Det vises til BFDs brev datert 08.05.02 som vi mottok 14.05.02 vedr. vurdering av forslag om at Husbarken skal gi tilskudd til bygging av nye krisesentra.

KRDs tolkning av forslaget

Forslaget innebærer at Husbanken skal bidra med tilskuddsmidler til "bygging av nye sentre". Dette begrunnes med at "det er behov for nyetablering og rehabilitering av senter med dårlig standard". Siden rehabilitering nevnes legger KRD til grunn at forslagsstillerne har ment at Husbanken skal bidra ved bygging av krisesentra, ombygging av eksisterende bygg samt til rehabilitering av eksisterende krisesentra.

Husbanken skal ikke bidra til finansiering av den ordinære driften av sentrene.

KRDs vurdering

Opprettelsen av et krisesenter er basert på et lokalt initiativ, og de er organisert ulikt i forskjellige kommuner. KRD er derfor uenig i at staten skal være ansvarlig for finansiering av etablering av krisesentra. Det er viktig å ivareta det frivillige engasjement og frihet.

Et krisesenter kan defineres som en midlertidig bopel. Tradisjonelt finansierer ikke Husbanken midlertidige boliger. Imidlertid forvalter Husbanken en tilskuddsordning for skoleanlegg (kap 582) og Husbanken lånefinansierer barnehager. Det må foretas en nærmere vurdering om slike sentra faller innenfor gjeldende regelverk for eksisterende låne- og tilskuddsordninger i Husbanken, f eks om krisesentre kan bli omfattet av tilskuddsordningen Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger (jf. kap 581 post 75).

Hvis krisesentra skal kunne motta tilskudd fra ordningen Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, vil det medføre at nok en målgruppe blir innlemmet i ordningen.

Boligtilskudd skal medvirke til at husstander med svak økonomi blant funksjonshemmede, sosialt vanskeligstilte, flyktninger, eldre og unge i etableringsfasen skal få nøkterne og egnede boliger. Prioriterte målgrupper er bostedsløse og bosetting av flyktninger. Husbanken rapporterer om stor etterspørsel etter disse tilskuddsmidlene og regjeringen har i sitt forslag til revidert budsjett 2002, funnet behov for å foreslå en økning av tilsagnsrammen med 75 mill kr, øremerket bosetting av flyktninger. Hvis krisesentra skal innlemmes i ordningen vil dette medføre et ytterligere press på tilskuddsordningen.

Tilskuddsutmålingen for ordningen varierer. Utleieboliger får f eks som regel 30 pst i tilskudd, men kan i pressområder oppnå en tilskuddsutmåling opp mot 50 pst. I særskilte tilfelle kan tilskuddsutmålingen også gå utover dette. Øvrig finansiering må dekkes gjennom lån i Husbanken og/eller egenkapital mv.

Husbanken har ikke spesifikk kompetanse på etablering av krisesentra. Hvis Husbanken skal finansiere krisesentra, må Husbanken bygge opp relevant kompetanse for dette. Dette vil kreve administrative ressurser. Dette er særlig relevant hvis tilskudd til etablering av krisesentra skal inngå i en eksisterende tilskuddsordning. Husbanken må da ha nødvendig kompetanse til å foreta en god prioritering mellom de ulike mål­gruppene.

Det framgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002) BFD at det arbeides med å innlemme støtten til krisesenter i inntektssystemet for kommunene fom. 2004. Dette er i samsvar med den innlemmingsplanen for øremerkede tilskudd som Stortinget har sluttet seg til. KRD legger til grunn at en eventuell bruk av Husbanken til å støtte investeringer i krisesentra, ikke kommer i konflikt med beslutningen om å innlemme det øremerkede driftstilskuddet fra 2004.

Konklusjon

• – KRD er uenig i at staten skal overta ansvaret for finansiering av bygging av krisesentra, ombygging av eksisterende bygg samt til rehabilitering av eksisterende krisesentra.

• – Rent teknisk kan Husbanken nyttes som forvalter av en tilskuddsordning for etablering av krisesentra.

• – Det må vurderes nærmere om det skal opprettes en egen tilskuddsordning eller å endre/presisere forskriften til en eksisterende tilskuddsordning.

• – En evt. nærmere innretting av en slik tilskuddsordning må drøftes nærmere.

• – Økonomiske og administrative konsekvenser må drøftes nærmere.