Vedr. behandling av Dok. nr. 8:25 (2001-2002)

Jeg viser til brev fra energi- og miljøkomiteen av 18. og 20. november 2002.

Komiteens brev av 18.11.2002

Jeg har nå mottatt Lovavdelingens vurdering av hvorvidt det å ta ut overskuddsskattene av beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen krever lovendring. Lovavdelingens brev av 19. november 2002 er vedlagt.

Lovavdelingen antar at det etter dagens lovbestemmelser foreligger en plikt til å ta med slike skatter i beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen som er lagt på normalavkastningen av kapitalen. Så langt gjelder andre elementer i beskatningen, antar Lovavdelingen at forvaltningen står fritt i å avgjøre om disse skal medregnes. Det pekes på at de overskuddsbaserte skattene både rammer normalavkastning og annen avkastning. Å fjerne de overskuddsbaserte skatter fra beregningsgrunnlaget fullt ut vil derfor kreve en endring av dagens lovverk.

Så langt gjelder endringer av beregningsgrunnlaget som kan foretas uten endring av lovverk, bemerker Lovavdelingen at det vil være en fordel og skape større ryddighet dersom omleggingen skjer ved forskrift. I tilfelle kan det være gode grunner til å sende på påtenkt omlegging på høring før den blir endelig besluttet.

En premiss for Lovavdelingens vurdering er at kraftutbyggerne i gjennomsnitt skal sikres mot å lide tap ved å bli pålagt levering av konsesjonskraft. I tilknytning til dette viser jeg til mitt brev til komiteen av 15. november 2002, hvor jeg peker på beregningen av kapitalkostnadselementet i konsesjonskraftprisen bør endres dersom overskuddsskatter tas ut av prisgrunnlaget for konsesjonskraften. Konkret foreslo jeg at man bør gå over til å bruke samme renteregel i beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen som det nyttes i skattereglene for å skjerme produsentenes normalavkastning fra grunnrentebeskatning. Departementets foreløpige vurdering er at man da indirekte vil medregne inntektsskatt på normalavkastning i konsesjonskraftprisen. Konsekvensene av å nytte en slik metode for å hensynta inntektsskatt på normalavkastningen bør imidlertid vurderes nærmere hva gjelder konsesjoner gitt før 10. april 1959.

Det bør også nevnes at naturressursskatten ikke har vært medregnet ved fastsettelse av konsesjonskraftprisen. Denne skatten har vært utelatt med henvisning til at naturressursskatten kan samordnes med inntektsskatt til staten, og at det antas at kraftselskapene over tid får tilstrekkelig skattbart overskudd til å sikre full samordning. Jeg vil gjøre oppmerksom på at denne forutsetningen kan fremstå som noe mer tvilsom når overskuddsskatter tas ut av grunnlaget for konsesjons-kraftprisen, da en lavere konsesjonskraftpris vil redusere kraftprodusentenes framtidige inntekter.

Med ovennevnte forbehold antar departementet at overskuddsskattene kan tas ut av konsesjonskraftprisgrunnlaget uten lovendring dersom kapitalkostnadselementet beregnes med samme renteregel som det nyttes i skattereglene for å skjerme produsentenes normalavkastning fra grunnrentebeskatning.

Komiteens brev av 20.11.2002

Jeg forstår det slik at det i nevnte brev bes om informasjon om konsekvensene for statens skatteinntekter hva gjelder praksisen med å inkludere overskuddsskatter i konsesjonskraftprisen.

Gjeldende praksis har bidratt til at konsesjonskraftprisen fra og med 1999 har vært noe høyere enn dersom overskuddsskattene ikke hadde vært medregnet, jf mitt brev av 15. november 2002. Dette har bidratt til noe høyere inntekter for kraftprodusentene, og noe høyere skatteinntekter for staten. Sistnevnte virkning er svært avhengig av produsentenes skatteposisjon. Dersom kraftverket ikke er i grunnrenteskatteposisjon vil en moderat endring i samlet bruttoinntekt ikke få umiddelbar virkning for statens skatteinntekter. Det samme gjelder dersom naturressursskatten overstiger inntektsskatten for selskapet. Det er ikke mulig på kort varsel å gi fyldestgjørende informasjon om dette, og virkningen må derfor anslås ut fra visse forutsetninger.

Departementet har gjort enkelte undersøkelser i det datamaterialet som NVE tidligere har samlet inn i forbindelse med fastsettelsen av konsesjonskraftprisen for 1999 og 2002. Skatteelementet i konsesjonskraftprisen beregnet på bakgrunn av skattetall for to år tilbake. Konsesjonskraftprisen for 1999 var derfor det første året hvor det nye regimet for kraftverksbeskatning fikk betydning. inntektsskatt og grunnrenteskatt ilignes etterskuddsvis, slik at en endring i konsesjonskraftprisen får innvirkning på statens skatteproveny året etter.

NVEs datamateriale omfatter kraftverk med en samlet produksjon på vel 40 TWh/år. I materialet for konsesjonskraftprisen 1999, som er basert på skattetall for inntektsåret 1997, var knapt 30 prosent av produksjonen i grunnrenteskatteposisjon (antall kraftverk vektet med verkets produksjonskapasitet). I materialet for konsesjonskraftprisen 2002, basert på skattetall 2000, var andelen i grunnrenteskatteposisjon økt til vel 35 prosent. Grunnrenteskattesatsen er 27 prosent.

I tillegg må det tas hensyn til at naturressursskatten var høyere enn ilignet inntektsskatt for noen av selskapene. Som jeg pekte på i mitt brev til komiteen av 11. februar 2002 ble 30-40 prosent av naturressursskatten ikke samordnet med inntektsskatten for årene 1998 til 1999.

I anslagene legger jeg til grunn at inntektsskatt på normalavkastningen skal inngå i konsesjonskraftprisen, jfr. mitt forslag foran om å nytte renteregelen for grunnrenteskatten. Dersom denne regelen hadde vært lagt til grunn fra 1999 ville det hatt to virkninger:

• 1. risikopremien ville være 1 prosentpoeng høyere, som reflekterer inntektsskatt på normalavkastning

• 2. måleperioden for risikofri rente ville vært annerledes enn med gjeldende praksis.

Nedenfor er virkningene vist både i forhold til den isolerte virkningen av punkt 1, og av den samlede virkningen av punkt 1 og 2.

Dersom ovenstående legges til grunn, sammen med en forutsetning om at forholdene i konsesjoner gitt før 10. april 1959 i gjennomsnitt er som for nyere konsesjoner, kan følgende anslås: