Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet (v/ finansministeren) til finanskomiteen/Høyres fraksjon, datert 13. desember 2002
Spørsmål:
"Hva ville konsekvensene være av å gjøre overslagsbevilgningen under kap. 856 post 60 overførbar?"
Svar:
"Driftstilskuddet til barnehager under kap. 856 post 60 er en regelstyrt ordning, og i statsbudsjettet er bevilgningen tilført stikkordet "overslagsbevilgning". Vilkåret for å nytte stikkordet under postene 60-99, er at det dreier seg om tilskudd eller lån som staten i det vesentlige er pliktig til å dekke i henhold til regler fastsatt i lov eller andre stortingsvedtak. Det innebærer at for vedtatte regler og tilskuddssatser, utarbeides et best mulig anslag for utgiftene det enkelte budsjettår. For barnehagesektoren har en eksplisitte målsettinger om utbygging av nye barnehageplasser (netto tilvekst) og anslaget for utgiftene på kap. 856 post 60 er konsistent med dette måltallet. Videre må bevilgningene på kap 856 post 60 ses i sammenheng med bevilgningene under kap 844 Kontantstøtte (post 70). Slik regelverket for kontantstøtteutbetalinger er, vil flere barnehageplasser for barn under 3 år isolert sett medføre lavere utbetalinger til kontantstøtte og vice versa. Under kap. 856 post 60 er det derfor tilført stikkordene "kan nyttes under kap. 844 post 70" og tilsvarende for kap 844 post 70. Utgiftene under de to kapitlene må derfor ses i nær sammenheng.
Det er ikke meningsfylt å gjøre en overslagsbevilgning overførbar. Under en overslagsbevilgning som er regelstyrt, bevilges de midler som er nødvendige for å oppfylle regelstyrte forpliktelser i ordningen. Stikkordet "gir adgang til å overskride" det budsjetterte beløpet (med gitt regelverk). Annerledes stiller det seg for eksempel i forbindelse med et byggeprosjekt med en fastsatt kostnadsramme, hvor det er usikkert hvordan kostnadene forløper over byggeperioden. Her vil det være naturlig å gjøre bevilgningen det enkelte år overførbar.
Så lenge en ikke samtidig endrer regelverket (tilskuddssatsene) vil det derfor ikke ha noen virkning å gjøre en overslagsvbevilgning overførbar. De nødvendige midlene som følger av regelverket, blir bevilget hvert år. Hvis derimot tanken er at overførbarheten skal gi rom for å øke satsene året etter, vil dette kunne ha store konsekvenser. Dette vil undergrave selve grunntanken i bevilgningsreglementet for en overslags-bevilgning, og sterkt svekke kontrollen med utgiftene på budsjettet. Samme betenkeligheter vil være knyttet til et tilfelle hvor en på slutten av året øker satsene fordi bevilgningsbehovet ser ut til å være lavere enn tidligere anslått. Det ville innebære en særdeles uheldig asymmetri; overskridelser på overslagsbevilgninger blir tatt inn mens mindreforbruk overføres og genererer en enda sterkere utgiftsvekst neste år. De samlede utgiftene på statsbudsjettet ville dermed konsekvent bli for lavt budsjettert."
Spørsmål:
"Vi ber om en nærmere redegjørelse av anslagene for 2002 for kap. 844 Kontantstøtte, post 70, kap. 856 Barnehager, post 60 og post 61?"
Spørsmålet er forelagt Barne- og familiedepartementet, som svarer følgende:
"Kontantstøttebevilgningen (kap. 844, post 70) nettobudsjetteres, dvs. at bevilgningen dimensjoneres ut fra at antall kontantstøttebrukere reduseres tilsvarende måltallet for utbygging av småbarnsplasser. Bevilgningen for 2002 forutsetter at måltallene for nye barnehageplasser i 2001 og 2002 oppfylles. Måltallet for 2001 var 6 000 nye barnehageplasser, alle for barn under 3 år. Måltall for 2002 var 6 000 nye barnehageplasser for barn under 3 år og 4 000 nye barnehageplasser for barn over 3 år. Samlet måltall for 2001 og 2002 blir derfor 16 000 nye plasser, fordelt på 12 000 barnehageplasser for barn under 3 år og 4 000 plasser for barn over 3 år.
Det vil anslagsvis være gjennomsnittlig 7 200 flere barn som mottar kontantstøtte enn det som ble lagt til grunn for bevilgningen på kap. 844, post 70 i 2002. Dette som følge av færre nye barnehageplasser enn vedtatte måltall for 2001 og 2002. Dette innebærer isolert sett en økning i utgiftene til kontantstøtte på i overkant av 200 mill. kroner. Departementet har på usikkert grunnlag anslått at mindreforbruket i 2002 på barnehagekapittelet vil tilsvare anslått merbehov på kontantstøttekapittelet. Merbehovet på kontantstøttekapittelet dekkes således over kap. 856, post 60 Driftstilskudd til barnehager, jf. at de to postene har stikkordet "kan nyttes under".
Nærmere redegjørelse for anslagene i 2002 på kap. 844 Kontantstøtte, post 70 Tilskudd:
Saldert budsjett for 2002 på 2 613 mill. kroner er basert på gjennomsnittlig 80 900 barn med kontantstøtte og gjennomsnittlig tilskuddsbeløp per barn på 32 299 kroner. Måltallene for nye barnehageplasser for barn 0-3 år på 6 000 plasser både i 2001 og 2002, ligger til grunn for anslått gjennomsnittlig antall barn med kontantstøtte.
Rikstrygdeverket anslår utgiftene i 2002 til 2 830 mill. kroner basert på utvikling i barnetall, bruk av kontantstøtte og regnskapstall ved utgangen av 3. kvartal. Effekten av hovedinntaket i barnehagene i august/september er derfor med i tallgrunnlaget. Dette innebærer en merutgift i forhold til årets bevilgning på 217 mill. kroner. I dette anslaget er det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall barn med kontantstøtte og gjennomsnittlig tilskuddsbeløp per barn per år anslås til hhv. 88 114 barn og 32 117 kroner.
Merutgiften på 217 mill. kroner i forhold til årets bevilgning til kontantstøtte skyldes:
– 233 mill. kroner til flere barn med kontantstøtte.
– 16 mill. kroner i redusert gjennomsnittlig tilskuddsbeløp per barn per år.
Rikstrygdeverkets anslag for utgiftene i 2002 til kontantstøtte anses som relativt treffsikre.
Nærmere redegjørelse for anslagene i 2002 på kap. 856 Barnehager, post 60 Driftstilskudd til barnehager;
Fylkesmennene har i forbindelse med regnskapsrapportering per september/oktober kommet med prognoser over totalt behov på kap, 856, post 60 for resten av året, herunder behovet for midler til nye barnehageplasser. Fylkesmennenes prognoser anslår et mindreforbruk på barnehagekapitelet på om lag 181 mill, kroner. Anslått mindreforbruk vil således ikke være tilstrekkelig til å dekke merbehovet på 217 mill. kroner under kap. 844 Kontantstøtte, post 70 Tilskudd. Differensen er på 36 mill. kroner.
Fylkesmennenes prognoser må imidlertid anses som usikre. Tilsvarende innhenting av prognoser for 2001 viste i etterkant en overvurdering av behovet for midler til driftstilskudd på om lag 50 mill. kroner. Det er lite som tilsier at kvaliteten på dataene for 2002 er vesentlig forbedret.
På denne bakgrunn er det anslått et mindrebehov i 2002 på kap. 856, post 60 på i overkant av 200 mill. kroner. Merbehovet på kontantstøttekapittelet dekkes således over kap. 856, post 60 Driftstilskudd til barnehager, jf. at de to postene har stikkordet "kan nyttes under"".
Nærmere redegjørelse for anslagene i 2002 på kap. 856 Barnehager, post 61 Stimuleringstilskudd:
For å bidra til økt barnehageutbygging ble det i fbm. Revidert nasjonalbudsjett 2002 innført et stimuleringstilskudd på 16 000 kroner per nyetablerte plass over 3 år og 20 000,- per nyetablerte plass under 3 år fra 1. juli 2002 (Innst. S. nr. 255 (2001-2002)). Dette utgjorde en merutgift på om lag 84 mill, kroner basert på 7 500 nye plasser fra 1. juli 2002, hvorav hhv. 4 500 plasser for barn over tre år og 3 500 plasser for barn under tre år.
Ut fra de tilbakemeldinger departementet har fått fra fylkesmennene om utbetaling av stimuleringstilskudd, vil bevilgningen bli benyttet fullt ut selv om veksten i antall barnehageplasser er lavere enn måltallene som er lagt til grunn i budsjett. Dette fordi veksten i antall barnehageplasser er nettotilvekst. Det vil si alle nyopprettede plasser minus nedleggelser. For stimuleringstilskuddet derimot er det ikke nettoveksten, men reelt nye plasser som er avgjørende for hvor mye som er utbetalt. Det vil derfor bli utbetalt stimuleringstilskudd for betydelig flere plasser enn hva som fremgår som nettotilvekst.