1.1 Forslag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen utvide dagens ordning med ikke-subsidiert oppførings- og utbedringslån ved at Husbankens samlede låneramme utvides til 15 mrd. kroner i 2002.

II

Stortinget ber Regjeringen iverksette en handlingsplan for å bedre boligsituasjonen for ungdom og økonomisk vanskeligstilte. Planen iverksettes fra 2003 og opptrappes gradvis i perioden 2003-2006. Planen skal omfatte følgende tiltak:

• 1. å innføre et tilskudd pr. bolig til kommuner som bygger boliger utover et minstenivå. Tilskuddet settes til 40 000 kroner for hver bolig utover et antall som tilsvarer 0,5 pst. av folketallet i kommunen

• 2. å etablere en låneordning gjennom Husbanken hvor kommunene kan få rente- og avdragsutsettelse på lån til tomtekjøp

• 3. at statlige eiendommer i særlige tilfeller kan selges under markedspris til boligformål

• 4. at STARTLÅN skal utvikles i retning av et rettighetslån for alle som ønsker å etablere seg med eid bolig. Lånene skal ytes av Husbanken, innvilges av kommunene og med en 50/50 pst. risikodeling mellom stat og kommune. Lånet skal gis med basis i behovsprøving i forhold til nøktern pris, størrelse og standard

• 5. at det skal gis 15 pst. tilskudd og en låneutmåling som samlet sikrer inntil 90 pst. finansiering for inntil 1 000 lavinnskuddsboliger årlig for boliger av begrenset størrelse. Slike boliger skal være underlagt klausul om prisregulering. Tilskuddet nedskrives over 20 år

• 6. at det skal gis fullfinansiering med 30 pst. tilskudd til kjøp eller bygging av inntil 3 000 ikke-kommersielle utleieboliger for unge og økonomisk vanskeligstilte årlig. Boligene skal ha nøktern størrelse og standard. Tilskudd til slike boliger nedskrives over 20 år og leien skal være basert på non-profit

• 7. at det skal gis fullfinansiering med 60 pst. tilskudd til bygging av om lag 1 000 studentboliger årlig

• 8. at det for utleieboliger skal kunne gis tilbud om lån med nedbetalingstid på opptil 50 år

• 9. at det for utleieboliger for ungdom og med begrenset botid, skal kunne gis lån og tilskudd til boliger ned til 25 kvm pr. bolig. For utleieboliger med ubegrenset botid skal lån og tilskudd være betinget av at Husbankens minstenorm er oppfylt

• 10. å videreføre ordningen med at det kan gis opp til 60 pst. tilskudd for kjøp eller bygging av ikke-kommersielle utleieboliger for særlig vanskeligstilte enkeltpersoner og grupper. Tilskuddet nedskrives over 20 år

• 11. at det gjennom Sosialdepartementet utvikles en støtteordning for kommuner og frivillige organisasjoner som tar et ansvar for særlig vanskeligstilte hvor de kan få dekket deler av kostnadene ved boligsosial oppfølging

• 12. at bruk av hospits opphører. De ressurser kommunene i dag benytter til dette, forutsettes heller brukt til gode boligløsninger supplert med boligsosial oppfølging

• 13. dele bostøtteordningen i to, én for pensjonister, og én for barnefamilier og andre mottakere av bostøtte

• 14. styrke bostøtta for barnefamilier ved å øke inntektsgrensen med 50 000 kroner og boutgiftstaket med 5 000 kroner utover dagens nivå

• 15. innføre månedlig utbetaling av bostøtta

• 16. fjerne kravet om at boligen skal ha lån i Husbanken som vilkår for bostøtte."

1.2 Boligpolitikken - en hjørnestein i velferds­samfunnet

I dokumentet vises det til at bolig sammen med arbeid, utdanning, helse og omsorg, er hjørnesteiner i velferdssamfunnet. Gode boliger i gode bomiljøer er en nødvendig forutsetning for et godt liv for den enkelte. Samtidig er boligpolitikken ett av de viktigste redskapene for å nå generelle samfunnsmessige mål om menneskelig frihet, likeverd og rettferdig fordeling.

Forslagsstillerne påpeker at hovedmålet for norsk boligpolitikk, at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø, ikke er nådd. Norge har internasjonalt sett god boligdekning og en god boligfordeling. De fleste kan skaffe seg en tilfredsstillende bolig, og på en slik måte at boutgiftene står i rimelig forhold til inntekten. Samtidig er det stor ulikhet og urettferdighet som det må gjøres noe med.

1.3 Høy nybygging

Forslagsstillerne viser til at det er dyrt å bygge nye boliger, og prisnivået gjør at forholdsvis få unge har råd til å kjøpe seg en helt ny bolig. Det er likevel viktig med en høy boligproduksjon for å dempe prispresset på brukte boliger.

En økonomisk politikk som sikrer lavt rentenivå, lav prisstigning og lav arbeidsledighet, er sammen med bruk av generelle virkemidler gjennom Husbanken, statens viktigste redskaper i boligpolitikken.

Forslagsstillerne mener at Husbanken fortsatt må ha en sentral rolle i boligfinansieringen ved at banken uten direkte rentesubsidier sikrer tilgang på rimelig kreditt til nybygging, ved at staten benytter sin adgang til rimelige innlån til beste for låntakerne.

Husbanken må gis tilstrekkelige lånerammer til at hver enkelt bolig kan få en låneutmåling som gjør at kravet til egenkapital ikke blir for stort.

Kommunenes oppgave i arealpolitikken kan utøves både gjennom rollen som myndighet etter plan- og bygningsloven, og gjennom å eie tomteområder for framtidig boligbygging.

For å skape grunnlag for et sterkere kommunalt engasjement i tomtekjøp foreslås å etablere en låneordning gjennom Husbanken hvor kommunene kan få rente- og avdragsutsettelse på lån til tomtekjøp.

Staten er en betydelig grunneier og kan gjennom dette bidra til å styrke tilbudet av tomter for boligbygging. Når slike tomter tas i bruk for å bygge boliger for særlig prioriterte grupper må slike eiendommer kunne selges under markedspris.

For å stimulere kommunene til å legge til rette for økt boligbygging bør det innføres et tilskudd til delvis dekning av infrastrukturkostnader ved dette. For å ha en sterkest mulig stimulerende virkning, bør et slikt tilskudd være basert på en relativt høy sats - men slik at det ikke gis for alle boliger, og bare for bygging utover et fastsatt minstenivå i forhold til kommunens størrelse.

1.4 Ungdomsboliger

I dokumentet påpekes det at mangel på egenkapital og svak betalingsevne er de viktigste problemene ved boligetablering. Men dette er to adskilte problemer, og de må løses med ulike virkemidler.

Mange som totalt sett har betalingsevne, mangler likevel den egenkapital som er nødvendig for å kunne få lån. For å gjøre det lettere for ungdom å etablere seg i eid bolig bør START-lånet (etableringslån og kjøpslån slått sammen til én ordning) utvikles i retning av et rettighetslån for alle som ønsker å etablere seg i eid bolig. Dersom ordningen umiddelbart utvides til en rettighet, vil sannsynligvis prisen på boliger som etterspørres av ungdom bli påvirket. Utviklingen bør derfor skje gradvis. Staten bør samtidig ta halvparten av risikoen ved slike utlån allerede fra første krone. Dette reduserer kommunenes behov for avsetning til tapsfond.

Det foreslås å bygge vesentlig flere utleieboliger og lavinnskuddsboliger for ungdom. Dette vil gjøre det lettere for unge mennesker å komme inn i boligmarkedet. Til slike boliger bør kommunene bidra med rimelige tomter. De kommuner som gjør dette bør få høyere prioritet ved Husbankens tildeling av lån og tilskudd til slike prosjekter.

Tilskudd til utleieboliger bør gis på vilkår av at leien skal være kostnadsrelatert (non-profit). Lavinnskuddsboliger skal drives til selvkost. Tilskudd gis under forutsetning av at man forplikter seg til å drive boligene på dette grunnlag i 20 år mot at tilskuddet fra Husbanken avskrives over samme periode.

Studentboliger bør bygges som egne prosjekter. Satsing på studentboliger avlaster det øvrige leiemarked og bygging som campus (studentbyer) har også andre verdifulle kvaliteter.

Manglende betalingsevne kan først og fremt avhjelpes gjennom tildeling av boligtilskudd og bostøtte.

1.5 Boliger for økonomisk vanskeligstilte

I dokumentet vises det til at bygging av inntil 3 000 utleieboliger for unge og økonomisk vanskeligstilte vil være et viktig bidrag til at kommunene kan ivareta sitt boligsosiale ansvar. Når staten yter tilskudd til kommunale boliger og bostøtte til beboere som bor i kommunale boliger, må det være en forutsetning at utleie av slike boliger baseres på prinsippet om kostnadsrelaterte leier og ikke på markedsleie slik noen kommuner gjør.

For særlig vanskeligstilte grupper er manglende boevne ofte et tilleggsproblem til sviktende betalingsevne. Dette krever egne virkemidler og hører ikke naturlig innenfor det Husbanken bør arbeide med.

For alt annet enn helt akutte kortvarige problemer, vil et ordinært boligtilbud være bedre og billigere enn hospits. Ved å lage ordinære botilbud i ordinær bolig basert på 60 pst. tilskudd og bostøtte, kan kommunene frigjøre betydelige økonomiske midler som i stedet kan settes inn på å gi den enkelte en sosialfaglig oppfølging som kan gjøre det lettere å etablere en vanlig tilknytning til bolig, arbeid og et meningsfullt sosialt liv.

1.6 Bostøtte

Forslagsstillerne viser til at bostøtteordningen er et treffsikkert personrettet virkemiddel. Det er ulike vilkår for bostøtte til trygdede og for andre målgrupper både når det gjelder hva slags boliger man kan ha, hva slags inntekt man kan ha og hva som inngår i beregningsgrunnlaget for bostøtta. Flere av våre naboland har valgt å etablere egne bostøtteordninger for ulike målgrupper og det kan være hensiktsmessig også i Norge.

De barnefamiliene som mottar bostøtte har klart høyere totale boutgifter i prosent av inntekt etter bostøtte enn gruppen pensjonister som mottar bostøtte. Barnefamiliene har altså den høyeste boutgiftsbelastningen i forhold til inntekten, og er også mest avhengig av sosialhjelp. Dette tilsier at bostøtteordningen bør deles med en ordning for pensjonister og en ordning for barnefamilier. Samtidig er det et klart behov for å styrke bostøtten for barnefamiliene.

Så lenge boligen ellers er innenfor de krav til nøkternhet som stilles av Husbanken, må det være inntekt og boutgift som skal være avgjørende for om du kan få bostøtte, ikke om boligen er finansiert av Husbanken eller en annen bank.

Bostøtten innvilges og utbetales for 4 måneder om gangen. Dette skaper likvide problemer for mange fordi man må forskuttere boutgiftene i 4 måneder før man får bostøtta utbetalt. Overgang til månedlig utbetaling av bostøtta vil være viktig.

1.7 Økonomiske konsekvenser

De tiltak som foreslås i dokumentet, har - når alt er fullt innfaset - en økonomisk ramme på om lag 1,6 mrd. kroner utover dagens bevilgninger til boligsektoren. I tillegg kommer stimuleringstilskuddet for kommunene som forutsettes finansiert som en del av veksten i overføringene til kommunene.

Det legges til grunn at dette skal innarbeides i statsbudsjettet gjennom en opptrapping over fire år. Tilsagnsrammen er forutsatt økt med rundt 560 mill. kroner første år. Bevilgningene over statsbudsjettet forutsettes økt med om lag 500 mill. kroner første år.

Utvidelsen av lånerammen i Husbanken foreslås iverksatt snarest. Dette tiltaket har ikke budsjettmessige konsekvenser.

Tiltakene for øvrig foreslås iverksatt gradvis fra og med budsjettåret 2003.