Når det gjelder kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte forslagene.

Kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til proposisjonen og vil understreke at det er positivt at en forsterker det tobakksskadeforebyggende arbeidet, herunder kampanjer i media, med 10 mill. kroner. Satsingen er en oppfølging av Nasjonal kreftplan. Spesielt vil komiteen understreke viktigheten av å la kampanjene rette seg mot ungdom og jenter. Røykevanene blant ungdom har ikke fulgt de samme utviklingstrekkene som for resten av befolkningen. Etter en positiv utvikling fra 1973 til slutten av 80-tallet har andelen røykere blant ungdom vært konstant. Komiteen vil støtte departementets arbeid på dette området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser frem til en oppfølging gjennom behandlingen av egen stortingsmelding om folkehelsen og bebudede endringer i tobaksskadeloven.

Kap. 730 Statlig helsetjeneste

Post 71 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v.

Komiteen viser til proposisjonen og konstaterer at utgiftene har vært høyere enn forventet, og at Regjeringen varsler at aktiviteten er noe høyere i 2002 enn lagt til grunn i budsjettforslaget 2003. Komiteen ber Regjeringen om nødvendig komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Komiteen viser til den foreslåtte økningen i driftskredittrammen fra 2 mrd. kroner til 3,6 mrd. kroner. Av dette er det anslått at 100 mill. kroner kan brukes overfor private institusjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til den vanskelige situasjonen mange private institusjoner er i, og har merket seg at forslaget på denne måten i større grad likestiller private og offentlige institusjoner. I den grad dette beløpet skulle vise seg ikke å være tilstrekkelig, må det gis mulighet for at de regionale helseforetakene også kan benytte opprinnelig tildelt driftskreditt til dette formålet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Helsedepartementet har foretatt en gjennomgang av situasjonen for private institusjoner i spesialisthelsetjenesten som er stilt overfor økte krav av pensjonsinnbetalinger. Når lånene skal betales tilbake, må det etableres tilbakebetalingsordninger som i nødvendig grad tar hensyn til situasjonen i den enkelte institusjon og til at dette blir en integrert del i det generelle avtaleverket som etableres mellom helseforetaket og den private institusjonen.

Komiteen vil understreke betydningen av at de regionale helseforetakene tar ansvar for at de private institusjonene som de har avtale med, får forutsigbare og likeverdige arbeidsbetingelser. Komiteen ber departementet følge dette nøye opp og gi klare styringssignaler til foretakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er positive til at forslaget bidrar til å gjøre omstillingsperioden lettere for de regionale helseforetakene gjennom økt driftskredittramme og en økning i bevilgningene på 210 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at å øke driftskreditten for sykehusene med 1,6 mrd. kroner ikke gir en varig løsning for helseforetakenes økonomiske situasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) med forslag om økte bevilgninger til helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at for knappe ressurser lett kan føre til reduksjoner som rammer utsatte pasientgrupper.

Disse medlemmer understreker at helsereformen forutsetter en mer effektiv drift av sykehusene, men stilles kravene til effektivisering for høyt, kan det føre til reduksjoner som rammer utsatte pasientgrupper. Disse medlemmer vil peke på at sykehusene ikke kan klare å dekke økte lønns- og pensjonsutgifter og i tillegg effektivisere for å kunne behandle flere pasienter. Disse medlemmer understreker at situasjonen fordrer en varig løsning.

Disse medlemmer antar at helseforetakene vil få ekstraordinære pensjonsutgifter i 2002 på om lag 2,5 mrd. kroner, og forventer slike utgifter også i 2003 på om lag 1,8 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker derfor å etablere en fonds- eller låneordning der helseforetakene og deres private avtalepartnere betaler inn i forhold til gjennomsnittspremier. I år med god avkastning på pensjonskassenes kapital, blir det fondsoppbygging, og i år med lav avkastning, tæres det på kapitalen. Over tid bør en slik ordning ikke bli særlig økonomisk belastende for staten, men den sikrer at helseforetakene og spesialisthelsetjenesten ikke må redusere og øke behandlingsvolumet i takt med pensjonsutgiftene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som vesentlig, for at helsereformen skal lykkes, at helseforetakene får forutsigbare rammer for oppbygging og effektivisering av tjenestene. Så høyspesialisert virksomhet kan vanskelig svinge i takt med pensjonsutgiftene, men må planlegges og gjennomføres over lengre tid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en likviditetslåneordning kan bidra til å løse akutte problemer i 2002 og fram til en låne- og fondsordning for pensjonskostnadene er etablert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at hensikten med å etablere en særskilt låne- eller fondsordning, er at helseforetakene og deres private avtalepartnere skal kunne trekke på ordningen når pensjonspremiene er over gjennomsnittet, og betale inn i ordningen når pensjonspremiene er under snittet. Disse medlemmer viser til forslaget i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), og legger til grunn at en slik ordning vil gi en løsning for ekstraordinære pensjonsutgifter i 2002 på om lag 2,5 mrd. kroner. Dette vil innebære at svingningene i helseforetakenes pensjonsutgifter jevnes ut over tid og ikke påvirker driftsutgiftene, slik de nå gjør.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at å bevilge ytterligere driftskreditt på 1,6 mrd. kroner eller å tilleggsbevilge 2 mrd. kroner for 2002, ikke gir noen varig løsning. Så høyspesialisert virksomhet som helseforetakenes kan vanskelig foreta gode omlegginger av driften på så kort tid, slike må planlegges og gjennomføres over lengre tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil komme tilbake på et senere tidspunkt med standpunktstagen til fondsoppbygging for helseforetakene.

Disse medlemmer viser til at en av forutsetningene for at Fremskrittspartiet inngikk et budsjettforlik for 2002-budsjettet var at bevilgningene som ble foreslått av Regjeringen til helseforetakene, skulle gå til behandling av pasienter. Redegjørelsen i denne proposisjon under kap. 732 generelt og under post 70 spesielt viser imidlertid at deler av denne bevilgning vil gå til å dekke underskudd i 2002 med en reduksjon i det forventede tilbud til pasientene som resultat.

Disse medlemmer kan ikke se at det er forsvarlig å foreta innskrenkninger i pasientbehandlingen, eller at fortsatt behandling skal lånefinansieres med en senere inndekning i form av redusert pasientbehandling.

Disse medlemmer viser til at 3. tertial viser en økning av pasientbehandlingen på ca. 3 pst. mens forutsetningen for foretakene i Revidert nasjonalbudsjett 2002 var en behandlingsøkning på 1,5 pst. Disse medlemmer ønsker en videreføring av økningen i pasientbehandling.

Disse medlemmer mener derfor at underskuddet for helseforetakene løses mye bedre ved en tilleggsbevilgning på 2002-budsjettet som dekker underskuddene. En slik tilleggsbevilgning vil selvsagt ikke virke inflasjonsdrivende da pasientbehandlingen i 2002 allerede har vært gjennomført.

Det er nå uklart hvor stort underskuddet for helseforetakene vil bli i 2002, og derfor må en tilleggsbevilgning gjøres både som en overslagsbevilgning og gis stikkordet "kan overføres".

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt bekymret for at helseforetakenes dårlige økonomi vil skape en helt uakseptabel utvikling i vårt helsevesen generelt og i spesialisthelsetjenesten spesielt. Dette medlem viser til at de økonomiske rammene for helseforetakene nå er så knappe at en står i fare for å få uønskede strukturendringer og nedlegging av tilbud for befolkningen.

Dette medlem viser ellers til sine merknader om regionale helseforetak under kap. 732 i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003)og til Senterpartiet budsjettforslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 om å øke bevilgningen til helseforetakene med 600 mill. kroner.

Når budsjettsituasjonen for 2003 nå er kjent gjennom Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), ser dette medlem det nødvendig å gjøre en tilleggsbevilgning på 2002-budsjettet for bedre å kunne dekke opp den økonomiske situasjonen i helseforetakene. Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring: