Vedlegg 3: Brev fra Barne- og familiedepartementet v/statsrådentil familie- kultur- og administrasjonskomiteen, datert 23. oktober 2002
Det vises til tidligere korrespondanse, senest brev til komiteen av 23.05.02. I brevet sier jeg meg enig i behovet for endring av finansieringen for krisesentrene blant annet utfra behovet for forutsigbarhet både for krisesentrene og staten og gjør rede for en del av departementets arbeid med dette. Videre henvises det til kvinnevoldsutvalgets arbeid og den delrapporten om finansiering av krisesentrene som var varslet høsten 2002.
Denne rapporten er nå oversendt Barne og familiedepartementet delrapport "Om krisesentrene i tilknytning til omlegging av tilskuddsordningen". Rapporten følger som vedlegg til dette brevet.
Kvinnevoldsutvalget avga sin delutredning 26.09.02 til Justisdepartementet. Utvalget har valgt ikke å komme med en konkret anbefaling til hvordan dagens tilskuddsordning skal endres. I stedet anbefaler et enstemmig utvalg at Regjeringen opprettholder dagens støtteordning med øremerkede tilskudd til krisesentrene inntil utvalget har levert sin hovedutredning i september 2003. Utvalget mener at en eventuell omlegging av tilskuddsordningen tidligst bør finne sted for budsjettåret 2005. Begrunnelsen for ikke å komme med en anbefaling i denne delrapporten er at vurderingen av en tilskuddsordning for krisesentrene må inngå i en vurdering av hjelpetilbudet til voldsutsatte kvinner og barn som en helhet, der akutthjelp og mer langsiktige, problemløsende tiltak inngår. En slik helhetlig vurdering vil først foreligge i utvalgets endelige innstilling høsten 2003.
Som det er gjort rede for i St.prp. nr. 1 (2002 03) arbeider jeg fortsatt med sikte på å legge det øremerkede tilskuddet inn i kommunenes rammer fra og med budsjettåret 2004 i samsvar med tidligere vedtak i Stortinget. En slik omlegging vil gi et bedre tilbud til brukerne, der hjelpen til krisesentrene yter akutt kan sees i sammenheng med kommunenes mer langsiktige tilbud til disse utsatte familiene. En utsettelse av omleggingen til 2005 vil antakelig være problematisk.
I løpet av 2003 vil departementet arbeide videre med sikte på å sikre kvaliteten i det tilbudet som gis fra krisesentrene. Det bør vurderes om virksomheten krisesentrene driver trenger å reguleres fra statlig side når ansvaret for støtte til driften blir overført til kommunene. Her finnes ulike alternativer, hvor lovfesting av virksomheten er ett. Det må også vurderes om det trengs overgangsordninger for de krisesentrene som finnes i dag, for å sikre driften mot den usikkerhet som vil følge med omlegging av finansieringen.
Jeg er, i likhet med Kvinnevoldsutvalget, opptatt av at vi må intensivere arbeidet med å se de ulike tiltakene som finnes for familier i krise som en helhet. Det vil ofte være tilfeldigheter som avgjør om det er en henvendelse til en familievernkontor, et krisesenteropphold eller en alvorlig barnevernsak som er hjelpeapparatets første møte med en familie der vold er en vesentlig del av problemet. Å se skjult vold er første skritt på veien til adekvat hjelp. Det blir stadig pekt på at både barnevern og familievern trenger økt kompetanse her, samtidig som krisesentrene trenger økt kompetanse på å se barna og deres behov i en mishandlingsfamilie.
BFD har ansvaret for alle tjenestetilbudene nevnt ovenfor, og departementet vil legge vekt på å utvikle samarbeidsformer mellom tjenestene som kommer brukerne til gode.