Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Jon Olav Alstad, Bendiks H. Arnesen og Grethe Fossli, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til at fellesbestanden av norsk arktisk torsk, norsk arktisk hyse og lodde i Barentshavet skal forvaltes i henhold til FN-avtalen om fiske på vandrende bestander. Komiteen er opptatt av at Norge legger forpliktelsene etter FNs havrettskonvensjon og andre relevante folkerettslige instrument til grunn, med sikte på forsvarlig forvaltning av ressursene i norske jurisdiksjonsområder. I den grad fellesbestandene norsk arktisk torsk, norsk arktisk hyse og lodde i Barentshavet er knyttet til områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, faller forvaltningen av disse både saklig og geografisk inn under FN-avtalen. FN-avtalen supplerer men endrer ikke Havrettskonvensjonen. Komiteen påpeker at når det gjelder FN-avtalens mekanismer for internasjonalt samarbeid i del III, gjelder disse bare for det åpne hav utenfor 200 mil. Komiteen ser likevel at FN-avtalens artikkel 8(1) utdyper en samarbeidsplikt for kyststater og fjernfiskestater som komiteen mener en bør fortsette å bruke ved direkte kontakt eller gjenom regionale organisasjoner.

Komiteen viser til at det i Fiskeridepartementets utnevnelse av delegasjon til de forskjellige fiskeriforhandlingene som Norge deltar i, ligger en vurdering basert på at berørte parter skal være representert, at delegasjonen må ha en passende størrelse, samt forhandlingstaktiske hensyn. Utenom representanter for forvaltningen og havforskningen har man til nå definert "berørte parter" som fiskerinæringen. Komiteen finner det svært positivt at man nå i tillegg til de nevnte har invitert landets fylkesordførere til å delta med en representant i den norske delegasjonen til 31. sesjon i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Komiteen finner det initiativ som departementet har tatt mht. å invitere fylkesordførerne og miljøorganisasjonene til samråd, forut for forhandlingene, som svært positivt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at norsk-russisk fiskerikommisjon de senere årene har hatt føre-var-prinsippet som utgangspunkt for forvaltningen av norsk-arktisk torsk i Barentshavet. Flertallet er orientert om at man inntil i fjor hadde en gytebestand på 500 000 tonn som forvaltningsmål for torskebestanden, i tillegg til en fiskedødelighet tilsvarende det antatte føre-var-nivået Fpa=0,42. Fra og med inneværende år er det imidlertid kun målet om Fpa=0,42 som er opprettholdt, mens man har latt være å definere målet på bærekraftig gytebestand. Grunnen er at ICES har en revisjon av føre-var-nivået for gytebetanden i lys av ny kunnskap. Flertallet mener derfor man bør se an resultatet fra denne undersøkelsen som er ventet i løpet av 2003.

Flertallet henviser til at det gjennom Grunnlovens system er tillagt Regjeringen å forhandle og inngå traktater mv. med fremmede makter. Flertallet henviser til at prinsippene for norsk forvaltning av havet og de levende marineressurser drøftes og godkjennes av Stortinget gjennom flere stortingsmeldinger. I tillegg ivaretar Stortingets utvidede utenriks- og konstitusjonskomité de hensyn representantene Åsa Elvik og Heidi Sørensen henviser til.

Flertallet viser til at FN-avtalens artikkel 12 angående åpenhet og deltagelse av blant annet frivillige organisasjoner kun gjelder internasjonale fiskeriforvaltningsorganisasjoners virksomhet. Flertallet ser det derfor ikke som naturlig at beslutningsprosessen og posisjonene i forhandlingene om totalkvotene for de norsk-russiske fellesbestandene er åpne.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner reformene som har blitt gjennomført i forkant av forhandlingane i den blanda norsk­russiske fiskerikommisjon i år, er små steg i rett retning. Desse medlemene meiner likevel at det må gjerast ytterlegare grep om Norge skal oppfylle dei internasjonale forpliktingane sine.

Desse medlemene viser til artikkelen "Folkevett, folkerett og internasjonal fiskeriforvaltning" av forskningsleiar ved Fridtjof Nansens Institutt, Olav Schram Stokke, som stod på trykk i Fiskeribladet 28. september 2001. Stokke viser i artikkelen til at bakgrunnen for FN-avtalen var kyststatane sitt behov for klare reglar for forvaltning av fiske på ope hav. Havretts­traktaten regulerer forvaltning innanfor dei økonomiske sonene til dei enkelte landa. Kyststatar som Norge har grunn til å vere nøgde med avtalen fordi fjernfiskeinter­essar som Japan og EU har godtatt ordningar som avgrensar deira handlingsrom på ope hav. Dette meiner desse medlemene er eit interessant bakteppe for diskusjonen om måten dei norsk-russiske fiskeriforhandlingane er organisert på. Den norsk-russiske fiskerikommisjon forvaltar som kjent ressursane ikkje berre på eigne vegner, men også på vegner av tredjeland som til dømes Island og EU. Som statsråden skriv i sitt brev til komiteen dagsett 29. oktober 2002, har alle statar med reell interesse i fisket rett til deltaking i regionale organisasjonar eller ordningar. (Brev frå statsråden, dagsett 29. oktober og 18. november 2002 følger som vedlegg 1 og 2). Desse medlemene meiner dette er eit av dei mest vektige argumenta for å gi rom for innsyn og demokratisk deltaking i forhandlingane. Dette er også det viktige argumentet for at den norsk-russiske fiskerikommisjon snarast burde gjennomføre ei forvaltning i tråd med eigne forvaltningsmål.

Desse medlemene fremjar derfor følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om at frivillige organisasjonar som er opptatt av forvaltning av fellesbestandane på eigna måte blir tatt med i dei norsk-russiske fiskeriforhandlingane."

Desse medlemene saknar framleis høve for Stortinget til å påverke mandatet for forhandlingane og høve for innsyn i tidlegare forhandlingar. Desse medlemene meiner at uavhengig av korleis ein tolkar FN-avtalen, er rom for å informere Stortinget og ta Stortinget med i prosessen rundt kvoteforhandlingane med andre land på eigna måte. Eigna måte i denne samanhengen kunne til dømes vere å informere Stortingets utvida utanrikskomité i etterkant av forhandlingane, om det norske mandatet, vurderingar for mandatet, kva forvaltningsmål som er lagt til grunn - samt ei vurdering av om resultatet av forhandlingane er i samsvar med generelle fiskeripolitiske målsetjingar.

Desse medlemene fremjar derfor følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om på eigna måte å leggje fram forslag til korleis Stortinget kan involverast i fiskeripolitiske forhandlingar med andre land."