Departementet går i meldingen inn for at det skal satses på å heve kvaliteten og styrke vilkårene for forsk­ning framfor å øke tilførselen av fast vitenskapelig personale ved universiteter og høyskoler. De endringer departementet foreslår forutsetter at institusjonene legger større vekt på strategisk utvikling av sine forsk­ningsmiljøer og i langt større grad tilgodeser forskningsvilkår i disponeringen av sine budsjetter. Departementet legger til grunn at universiteter og høyskoler prioriterer slik at en relativt mindre andel av de økonomiske rammene blir bundet til lønnsutgifter for fast personale.

Bakgrunnen for meldingen er Stortingets behandling av kvalitetsreformen av høyere utdanning og forskning, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001), og den opptrappingsplanen for forskningsbevilgningene som Stortinget sluttet seg til i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2001, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Ifølge opptrappingsplanen må investeringene i forskning og utvikling øke med anslagsvis 10 mrd. kroner innen utgangen av 2005 for å nå målsetningen om gjennomsnittlig OECD-nivå. Stortinget vedtok i juni 2001 å be Regjeringen om å legge fram en vurdering og drøfting av rekrutteringssituasjonen i universitets- og høyskolesektoren, sett i lys av den kraftige veksten som var planlagt i både undervisnings- og forskningsinnsats de nærmeste årene.

Meldingen bygger bl.a. på et innhentet bakgrunnsnotat fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) om rekrutteringssituasjonen for universitets- og høyskolesektoren. Vurderingene av behovet for kvalifisert personale til forsknings- og undervisningsstillinger i universitets- og høyskolesektoren og til forskerstillinger i instituttsektoren og næringslivet referer seg til personer med doktorgrad. For mer enn en tredjedel av de faste faglige stillingene i universitets- og høyskolesektoren er det imidlertid ikke krav om doktorgrad. Departementets drøftinger gjelder derfor det samlede undervisnings- og forskningspersonalet, med eller uten doktorgrad.

Departementet peker på at universiteter og høyskoler står foran store endringer som følge av kvalitetsreformen og økningen av forskningsinnsatsen til OECD-nivå. Departementet foreslår en opptrappingsplan for doktorstipendiatstillinger fram til 2007. Hvis planen følges opp, vil antallet doktorgradsstipendiater øke med 1 600 over 5 år. Dette tilsvarer et totalvolum på omkring 5 000 stipendiatstillinger i sektoren. Departementet legger opp til at det i løpet av de nærmeste årene skal utdannes 1 100 doktorander årlig. Dette målet tilsvarer en økning på 60 pst. i tidsrommet 2001-2007. Nivået vil dermed være sammenlignbart med det som fins i våre naboland.

Departementet ønsker med dette også å øke rekrutteringen av doktorander til andre virksomheter. For å gjennomføre det departementet ser som en nødvendig omstilling til et mer FoU-intensivt næringsliv, er det behov for langt flere forskere med doktorgrad i næringslivet. For å stimulere til nyskapning trengs også forskere blant beslutningstakere i hele prosessen, fra ideer til nye produkter og tjenester.

Departementet legger til grunn at de fleste faglige stillingene ved universiteter og høyskoler som tidligere skal være kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger. Departementet mener videre at institusjonene i større grad må utnytte bredden i stillingssystemet og fleksibiliteten i avtaleverket. Det er også departementets oppfatning at institusjonene må bli mere dristige i bruk av virkemidler for å rekruttere og beholde de dyktigste medarbeiderne, selv om dette vil føre til mer forskjellsbehandling enn det er tradisjon for i sektoren. Når det gjelder høyskolene, går departementet inn for at tilknytningen til yrkesfeltet skal styrkes, og at høyskolene skal satse på kompetanseheving av personalet ved profesjonsutdanningene.

Departementet vil øke kvinneandelen blant professorene ved at institusjonene tar ansvar for kompetanseutvikling av sitt faglige personale og legger bedre til rette for sammenhengende tid til forskning. Departementet foreslår videre at doktorgradsstipendiater skal få rett til forlenget åremålstilsetting ved svangerskapspermisjon og andre lov- og avtalefestede permisjoner. Departementet understreker også betydningen av at institusjonene legger til rette for internasjonal rekruttering av faglig personale.

Departementet viser til at opptrappingsplanen for forskning vil kreve en vekst i den årlige forskningsinnsatsen på 10 mrd. kroner, hvorav minst 4 mrd. kroner forutsettes å komme som vekst i offentlige forskningsbevilgninger. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige forslagene til statsbudsjett. Det samme gjelder vurderingen av behovet for ytterligere omstillingsmidler knyttet til gjennomføringen av kvalitetsreformen, jf. også Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002).

Departementet anser den økningen i antall doktorgradsstipendiater i perioden fram til og med 2007 som er foreslått i meldingen, som en konkretisering innenfor den planlagte opptrappingen av forskningsbevilgningene. Doktorstipendiatstillingene vil dermed utgjøre en større andel av den planlagte forskningsopptrappingen enn tidligere foreslått. Departementet vil komme tilbake til konkrete forslag om nye doktorstipendiatstillinger i forbindelse med de årlige forslagene til statsbudsjett.