4.1 Barnehager

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Budsjett-innst. S. I (2002-2003), hvor flertallet uttrykte bl.a. følgende i en felles merknad:

"Flertallet ser med bekymring på kostnadsutviklingen i barnehagesektoren og viser til at regjeringen allerede i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble bedt om å analysere situasjonen og komme tilbake i statsbudsjettet for 2003 med en vurdering av dette. Dette har ikke regjeringen fulgt opp. Flertallet vil derfor igjen påpeke den vanskelige situasjonen barnehagene er i, og ber Regjeringen komme tilbake i nysalderingen av budsjettet for 2002 med tiltak som kan avhjelpe situasjonen."

Flertallet må dessverre konstatere at Regjeringen ikke har fulgt opp flertallets merknad. Flertallet viser til omfattende korrespondanse mellom partiene og Finansdepartementet. Flertallet vil peke på at Finansdepartementets svar gir inntrykk av at budsjetteringen av tilskudd til bygging og drift av barnehager bygger på et svakt statistikkgrunnlag og at dette fører til stor usikkerhet i anslagene.

Flertallet er særlig opptatt av de økonomiske konsekvensene for barnehagesektoren når det gjelder lønnsoppgjøret for 2002. Spesielt har lønnsoppgjøret svekket økonomien i private barnehager. Hvis ikke private barnehager kompenseres for økte lønnsutgifter i 2002, tyder mye på at mange av disse vil dra med seg store underskudd inn i 2003. Flertallet viser til at også de kommunale barnehagene har fått økte lønnskostnader i 2002. Denne situasjonen vil gjøre det vanskelig å oppnå Stortingets målsetninger om gjennomsnittlig foreldrebetaling på kr 2 500 per barnehageplass fra 1. august 2003 og flere barnehageplasser.

Flertallet vil vise til at Finansdepartementet ikke har kunnet angi tall på merkostnadene ved barnehagenes lønnsoppgjør for 2002 på nåværende tidspunkt, og at disse først kan angis med sikkerhet når regnskapstallene for 2002 foreligger. Flertallet forutsetter at disse regnskapsdata kan framlegges sammen med proposisjonen om barnehagereformen våren 2003.

Flertallet viser til svar av 11. desember 2002 fra Finansdepartementet på spørsmål 4 fra Arbeiderpartiet hvor det framgår at regjeringen ønsker å overføre i overkant av 200 mill. kroner fra kap. 856 post 60 til kap. 844 post 70 i statsbudsjettet for 2002. Flertallet viser til svar av 11. desember 2002 fra Finansdepartementet på spørsmål 1 fra Sosialistisk Venstreparti hvor det framgår at Regjeringen anslår at det vil bli 7 000 nye barnehageplasser i 2002. Dette er 3 000 færre enn det er lagt til grunn i statsbudsjettet for 2002. Om lag 1 800 av disse 3 000 plassene ville vært småbarnsplasser i henhold til måltallet i budsjettet. Statens kostnader for full kontantstøtte fra 1. januar 2002 for disse 1 800 barna er om lag 65 mill. kroner. Flertallet antar derfor at det i 2002 vil bli et mindreforbruk på om lag 135 mill. kroner i forhold til bevilgningen til barnehageformål (kap. 856 post 60).

Flertallet viser til at det ble bevilget 84 mill. kroner på kap. 856 post 61 Stimuleringstilskudd i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Flertallet mener at et eventuelt mindreforbruk i 2002 på kap. 856 post 61 kan nyttes under kap. 856 post 60.

Flertallet mener på denne bakgrunn at 135 mill. kroner ekstra skal utbetales over kap. 856 post 60 i driftstilskudd til barnehagene som kompensasjon for økte kostnader i 2002. Flertallet mener at midlene skal fordeles med 100 mill. kroner i ekstraordinært driftstilskudd til private barnehager og 35 mill. kroner i ekstraordinært driftstilskudd til kommunale barnehager, med et likt beløp per barnehageplass til henholdsvis private og kommunale barnehager. Flertallet forutsetter at de ekstra midlene skal utbetales i 2002.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen kompensere barnehagesektoren for økte utgifter i 2002, gjennom ekstraordinære driftstilskudd per barnehageplass tilsvarende 100 mill. kroner til private barnehager og 35 mill. kroner til kommunale barnehager over kap. 856 post 60 for 2002. De 135 mill. kroner skal utbetales i 2002. Et eventuelt mindreforbruk i 2002 på kap. 856 post 61 kan nyttes under kap. 856 post 60.

Kap. 856 post 61 tilføyes stikkordet "kan nyttes under kap. 856 post 60"."

Flertallet viser til at dette forslag innebærer at allerede bevilgede barnehagemidler på kap. 856 post 60 blir utbetalt til barnehagene. Det er budsjettmessig dekning på kap. 856 post 60 til de 135 mill. kroner flertallet ønsker at skal komme til utbetaling i 2002. Flertallet viser til Finansdepartementets svar av 13. desember 2002 på spørsmål 2 fra Høyre hvor det framgår at "fylkesmennenes prognoser anslår et mindreforbruk på barnehagekapitlet på om lag 181 mill. kr." Inndekningsbehovet relaterer seg til et merbehov på 217 mill. kroner under kap. 844 Kontantstøtte.

Flertallet mener at netto merbehov for bevilgning til kontantstøtte (kap. 844) må dekkes på ordinære måte for overslagsbevilgninger. Hvis behovet øker, må bevilgningen økes. Flertallet viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 17 (2002-2003), St.prp. nr. 19 (2002-2003), St.prp. nr. 26 (2002-2003) og St.prp. nr. 27 (2002-2003) foreslo å øke en rekke overslagsbevilgninger (eks. dagpenger, sykepenger, fødselspenger) fordi det har oppstått et merbehov i løpet av 2002.

Flertallet viser til at Regjeringen har presentert sprikende tallgrunnlag for antall kontantstøttemottakere i 2002. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Barne- og familiedepartementet er antall kontantstøttemottakere anslått til 80 900 for 2002. I Finansdepartementets svar av 11. desember 2002 på spørsmål 4 fra Arbeiderpartiet er antall mottakere anslagsvis økt med 7 200. Flertallet mener at mye tyder på at Regjeringen ikke har god nok oversikt over behovet for bevilgninger på kap. 844 Kontantstøtte.

Flertallet viser til at det først er når flertallet legger inn forslag for å styrke barnehagesektorens økonomi at Regjeringen kommer opp med oppdaterte tall for kontantstøtte som viser et stort merforbruk. Flertallet mener at så store beløp med fordel kunne vært omtalt i stortingsproposisjonen om nysalderingen.

Flertallet vil understreke at kompensasjon for inneværende års lønnsoppgjør normalt ikke skal skje, og at det som gjøres i denne innstillingen er knyttet til overgangen til et nytt finansieringssystem for barnehagesektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flertallet foreslår å øke bevilgningene til barnehager (kap. 856 post 60) med 135 mill. kroner. Dette skal dekkes inn gjennom et antatt mindrebehov under kap. 844 Kontantstøtte sammenliknet med Finansdepartementets anslag.

I brev av 13. desember 2002, som følger som trykt vedlegg til denne innstillingen, skriver finansministeren bl.a. følgende om anslagene for 2002 for kap. 844 Kontantstøtte post 70 , kap. 856 Barnehager post 60 og post 61:

"Det vil anslagsvis være gjennomsnittlig 7 200 flere barn som mottar kontantstøtte enn det som ble lagt til grunn for bevilgningen på kap. 844, post 70 i 2002. Dette som følge av færre nye barnehageplasser enn vedtatte måltall for 2001 og 2002. Dette innebærer isolert sett en økning i utgiftene til kontantstøtte på i overkant av 200 mill. kroner. Departementet har på usikkert grunnlag anslått at mindreforbruket i 2002 på barnehagekapittelet vil tilsvare anslått merbehov på kontantstøttekapittelet. Merbehovet på kontantstøttekapittelet dekkes således over kap. 856, post 60 Driftstilskudd til barnehager, jf. at de to postene har stikkordet "kan nyttes under"."

Om anslagene for kontantstøtten skriver finansministeren:

"Rikstrygdeverket anslår utgiftene i 2002 til 2 830 mill. kroner basert på utvikling i barnetall, bruk av kontantstøtte og regnskapstall ved utgangen av 3. kvartal. Effekten av hovedinntaket i barnehagene i august/september er derfor med i tallgrunnlaget. Dette innebærer en merutgift i forhold til årets bevilgning på 217 mill. kroner. I dette anslaget er det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall barn med kontantstøtte og gjennomsnittlig tilskuddsbeløp per barn per år anslås til hhv. 88 114 barn og 32 117 kroner.

Merutgiften på 217 mill. kroner i forhold til årets bevilgning til kontantstøtte skyldes:

• – 233 mill. kroner til flere barn med kontantstøtte.

• – 16 mill. kroner i redusert gjennomsnittlig tilskuddsbeløp per barn per år.

Rikstrygdeverkets anslag for utgiftene i 2002 til kontantstøtte anses som relativt treffsikre."

Om anslagene for kap. 856 Barnehager post 60 Driftstilskudd til barnehager skriver finansministeren:

"Fylkesmennene har i forbindelse med regnskapsrapportering per september/oktober kommet med pro-gnoser over totalt behov på kap. 856, post 60 for resten av året, herunder behovet for midler til nye barnehageplasser. Fylkesmennenes prognoser anslår et mindreforbruk på barnehagekapitelet på om lag 181 mill. kroner. Anslått mindreforbruk vil således ikke være tilstrekkelig til å dekke merbehovet på 217 mill. kroner under kap. 844 Kontantstøtte, post 70 Tilskudd. Differensen er på 36 mill. kroner.

Fylkesmennenes prognoser må imidlertid anses som usikre. Tilsvarende innhenting av prognoser for 2001 viste i etterkant en overvurdering av behovet for midler til driftstilskudd på om lag 50 mill. kroner. Det er lite som tilsier at kvaliteten på dataene for 2002 er vesentlig forbedret."

Disse medlemmer konstaterer, basert på brevet fra finansministeren, at flertallets forslag om å øke bevilgningene til barnehager ikke har noen realistisk inndekning.

Disse medlemmer er overrasket over at flertallet på denne måten undergraver selve grunntanken i bevilgningsreglementet og bidrar til å svekke kontrollen med utgiftene på budsjettet.