Ringeriksbanen - bakgrunn

Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram sin vurdering om valg av trasékorridor for jernbaneprosjektet "Bergensbanens forkortelse - Ringeriksbanen".

Det vises til Stortingets behandling av St.prp. nr. 64 (1995-1996)/Innst. S. nr. 12 (1996-1997) den 4. nov­ember 1996 vedrørende trasévalg.

Det er gjennomført et omfattende utredningsarbeid med utgangspunkt i de to trasékorridorene som Stortinget vedtok skulle utredes videre. Hovedhensikten med det plan- og utredningsarbeid som er gjennomført er å få frem et tilstrekkelig grunnlag for å velge én trasékorridor for "Bergensbanens forkortelse - Ringeriks­banen" som grunnlag for den videre planlegging.

Utgangspunktet for planarbeidet er ellers Stortingets vedtak av 18. juni 1992, jf. Innst. S. nr. 218 (1991-1992), der Stortinget ber Regjeringen forsere arbeidet med innkorting av Bergensbanen (Hønefoss-Oslo), med sikte på oppstart i planperioden 1994-1997. Det legges til grunn at prosjektet ikke skal fortrenge prioriterte investeringer på f.eks. Østfold- og Vestfoldbanen, eller i Intercitysammenheng. Prosjektet innarbeides og vurderes nærmere i Norsk Jernbaneplan for 1994-1997.

Med bakgrunn i dette vedtaket ga Samferdselsdepartementet NSB i oppdrag å utrede mulige trasékorridorer for Ringeriksbanen med tilhørende konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven.

Om prosjektet

Ringeriksbanen er en ny jernbanetrasé mellom Sandvika og Hønefoss, som vil gi Ringerike en direkte baneforbindelse til Oslo og forkorter Bergensbanen med 60 km. Kjøretiden mellom Hønefoss og Oslo vil for raskeste tog bli ca. 30 minutter, som er 50 minutter kortere enn tog via Drammen, og 30-50 minutter kortere tid enn bil og ekspressbuss over Sollihøgda.

Ringeriksbanen skal oppfylle mange mål på ulike nivåer; senke transportkostnadene og begrense miljøbelastningene i samferdselssektoren ved økt bruk av toget som kollektivtransportmiddel.

Målet med Ringeriksbanen er tredelt:

• a) å styrke Bergensbanens konkurransekraft gjennom å sikre Bergen og Voss et konkurransedyktig transportalternativ til fly og bil,

• b) å legge til rette for et raskt transportalternativ som bygger opp under reiseliv og næringsliv i Hallingdal,

• c) å kunne tilby et raskt og direkte jernbanetilbud i nærtrafikken Hønefoss-Oslo.

Planprosess

Arbeidet med å utrede trasékorridorer for Ringeriksbanen er videreført for to korridorer, en over Kroksund og en via Åsa.

Planarbeidet er gjennomført på kommunedel­plannivå med tilhørende konsekvensutredninger (KU) fase 2.

Med godkjente konsekvensutredninger som en del av beslutningsgrunnlaget, er det fattet arealplanvedtak for hver korridor; i Ringerike kommune 30. november 2000 og i Bærum kommune 20. januar 2001. Hole kommune fattet arealplanvedtak for korridoren via Åsa 15. januar 2001. For korridoren over Kroksund ble det ikke fattet arealplanvedtak, men kommunestyret ga uttrykk for at dersom denne korridoren velges, foretrekkes Busundlinja.

Vedtatte traseer er:

• – Sandvika-Bjørum-Skaret-Vik-Busund-Hønefoss i korridoren over Kroksund. Lengde 41,2 km.

• – Sandvika-Bjørum-Skaret-Sundvollen-Åsa-Hønefoss i korridoren via Åsa. Lengde 46,6 km.

Forventede kostnader for de 2 korridorene er beregnet til ca. 3 500 mill. kroner for korridoren over Kroksund, og ca. 4 200 mill. kroner for korridoren via Åsa. Kostnadene er beregnet i 2000-kroner, inkludert 23 pst. merverdiavgift.

De ulike alternativer og tiltakets konsekvenser er nærmere omtalt i kap. 3 i proposisjonen.

Kroksundkorridoren er kortest, billigst og raskest. Dagens trafikkgrunnlag er godt og har potensial for forbedring, med en arealbruksutvikling i samsvar med prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging.

Denne korridoren har lengst dagsone, og dermed også flest arealbruks- og miljøkonflikter. Forbruket av dyrka mark er omtrent dobbelt så stort som for korridoren via Åsa. Banen vil på enkelte punkter bli godt synlig og kryssing av Kroksund i bru vil være en utfordring. Slettelandskapet på Ringerike er også viktig i kulturminnesammenheng.

Åsakorridoren har mer tunnel og unngår de største arealbruks- og miljøkonfliktene. Hole kommune kan betjenes ved Sundvollen, men trafikkgrunnlaget blir noe dårligere mellom Hønefoss og Oslo. Det samme gjelder potensialet for framtidig trafikkvekst knyttet til ny arealbruk.

De samfunnsøkonomiske beregningene, jf. kap. 5 i proposisjonen, har gitt som resultat at korridoren over Kroksund har en nettonytte på -226 mill. kroner, tilsvarende en nyttekostnadsbrøk på 1,0. Korridoren via Åsa har en nettonytte på -1,009 mill. kroner, tilsvarende en nyttekostnadsbrøk på 0,8.

Endringer i trafikktall og investeringskostnadene vurderes å være de mest kritiske faktorene for nytte-/kostnadstallet.

I tillegg til prosjektets interne kvalitetssikring som i store trekk har gått på å kunne dokumentere alle de faktaopplysninger som legges inn i utredningene, samt dokumentasjon på de jernbanefaglige og trafikksikkerhetsmessige forhold, har det blitt utført ekstern kvalitetssikring på hhv. trafikkprognosene, kostnadsoverslagene og nyttekostnadsanalysene.

Jernbaneverkets konklusjon

Jernbaneverket vil etter en samlet vurdering, tross lokal motstand og klare interessekonflikter med verneinteresser, anbefale at Ringeriksbanen bygges over Kroksund. Ved anbefalingen legges det bl.a. vekt på at en slik bane vil ha vesentlig større transportmessig samfunnsnytte.

Dersom alternativet over Kroksund ikke kan aksepteres, er Åsa-alternativet Jernbaneverkets sekundære valg. Åsa-alternativet kan fullt ut betjene Bergens-banen vest for Hønefoss, herunder tilfredsstille målet om en vesentlig innkorting.

Samferdselselsdepartementets konklusjon

Samferdselsdepartementet mener at det beslutningsgrunnlaget som nå foreligger, gir et tilstrekkelig grunnlag for å foreta et valg mellom de to utredede trasékorridorer for Bergensbanens forkortelse mellom Hønefoss og Oslo slik Stortinget har bedt om.

Samferdselsdepartementet er enig med Jernbaneverket i at korridoren over Kroksund trafikalt sett er den beste med hensyn til jernbanens tilgjengelighet for lokalreisende, og vil være den samfunnsøkonomisk beste løsningen basert på nytte /kostnadsanalysene.

På grunn av de store negative konsekvensene for landskap, kulturminner, naturmiljø og landbruksinteresser som en realisering av Ringeriksbanen vil medføre, finner Samferdselsdepartementet etter en samlet vurdering ikke å kunne tilrå at korridoren over Kroksund legges til grunn for den videre planlegging. Samferdselsdepartementet vil derfor anbefale at den videre planlegging av Ringeriksbanen tar utgangspunkt i korridoren over Åsa, selv om denne har dårligere samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Ut fra det foreliggende utredningsmateriale mener imidlertid Samferdselsdepartementet det ikke vil være samfunnsmessig riktig å realisere prosjektet slik det nå foreligger. En rekke andre jernbaneprosjekter vil måtte prioriteres før det er aktuelt å bygge Ringeriksbanen. Det vises i denne sammenheng til de prioriteringer som er gjort i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2002-2011. Samferdselsdepartementet vil vurdere om det kan være andre aktuelle infrastrukturprosjekter langs Bergensbanen med større relativ nytte for jernbanetrafikken i forhold til investeringskostnader, økt kapasitet, redusert reisetid og som samtidig har mindre negative konsekvenser for nasjonale, regionale og lokale miljø-, landbruks- og kulturminneinteresser. En slik vurdering vil inngå i arbeidet med Nasjonal transportplan 2006-2015.