tilbud om hospits eller lignende fra kommunen, mens 23 pst. har mindre enn to måneder igjen av tid i fengsel eller institusjon uten at de har en fast bopel å komme ut til. Disse medlemmer mener døgn-overnatting på hospits eller andre steder ikke kan tilfredsstille kravene til bolig slik det er nedfelt i menneskerettighetene, og viser i den anledning til grunnlovsforslag XX om å grunnlovsfeste retten til bolig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Stortinget neste år bevilger over 3 mrd. kroner gjennom Husbanken til boligrelaterte tilskudd til eldre i forbindelse med eldrereformen. Etter som denne reformen fases ut må de frigjorte midlene rettes inn mot å løse utfordringene på boligmarkedet for unge og vanskeligstilte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Ot.prp. nr. 112 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 38 (2002-2003), med forslag til forenklinger og tidsfrister i plan- og bygningsloven. Disse medlemmer er av den oppfatning at disse forslagene vil bety redusert tidsbruk i plan- og byggesaksbehandlingen, og dermed bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet og reduserte kostnader ved boligbygging. I tillegg vil disse medlemmer vise til den varslede gjennomgangen av plan- og bygningsloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at et enstemmig Storting går inn for å innføre frister i byggesaksbehandlingen. Flertallet mener dette vil gi en raskere behandling, noe som kan få ned kapitalkostnadene for utbygger og dermed bidra til billigere byggerier. Flertallet mener likevel at dette ikke er tilstrekkelig for å få opp boligbyggingen. Uttalelser fra byggenæringen tyder på at mangelen på finansiering er et vel så stort problem, noe som en høyere låneramme til Husbanken kunne avhjulpet. Flertallet viser til sine respektive merknader til Revidert nasjonalbudsjett for 2002 og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003), med forslag om økning av Husbankens lånerammer som Regjeringen i begge tilfeller har vært imot. Flertallet mener at Regjeringen på denne måten bevisst bremser for boligbygging i år og neste år.

2.2 Høg nybygging, kommunane si rolle som tilretteleggjar

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peika på den viktige oppgåva kommunane har som tilretteleggjar av bustadbygging. Mange kommunar strevar i dag med å fylla den rolla, anten av økonomiske eller andre grunnar. Fleirtalet viser til at staten som grunneigar ved avhending av statlege eigedommar kan medverka til at kommunane kan overta bygningar og areal under mark­nadspris. Fleirtalet viser til avhendingsinstruksen som gjer dette mogleg og meiner departementet skal bruka dette verkemidlet aktivt.

Fleirtalet viser til at Stortinget i samband med statsbudsjettet for 2002 gav Regjeringa slik fullmakt, men at Regjeringa så langt har vore passiv og ikkje brukt dette som verkemiddel for å medverke til bygging av billige utleigebustader.

Fleirtalet viser til at slik fullmakt også er gitt for 2003, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener dessuten at det er et gjennomgående styringsproblem at statlig eiendom i stadig større grad forvaltes av eiendomsselskaper i statlige aksjeselskaper som opererer i markedet, noe som gir mindre folkevalgt kontroll og hindrer at store statseide arealer kan planlegges strategisk brukt til fellesskapets beste.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser elles til at forslagsstillarane føreslår ei ordning gjennom Husbanken der kommunane kan få rente- og avdragsutsetjing på lån til tomtekjøp.

Fleirtalet meiner at norske kommunar i større grad bør kjøpe opp område for boligbygging. Mange kommunar har utvikla gode løysingar for dette. Men mange kommunar gjer ikkje dette først og fremst av økonomiske grunner. For å skape grunnlag for eit sterkare kommunalt engasjement i tomtekjøp vil fleirtalet derfor foreslå å etablere ei låneordning gjennom Husbanken der kommunane kan få rente- og avdragsutsetjing på lån til tomtekjøp. Med dagens svært tronge kommuneøkonomi kan dette gjere tomteoppkjøp mogleg for alle kommunane.

Fleirtaletmeiner det er viktig med tiltak som kan betra situasjonen for kommunane også på dette feltet, og vil peika på den rolla Kommunalbanken har i så måte.

Fleirtalet fremjer følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å etablere en låneordning gjennom Husbanken hvor kommunene kan få rente- og avdragsutsettelse på lån til tomtekjøp."

Fleirtalet viser til forslaget om eit tilskot til kommunane på 40 000 kroner pr. nybygd bolig utover eit minstenivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil også stimulere kommunene til å legge til rette for økt boligbygging og til delvis dekning av infrastruktur ved dette. Dette er svært viktig i de kommunene der det er et stort press på boligmarkedet. Å innføre et tilskudd pr. bolig til kommuner som bygger boliger utover et minstenivå vil gjøre at det kan bli mer attraktivt for disse kommunene å legge til rette for mer boligbygging. Tilskuddet skal settes til 40 000 kroner for hver bolig utover et antall som tilsvarer 0,5 pst. av folketallet i kommunen. Dette er ment å være et incitament for å få flere kommuner til å bygge flere boliger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen å innføre et tilskudd pr. bolig til kommuner som bygger boliger utover et minstenivå. Tilskuddet settes til 40 000 kroner for hver bolig utover et antall som tilsvarer 0,5 pst. av folketallet i kommunen."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er samde med forslagsstillarane i at eit slikt tilskot kan verka stimulerande og at det kan utbetalast i samband med øvrig tilførsel av midlar til kommunesektoren. Desse medlemenehar merka seg at Wibe-utvalet også føreslår eit tilskot, men at det er innretta slik at det gjeld alle ferdigstilte bustader. Desse medlemene viser til at det er svært ulik aktivitet frå kommune til kommune når det gjeld nybygging.

Desse medlemene meiner at eit kvart nytt hus har ein eigenverdi og er ei avlasting i forhold til det store uløyste behovet vi ser. Desse medlemeneber Regjeringa fylgja opp med ei vurdering av eit generelt tilskot etter modell frå Wibe-utvalet.

Komiteen vil vise til at Stortinget i forbindelse med behandling av kommuneproposisjonen for 2003 støttet Regjeringens forslag om å endre tidspunktet for telling av befolkningen som bedre ivaretar hensynet til de utfordringer som vekstkommuner har knyttet til vekst i befolkningen blant annet på boligmarkedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at Husbanken er statens viktigste redskap for å sikre en jevn bygging av nøkterne, rimelige og miljøriktige boliger. Husbanken skal være en allmenn bank for boligbygging og utbedring, og i tillegg en bank som bidrar til at boligetablering blir enklere. Flertallet mener myndighetene gjennom sin generelle økonomiske politikk og gjennom omfanget på Husbankens låne- og tilskuddsordninger bør legge til rette for at en årlig nybygging av minst 25 000 boliger.

Flertallet viser til at den etablerte rollefordelingen i norsk boligpolitikk i hele etterkrigstiden har vært mellom staten, kommunene og private. Flertallet ønsker å videreføre en slik fordeling.

Flertallet viser til at kommunenes rolle og ansvar i boligpolitikken ikke er lovfestet. En eventuell lovfesting av kommunenes boligpolitiske ansvar innen tomteforsyning, reguleringsbehandling og boligsosialt arbeid må følges opp med økonomiske virkemiddel som gjør kommunene bedre i stand til å ivareta disse oppgavene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for at lånerammen for Husbanken for 2003 heves til 16 mrd. kroner, og viser til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Husbankens lånerammer bør heves med 2,5 mrd. kroner til 16,5 mrd. kroner og viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).

Disse medlemmer mener det er viktig å ha en stabil boligbygging, og mener en ordning med å gi tilskudd over et visst byggenivå slik det fremkommer i forslaget, vil premiere svingninger i boligtakten i den enkelte kommune, samt slå uheldig ut for storbyene. Oslo vil eksempelvis ikke motta overføringer før de overstiger en boligbygging på 2 500 enheter, selv om en slik boligbygging ligger langt over dagens nivå og innebærer enorme infrastrukturkostnader. Disse medlemmer mener Regjeringen bør vurdere en differensiering av tilskuddet der kommuner i pressområdene får de største tilskuddene.

Komiteen viser til det potensialet for bustader i ein overgangsperiode ein finn dersom fleire kommunar og utbyggjarar stimulerer til sokkelleiligheter ved nybygging og ombygging.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber Regjeringa i samband med bustadmeldinga vurdera aktuelle verkemidlar dersom det vert bygt ei utleigeleilighet i bustaden.

2.3 Ungdomsbustader

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er behov for ein særskild innsats for å sikra fleire unge ein god bustad. Det er naudsynt med tiltak som bryt med det avgrensa høvet det i dag er for ungdom til å etablera seg i eigen bustad, anten dette gjeld eige eller leige. Forslagsstillarane fremjar forslag om eit startlån som skal erstatta dagens kjøpslån og etableringslån. Fleirtaletviser til Regjeringa sitt forslag om slik samanslåing i statsbudsjettet for 2003. Dette forslaget har ei innretning som legg langt meir ansvar på kommunane enn det som ligg i Arbeidarpartiet sitt forslag. Fleirtalet viser til partia sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Husbankens låneramme økes med 1,5 mrd. kroner til 14,5 mrd. kroner i 2003, inkludert satsningen i sydlige land. Etter disse medlemmers oppfatning er dette en låneramme godt tilpasset situasjonen på boligmarkedet og i økonomien generelt. Disse medlemmer er også fornøyd med den innretning Husbankens lånemidler er gitt, hvor unge i etableringsfasen og vanskeligstilte på boligmarkedet er gitt topp prioritet.

Disse medlemmer støtter også innføringen av Startlånet fra 1. januar 2003. Lånet skal erstatte dagens ordning med Kjøpslån og Etableringslån og vil være en bedre og mer brukervennlig ordning for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer viser også til at den forslåtte risikodeling mellom stat og kommune gjør ordningen til et attraktivt virkemiddel for kommunene i boligpolitikken. Samtidig vises det til Startlånets fleksibilitet med hensyn på den enkelte lånsøkers situasjon og i forhold til lokale forhold. Disse medlemmer mener også at det er positivt med et samarbeid mellom private banker og det offentlige for å sikre et best mulig tilbud til kundene.

Disse medlemmer er også positive til en utvidelse av løpetiden for utleieboliger. Dette vil kunne bidra til lavere årlige kostnader og dermed lavere leie for leietakerne.

I en situasjon hvor mange har høye bokostnader ser disse medlemmer det som viktig at Husbanken fremstår med en langsiktig boligsosial renteprofil.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at med Regjeringens START-låneordning, som innføres fra 1. januar 2003, kommer til å medføre at flere ekskluderes fra muligheten til å få billige boliglån fordi de som bor i kommuner som ikke tidligere tilbød etableringslån, tidligere kunne få kjøpslån fra Husbanken. Denne muligheten vil de ikke lenger ha fra nyttår dersom de bor i en kommune som ikke tilbyr START-lån. Flertallet mener Regjeringen må følge nøye med i utviklingen på nyåret og vurdere hvordan også disse skal gis et lånetilbud.

Flertallet mener det hadde vært bedre om Husbanken fikk gi tilbud om å forvalte og gi tilbud om START-lån, spesielt i de tilfellene kommunene ønsker det. Flertallet merker seg imidlertid Regjeringens bevisste politikk for at de private bankene skal overta en stadig større andel av lån til bygging og annenhåndsomsetning av bolig. Flertallet mener også at START-lånet er svært gunstig for de private bankene som skaffer seg svært god sikkerhet siden stat og kommune tar topprisikoen på de enkelte lån. En slik politikk er til fordel for de private bankene, men går på bekostning av folk som ønsker å etablere seg på boligmarkedet, og som resultat må forholde seg til to låneinstitusjoner med det det medfører av mer byråkrati og doble gebyrer.

Flertallet vil også påpeke at det å gi tilbud om flere lån til å etterspørre bolig, uten at det samtidig satses på å øke boligbyggingen, fører til økte priser og enda større kostnader for førstegangsetablererne.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at STARTLÅN utvikles i retning av et rettighetslån for alle som ønsker å etablere seg med eid bolig. Lånene skal ytes av Husbanken, innvilges av kommunene og med en 50/50 pst. risikodeling mellom stat og kommune. Lån skal gis med basis i behovsprøving i forhold til nøktern pris, størrelse og standard."

Komiteen ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av BSU-ordningen i forbindelse med Boligmeldingen og Skauge-utvalgets arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil bygge vesentlig flere utleieboliger og lavinnskuddsboliger for ungdom. Dette vil gjøre det lettere for unge mennesker å komme inn på boligmarkedet. Flertallet mener behovet for utleieboliger er økende - særlig i de større byene. Ikke minst er det en utfordring å kunne tilby ungdom mellom 20 og 35 år et rimeligere og bedre tilbud av leide boliger enn hva som er tilfellet i dag.

Komiteen viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for neste år går inn for å øke nedbetalingstiden for utleieboliger til opptil 50 år. Komiteenstøtter det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener en forlenget nedbetalingstid ikke kan komme til erstatning for tilskudd til ungdomsboliger slik Regjeringen og Fremskrittspartiet legger opp til. Det er derfor behov for en sterk økning av boligtilskuddet i årene som kommer. Flertallet viser til respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag II punktene 4, 5, 6, 7, 9 og 10 fra Arbeiderpartiet i dokumentet, som alle vil være medvirkende til at ungdom lettere vil kunne oppnå en akseptabel bolig og dermed komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer går inn for at disse forslagene gjennomføres snarest mulig.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peika på at det i dokumentet vert fremja ei rekkje forslag som er meint å gjera buforholda betre og valfridommen større:

• – 90 pst. finansiering av inntil 1 000 låginnskotsbustader årleg for bustader med avgrensa storleik.

• – Fullfinansiering av kjøp eller bygging av inntil 3 000 ikkje kommersielle utleigebustader årleg for unge og vanskelegstilte.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til at ein i begge desse tiltaka føreslår at tilskotet skal nedskrivast over 20 år.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader under 2.4.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det gis 15 pst. tilskudd og en låneutmåling som samlet sikrer inntil 90 pst. finansiering for 1 000 lavinnskuddsboliger årlig for boliger av begrenset størrelse. Slike boliger skal være underlagt klausul om prisregulering."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det gis fullfinansiering med 30 pst. tilskudd til kjøp eller bygging av 3 000 ikke-kommersielle utleieboliger for unge og økonomisk vanskeligstilte årlig. Boligene skal ha nøktern størrelse og standard, og leien skal være basert på non-profit."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for sterk vekst i byggingen av ikke-kommersielle utleieboliger der bostedsløse, vanskeligstilte og studenter er prioritert. Disse medlemmer mener det må gis tilskudd til bygging og kjøp av 4 000 ikke-kommersielle utleieboliger med 30 pst. tilskudd.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner ein sikrar endå fleire unge høve til tilgang til eit av desse bualternativa når tilskotet vert ståande klausulert i bustaden. Slik kan ein ved skiftande eigarskap sikra fleire ein bustad med nøktern storleik og standard til ei meir overkomeleg husleige på lang sikt.

Fleirtaletvil elles peika på den oppgåva bustadtilskotet har. Dette er eit etterspurd og målretta tiltak. Fleirtalet meiner det gir betre oversikt og større høve til å nytta denne ordninga målmedvite dersom dette tilskotet også på same måte som bustøtta, vert delt i to. Ein vil då ha høve til å ha ei ordning for unge i etableringsfasen og ein annan pott for spesielle behov, anten det er flyktningebustader eller andre under nemninga vanskelegstilte. Fleirtalet vil be departementet fylgja dette opp i samband med statsbudsjettet for 2004.

Fleirtaletviser til at dokumentet også inneheld forslag om:

• – fullfinansiering av 1 000 studentbustader pr. år

• – lån og tilskot til bustader ned til 25 kvm pr. bustad

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil gå inn for at det skal gis fullfinansiering med 60 pst. tilskudd til bygging av om lag 1 000 studentboliger årlig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det bør bygges om lag 1 200 studentboliger årlig. Disse medlemmer mener det bør utarbeides en plan for bygging av studentboliger opp til en dekningsgrad på 20 pst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med framlegging av budsjettet for 2004 komme tilbake med en plan for bygging av studentboliger."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det skal gis fullfinansiering med 60 pst. tilskudd til bygging av om lag 1 000-1 200 studentboliger årlig."

Fleirtaletser det som viktig at ein, som ein del av den varsla stortingsmeldinga, legg opp til eit visst tal studentbustader pr. år og at dei vert fordelte slik at det er attraktivt å studera også utanfor dei største pressområda.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at det vil vera forskjell på behovet for storleik alt etter kvar ein har planar om å busetje seg. Desse medlemene vil be departementet snarast gi Husbanken melding om at dei kan differensiere buarealet etter geografi og at det skal gjevast lån og tilskot til bustader ned til 25 kvm, for dei tilfelle der leilighetene vert regulerte til utleigeleiligheter utover den tida det er bunde tilskot til leiligheta. Det er viktig at det offentlege ikkje tilfører bustadmarknaden bustader til understandard.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner elles at det er viktig å fokusere på unge funksjonshemma sin busituasjon, og vil be departementet utarbeida eit regelverk som sikrar at større andel av nye ungdoms- og studentbustader vert bygde med livslaupstandard slik at dei er tilgjengelege for alle.

2.4 Bustader for vanskelegstilte

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at forslagsstillarane vil vidareføra tilskotsordninga for kjøp eller bygging av ikkje-kommersielle utleigebustader for vanske-legstilte.

Fleirtalet fremjer følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å videreføre ordningen med at det kan gis opp til 60 pst. tilskudd for kjøp eller bygging av ikke-kommersielle utleieboliger for særlig vanskeligstilte enkeltpersoner og grupper."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at tilskuddet trekkes tilbake dersom utleieboliger avhendes, men mener 20 års bindingstid i prosjektet er for kort i en boligsammenheng, særlig tatt i betraktning at tilskuddene fra det offentlige er svært store. Disse medlemmer har merket seg statsrådens uttalelser i denne sammenheng og mener tilskuddets bindingstid til prosjektet burde utvides til 50 år.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner tilskotet også her skal stå i bustaden ved eigarskifte, for på den måten å medverka til at fleire får høve til ein bustad til ei rimeleg leige. Fleirtalet er elles samd i at det er behov for ein meir konkret plan for talet på slike husvære pr. år. Det er også behov for eit tilskot som sikrar kommunar eller organisasjonar naudsynt økonomi til den oppfylgjing som vil vera ein føresetnad for å sikra fleire vanskelegstilte den tryggleik dei treng for å koma ut or vanskane sine. Fleirtaletviser til at regjeringa Bondevik I la grunnlaget for eit samarbeid med dei største byane om butilbod for bustadlause, vidare at regjeringa Stoltenberg utvida samarbeidet og at regjeringa Bondevik II no delvis fylgjer opp gjennom handlingsplanen mot fattigdom. Fleirtaletviser vidare til at Stortinget har gjort vedtak om at barn ikkje skal plasserast på hospits, men at Regjeringa ikkje har gjort sitt for å iverksetje vedtaket. Fleirtaletmeiner det no trengst ein forpliktande opptrappingsplan over fleire år for å gi kommunane dei ressursane som trengst for å få bustadlause ut or den negative spiralen mange i denne gruppa vert verande i.

Fleiritalet ber Regjeringa i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2003 leggja fram ein slik plan for Stortinget.

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 utarbeida ein fleirårig opptrappingsplan for bustader til bustadlause. Planen må innehalda både tilskot til bustader og til oppfylgjing for å sikra butrening."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringen har utvidet "Prosjekt bostedsløse" i regi av Husbanken til å gjelde de syv største byene og at frivillige organisasjoner nå også skal involveres. Disse medlemmer er av den oppfatning at "Prosjekt bostedsløse" er et viktig tiltak for å utvikle en nasjonal strategi for bekjempelse av bostedsløshet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forslag II punkt 11, der forslagsstillerne ber Sosialdepartementet ut­vikle en støtteordning for kommuner og frivillige organisasjoner som tar ansvar for særlig vanskeligstilte, hvor de kan få dekket deler av kostnadene ved boligsosial oppfølging.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennom Sosialdepartementet å utvikle en støtteordning for kommuner og frivillige organisasjoner som tar et ansvar for særlig vanskeligstilte hvor de kan få dekket deler av kostnadene ved boligsosial oppfølging."

"Stortinget ber Regjeringen sikre at bruk av hospits opphører. De ressurser kommunene i dag benytter til dette, forutsettes heller brukt til gode boligløsninger supplert med boligsosial oppfølging."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at i forbindelse med Handlingsplan mot fattigdom har Regjeringen foreslått å styrke oppfølgingen av bostedsløse gjennom bolig- og oppfølgingsopplegg. Disse medlemmer vil også vise til at tilskudd til boliger til bostedsløse har topp prioritert innenfor ordningen med boligtilskudd.

I tillegg vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vise til at Stortinget har vedtatt en utvidelse av den såkalte 10 prosentregelen slik at også frivillige organisasjoner og andre som har avtale med kommunene kan kjøpe inntil 10 pst. av boenhetene i et borettslag. Dette tiltaket vil være med å styrke arbeidet mot bostedsløshet og andre utfordringer for vanskeligstilte på boligmarkedet. Flertallet mener det er positivt at frivillige organisasjoner og andre med sin kompetanse, gis en viktigere rolle i oppfølgingen av vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet viser til Innst. O. nr. 75 (2001-2002) der flertallet gikk inn for at slik mulighet skal forbeholdes ikke-kommersielle aktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag II punktene 4, 5, 6, 7, 9 og 10 fra Arbeiderpartiet i dokumentet, som alle vil være medvirkende til at vanskeligstilte grupper lettere vil kunne oppnå en akseptabel bolig. Dette gjelder enslige, enslige forsørgere og flyktninger. Innvandrere blir også i sterkere grad enn andre utsatt for diskriminering i boligmarkedet, og et større marked for ikke-kommersielle utleieboliger vil ha særlig betydning for disse gruppene.

2.5 Bustøtte

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peika på at bustøtta er eit målretta tiltak som gjer at fleire kan verta buande i bustaden sin eller skaffa seg ein betre bustad. Fleirtaletviser til at Stortinget i juni 2002 handsama eit forslag frå Senterpartiet om ei betre bustøtteordning. Fleirtalet i kommunalkomiteen, Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ville i samband med statsbudsjettet for 2003 ha ein større gjennomgang av bustøtteordninga med sikte på endringar. Fleirtalet i Stortinget, Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viste i Innst. S. nr. 270 (2001-2002) til at bustadproblematikken og bustøtteordninga var sentral i Regjeringa sitt arbeid med fattigdomsmeldinga. Fleirtaletviser til at denne meldinga no er komen og at Regjeringa har fremja forslag om å fjerna kravet om lån i Husbanken som vilkår for bustøtte.

Fleirtalet er positiv til denne endringa og viser til utfyllande merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).

Fleirtalet viser til Wibe-utvalet si understreking av kor viktig det er å få til betringar i bustøtta. Fleirtalet viser vidare til at utvalet føreslår ei vurdering av betring i bustøtta som går langt utover det Regjeringa føreslår. Fleirtaletvil også peika på at medan 21 pst. av hushalda i Danmark og Finland og 20 pst. i Sverige mottek bustøtte, er det tilsvarande talet for Noreg 6 pst. Fleirtalet meiner det er behov for ein gjennomgang langt raskare enn i ei stortingsmelding til neste haust. Ein slik gjennomgang må innehalda ei vurdering av:

• – fjerning av minstekrav på 40 kvm for å få bustøtte,

• – inntektsgrensene i bustøtta,

• – om avkortingsreglane av bustøtta synest rimelege i forhold til inntekta,

• – om einpersonshushald skal inkluderast i ordninga,

• – månadleg utbetaling av bustøtta,

• – ei samanlikning av ordninga i Noreg i forhold til reglane i dei andre nordiske landa,

• – om par utan barn skal inkluderast i ordninga,

• – om bustøtta skal øyremerkast kommunene, medan innretninga skal gjerast lokalt,

• – korleis ein kan endre regelverket slik at ein større del av den offentlege støtta som vert betalt til enkelthushald skal gå som målretta bustøtte og ikkje behovsprøvd sosialhjelp,

• – svingingar i straumutgiftene.

Fleirtalet legg til grunn at gjennomgangen er ferdig til våren slik at ytterlegare betring kan gjerast i samband med statsbudsjettet for 2004.

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa foreta ein gjennomgang av bustøtta med sikte på endringar frå og med 1. januar 2004."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er positive til styrkingen av bostøtteordningen som ligger i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Komiteen mener det er positivt at kravet om husbankfinansiering for barnefamilier i statsbudsjettet nå blir opphevet. Dette er etter komiteens mening et målrettet tiltak som kommer vanskeligstilte boligfamilier til gode.

I tillegg vil komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vise til at bostøtten i statsbudsjettet for 2003 også vil få en generell styrking.

Disse medlemmer vil be Regjeringen komme tilbake med en grundig gjennomgang av bostøtteordningen i den varslede boligmeldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at bostøtteordningen er et treffsikkert personrettet virkemiddel for å hjelpe de som har problemer med høye bokostnader i forhold til inntekt. Det er ulike vilkår for bostøtte til trygdede og for andre målgrupper både når det gjelder hva slags boliger man kan ha, hva slags inntekt man kan ha og hva som inngår i beregningsgrunnlaget for bostøtta.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at flere av våre naboland har valgt å etablere egne bostøtteordninger for ulike målgrupper og at det også kan være hensiktsmessig også i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen dele bostøtteordningen i to, én for pensjonister og én for barnefamilier og andre mottakere av bostøtte."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke bostøtta for barnefamilier ved gradvis å heve inntektsgrensen med 50 000 kroner og boutgiftstaket med 5 000 kroner utover dagens nivå."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at på grunn av prisutviklingen har spesielt mange unge og familier med én inntekt ikke økonomisk mulighet til å disponere egen bolig. Mange som har kjøpt bolig de siste årene, sliter med uforholdsmessig store låneutgifter og høy rente. Tall fra 1998 viser at 88 000 husstander mottok bostøtte og at 24 000 husstander mottok både sosialhjelp og bostøtte. Innvandrere, flyktninger og funksjonshemmede er overrepresentert i gruppene som mottar bostøtte og sosialhjelp. Familier i etableringsfasen er av de som sliter tyngst med store boutgifter. Flertallet mener at ved å heve inntektstaket for å motta bostøtte vil den økonomiske situasjonen for mange småbarnsfamilier bli bedret. Flertallet mener at man i dag må ha en inntekt som er svært lavt for å få bostøtte og vil gå inn for en økning av taket.

Flertallet viser til at i dag kan barnefamilier bare få bostøtte dersom de bor i boliger med påhvilende husbanklån. Flertallet er enig med Regjeringen i at dette endres fra neste år. Så lenge boligen ellers er innenfor de krav til nøkternhet som stilles av Husbanken, må det være inntekt og boutgift som skal være avgjørende for om du kan få bostøtte.

Flertallet vil derfor øke bostøtten rettet mot barnefamilier. Flertallet mener at en overgang til månedlige utbetalinger av bostøtten er svært viktig og vil gjøre det lettere for de som sliter med boutgiftene i dag. Flertallet viser til at bostøtten utbetales for 4 måneder om gangen. Dette skaper likvide problemer for mange fordi man må forskuttere boutgiftene i 4 måneder før man får bostøtten utbetalt. Flertallet vil gå inn for månedlige utbetalinger av bostøtten under forutsetning av at dette ikke svekker likviditeten for den enkelte bostøttemottaker.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre månedlig utbetaling av bostøtta."

Flertallet mener det er viktig å justere satsene i regelverket i tråd med boutgifts- og inntektsutviklingen for bostøttemottakere. I den anledning må det tas hensyn til at de med lavest inntekt har hatt en inntektsutvikling under gjennomsnittet og at det blant de med lavest inntekt har vært negativ reallønnsutvikling de siste årene.