Proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som hittil i år er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet.

I statsbudsjettet for 2002 som ble vedtatt av Stortinget høsten 2001, var det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i samsvar med handlingsregelen for finanspolitikken, anslått til 26,0 mrd. kroner.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås nå til 29,2 mrd. kroner. Det er knapt 4,4 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2002. I forhold til anslagene for 2002 i Nasjonalbudsjettet 2003 innebærer dette en økning av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet med om lag 1,6 mrd. kroner.

Økningen i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet siden Revidert nasjonalbudsjett 2002 skyldes:

• – Økte anslag for renteutgifter og reduserte renteinntekter med om lag 1,3 mrd. kroner.

• – Økte utgifter til arbeidsledige med om lag 0,9 mrd. kroner. Av dette kan om lag 250 mill. kroner knyttes til høyere gjennomsnittlig utbetaling per dagpengemottaker, mens resten er knyttet til høyere ledighet enn tidligere lagt til grunn.

• – Anslagene for samlede skatter og avgifter fra Fastlands-Norge er satt ned med om lag 1,9 mrd. kroner, hvorav reduserte anslag for inntekter fra investeringsavgiften anslås å utgjøre om lag 1 mrd. kroner.

• – Netto økte aktivitetskorreksjoner knyttet til skatteinngang og dagpengeutbetalinger med om lag 0,1 mrd. kroner.

• – En økning i de øvrige utgiftene på statsbudsjettet fratrukket økte inntekter (utenom renter og skatter) med om lag 0,2 mrd. kroner.

Forskjellen mellom det strukturelle og det faktiske, oljekorrigerte underskuddet utgjøres bl.a. av korreksjoner for avvik fra en normal konjunktursituasjon for skatter og avgifter og dagpenger til arbeidsledige, såkalte aktivitetskorreksjoner. Siden Revidert nasjonalbudsjett 2002 er det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet økt med om lag 450 mill. kroner som følge av at noe mer av den observerte skatteinngangen forklares av høykonjunktur enn tidligere beregnet. Deler av de økte dagpengeutbetalingene skal korrigeres ut i beregningen av det strukturelle budsjettunderskuddet. Dette bidrar til å redusere underskuddet med 5 350 mill. kroner. Samlet øker dermed det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med 100 mill. kroner som følge av endrede aktivitetskorreksjoner.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt med 16,5 mrd. kroner. Denne svekkelsen må ses i sammenheng med forslaget om å styrke egenkapitalen i Norges Bank med nær 8,9 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i proposisjonen og nedenfor. I tillegg bidrar reduserte netto renteinntekter, økte utgifter til arbeidsledige og reduserte skatte- og avgiftsanslag siden Revidert nasjonalbudsjett 2002 til å øke det oljekorrigerte underskuddet.

Netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten er redusert med 16,5 mrd. kroner fra saldert budsjett, som ble vedtatt høsten 2001, og fram til nysalderingen. Statsbudsjettets underliggende utgifter i 2002 er om lag på linje med utgiftsnivået i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Den reelle, underliggende utgiftsveksten er om lag 2H pst. fra regnskap for 2001. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 7,1 pst.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for hvordan statsbudsjettets nøkkeltall har utviklet seg fra regnskap 2001 til anslag på regnskap 2002.

Tabell 1.1 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2002 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget i desember 2001. Tabell 1.2 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2002 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2002 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Fra saldert budsjett til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med 7,6 mrd. kroner. Folketrygdens inntekter er økt med 1,6 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 6,1 mrd. kroner til 63,6 mrd. i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at dette beløpet skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2002. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2002 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. Nedenfor følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt eller foreslått for Stortinget i år.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Reidun Gravdahl, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, slutter seg til forslag til vedtak II om at finansieringsbehovet for folketrygden i 2002 skal dekkes ved statstilskudd, jf. forslag II under kapittel 6 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at inntektene fra en rekke skatte- og avgiftsarter er til dels vesentlig endret i forhold til forutsetningene da budsjettet ble vedtatt. Disse medlemmer konstaterer også at "det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet" er økt med 3,2 mrd. kroner. Disse forholdene understreker for det første at det verken er mulig eller strengt nødvendig å forsøke å finsikte økonomien på promillenivå, slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder å balansere budsjettet på øren, slik det er anvist av den til enhver tid sittende regjering. For det andre undergraver Stortinget statsbudsjettet som styringsverktøy når det først finsikter promillene i budsjettbehandlingen, for deretter i nysalderingen å konstatere med tilnærmet stoisk ro at budsjettet er sprukket ettertrykkelig - enten sprekken er netto merutgifter eller netto merinntekter.

Disse medlemmer viser for øvrig til at "det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet" er økt med 3,2 mrd. kroner, mens "det oljekorrigerte underskuddet" er økt med 16,5 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt høsten 2001.

Disse medlemmer konstaterer derfor at "handlingsregelen for bruk av oljeinntekter" ikke er til hinder for en faktisk bruk av oljepenger i et større omfang enn hva som foreslås i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter. Virkningen på "sparingen til fremtidige pensjonsutbetalinger" er nøyaktig den samme. Pengene er brukt.

Disse medlemmer registrerer videre med en viss undring at budsjettet fremdeles er aktivitetskorrigert som om Norge er i en høykonjunktursituasjon, til tross for registrert lavere vekst i privat konsum og registrert økende arbeidsledighet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at anslagene for statens inntekter er redusert med anslagsvis 20 mrd. kroner fra saldert budsjett. Om lag 16 mrd. kroner er reduserte inntekter fra oljevirksomheten, mens øvrige inntekter er drøyt 4 mrd. kroner lavere enn anslått. Statsbudsjettets utgifter er økt med 16 mrd. kroner. Anslaget for det oljekorrigerte underskuddet er økt fra 37 mrd. kroner til 53,5 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker at slike vesentlige endringer i anslagene viser at det er liten grunn til å feste seg for sterkt til det eksakte beløpet i balansen når statsbudsjettet behandles.

Disse medlemmer understreker også at proposisjonen viser den store rikdommen i det norske samfunnet. På tross av dette finnes det store uløste oppgaver, i skolevesenet, i samferdselssektoren og på en rekke andre områder innenfor velferdsstaten. Den store utfordringen er å skape politisk vilje til å prioritere slike fellesskapsoppgaver framfor ytterligere økning av den private rikdommen.

Disse medlemmer peker særlig på tempoet i leteboringen på norsk sokkel og nivået på oljeinvesteringene som områder der mange argumenter taler for redusert aktivitet. Allerede i dag gir oljevirksomheten oss så store inntekter at vi ikke klarer å bruke mer enn en brøkdel. Behovet for økte oljeinntekter de nærmeste årene er derfor ikke til stede. Når stortingsflertallet heller ikke er interessert i å bruke kapitalen i oljefondet på en mer offensiv måte, for eksempel gjennom å bidra til næringsutvikling i den fattige delen av verden, gir det voldsomme tempoet i oljeutvinningen lite mening.

Fossile brennstoffers sentrale bidrag i de globale miljøproblemene understreker dette poenget. Som storprodusent av olje og gass har Norge et betydelig medansvar, og etter disse medlemmers oppfatning bør også fremtidens generasjoner få anledning til å være med på å bestemme forvaltningen av oljereservene, inkludert muligheten for å la deler av dem være uutvunnet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at anslagene for statens utgifter og inntekter er endret til dels betydelig, sammenlignet med saldert budsjett for 2002, vedtatt høsten 2001. Og mens skatte- og avgiftsinntektene ble kraftig oppjustert i revidert nasjonalbudsjett, blir de samme inntektene nedjustert med nesten 2 mrd. kroner.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst har det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt med 16,5 mrd. kroner. Samtidig er det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet økt med 3,2 mrd. kroner. Dette viser etter dette medlems oppfatning at handlingsregelen ikke er til hinder for merbruk av oljepengene ut over det handlingsregelen tilsier, bare man venter til behandlingen av ny saldering av budsjettet. Virkningen på sparingen til framtidige pensjoner enten oljepenger brukes i ny saldering eller ved vedtakelsen av høstens budsjett, er nøyaktig den samme. Det blir mindre igjen til framtidige pensjoner.

Dette medlem mener at disse ikke uvesentlige endringene i anslagene viser at det er grunn til å stille spørsmål ved det enorme fokuset på å holde seg til eksakt den foreslåtte balanse under høstens budsjettbehandling.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjettopplegg legger opp til en forsvarlig merbruk av oljepenger for å stimulere til forebygging og investering i framtidig verdiskaping. En slik politisk prioritering vil bidra til å dempe presset i økonomien og redusere utgifter påfølgende år. Flertallets håndtering av handlingsregelen hindrer en slik langsiktig og fornuftig tenking.

Dette medlem vil peke på at Senterpartiet har fremmet kritikk mot handlingsregelen i Revidert nasjonalbudsjett 2002, samtidig som dette medlem sammen med Senterpartiets leder Odd Roger Enoksen fremmet forslag om endringer i dagens handlingsregel i privat forslag Dokument nr. 8:5 (2002-2003) slik at det gis rom for økt bruk av oljepenger der dette kan redusere presset i økonomien ved at den disponible arbeidsstyrken økes, kostbare flaskehalser for næringslivet fjernes, ledig kapasitet i enkelte samfunnsområder utnyttes eller store offentlige utgiftsposter på lengre sikt kan bli redusert.