Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, viser til at forslagsstillerne ønsker at Regjeringen fremmer forslag om at staten ved Barne- og familiedepartementet overtar hele ansvaret for finansieringen av krisesentrene, og at staten tilrettelegger for tilskudd gjennom Husbanken til bygging av sentre.

Komiteen har merket seg at Kvinnevoldsutvalget, som ble nedsatt av regjeringen Stoltenberg i august 2001 som et ledd i en styrket innsats for voldsutsatte kvinner, også arbeider med organisering og finansiering av krisetiltak til voldsutsatte kvinner og barn. Komiteen viser til utvalgets mandat:

"Krisesentrenes rolle skal vurderes særskilt i denne sammenheng, med sikte på å styrke kvaliteten på tilbudet til brukerne, inkludert barn. Utvalget må vurdere om det i forbindelse med endring av tilskuddsordningen er behov for en lovfesting av krisesentrene og om det i den forbindelse avdekkes andre problemstillinger som bør løses."

Komiteen viser til brev av 1. november 2002 (vedlegg) fra statsråd Laila Dåvøy, hvor departementet har gått igjennom regnskapstallene for årene 2000, 2001 og tildelingstallene for 2002 når det gjelder tilskudd til krisesentrene. Komiteen viser til at veksten i de kommunale tilskuddene fra 2000 til 2001 var på knappe 6 pst., mens den fra 2001 til 2002 var på 10 pst. Komiteen er fornøyd med at kommunenes tilskudd til krisesenterdrift har økt i disse årene, men ser allikevel at tilskuddet ikke strekker til.

Komiteen vil allikevel be om at Regjeringen ser på strakstiltak, med tanke på den vanskelige økonomiske situasjonen mange krisesenter er i i dag. Komiteen ber også om at Regjeringen finner en løsning for de krisesentrene som har mistet fylkeskommunal støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale midler som en konsekvens av statlig overtakelse av sykehusene.

Komiteen mener det er viktig å opprettholde den frivilligheten som ydes i arbeidet med å hjelpe kvinner og barn i en vanskelig livssituasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at i Innst. S. nr. 252 (1999-2000) uttalte en samlet kommunalkomite:

"Komiteen vurderer det som positivt at Stortinget vil redusere detaljstyringen av kommunesektoren. Målet må være å få større muligheter for selvstendige prioriteringer lokalt og dermed et styrket lokaldemokrati. Komiteen vurderer det slik at innlemming av øremerkede tilskudd både er kostnadseffektivt og bidrar til å frigjøre ressurser fra administrasjon til kommunal tjenesteproduksjon. Komiteen støtter derfor Regjeringens målsetting om ytterligere innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd i årene 2002-2007."

Videre uttalte komiteens flertall følgende:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, er enig i intensjonene i Regjeringens plan for innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd, og viser til at det i 2001 foreslås 14 av totalt 92 øremerkede tilskudd innlemmet i rammen eller avviklet. Pengene fra ordninger som innlemmes forutsettes å gå over i kommunenes frie midler."

Videre uttalte komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende:

"Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil som prinsipp gå inn for at øremerkede tilskudd skal innlemmes, ikke avvikles."

Flertallet har merket seg at departementet arbeider med innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet fra 2004, som ble varslet i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Det er som ledd i forberedelsene med å innlemme tilskudd til krisetiltak i inntektssystemet også blitt gjennomført en utredning: Vista-utredningen, med sikte på å komme frem til en modell for hva det koster å drive et krisetiltak.

Flertallet viser til brev av 23. mai 2002 (vedlegg) og 23. oktober 2002 (vedlegg) fra statsråd Laila Dåvøy. Departementet vurderer å endre dagens finansieringsordning, fordi dagens tilskuddsordning ikke tar utgangspunkt i hva det reelt koster å drive et krisetiltak, og at det er behov for en mer forutsigbar finansieringsordning både for krisesentrene og for staten. Departementet påpeker også at det er behov for å videreutvikle kvaliteten på tjenestene krisesentrene tilbyr, sikre bedre oppfølging av barna, å utvikle kompetanse og å tilrettelegge for nye brukergrupper med andre hjelpebehov. Dette forutsetter en gjennomgang av krisesentrene sett i sammenheng med samfunnets samlede innsats og ressurser til bistand og beskyttelse av voldsofre.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det vil være mer hensiktsmessig å følge den planen som Stortinget har vedtatt, jf. Innst. S. nr. 252 (1999-2000) for dette arbeidet, hvor det bl.a. tas sikte på å innlemme tilskudd til kommuner til krisetiltak i 2004.

Dette flertallet registrerer at Kvinnevoldsutvalget skal levere sin hovedutredning innen 1. september 2003, men at utvalget har avgitt en delutredning 26. september 2002. I denne delutredningen har utvalget valgt å ikke komme med en konkret anbefaling til hvordan dagens tilskuddsordning skal endres. Kvinnevoldsutvalget anbefaler i stedet at dagens ordning med øremerkede tilskudd videreføres frem til hovedinnstillingen foreligger høsten 2003. Dette flertallet mener i likhet med departementet at en utsettelse av omleggingen til 2005, slik Kvinnevoldsutvalget foreslår, vil være problematisk. Dette flertallet vil understreke at det er et stort behov for å få til en mer forutsigbar finansieringsordning så raskt som mulig.

Dette flertallet er kjent med at departementet arbeider med å legge det øremerkede tilskuddet inn i kommunenes rammer fra og med budsjettåret 2004 i samsvar med tidligere vedtak i Stortinget.

Dette flertallet mener på bakgrunn av dette at det vil være mest hensiktsmessig å avvente departementets arbeid, og ikke vedta endringer av finansieringsmodellen av krisetiltakene midt i den pågående prosess.

Dette flertallet vil anbefale at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er gjort kjent med at kvinner på uføretrygd gjerne "tar et tak", kompensert med redusert lønn, for at kvinner og barn som kommer til krisesentrene skal få den hjelp og trygghet de trenger.

Disse medlemmer viser til de signaler som er kommet om at denne hjelpen vil falle bort dersom arbeid i tillegg til uføretrygd blir endret fra i dag å utgjøre 1G til bare 5 000 kroner.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) om endringer i uførepensjonsordningen som vil bli behandlet til våren 2003. Dette flertallet mener at det i den forbindelse vil være naturlig å se på unntak for denne gruppen på samme måte som omsorgslønn og inntekt for frivillige og politiske verv er unntatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietser med bekymring på krisesentrenes fremtidige drift, hvis man skal ta sikte på å innlemme/avvikle tilskudd som kommer til kommunene til krisetiltak i 2004. Disse medlemmerhar merket seg at det pågår et arbeid i departementet om innlemmelse av tilskudd i inntektssystemet fra 2004, hvor også de statlige tilskuddene til krisesentrene er en del av innlemmelsen. Disse medlemmerser også at det vises til Vista-utredningen, som tar sikte på å komme frem til en modell for hva det koster i drive et krisetiltak. At man trenger er vurdering av hva det koster å drive et krisetiltak er viktig, men disse medlemmerer bekymret for at en avventing til utredningen foreligger kan resultere i at en rekke krisesentre vil bli nedlagt i mellomtiden. Siden behovet for krisetiltak er økende i Norge, vil det være svært uheldig om man på grunn av manglende finansiering får redusert tilbudet dramatisk.

Disse medlemmerkan ikke se på at tilbud til utsatte kvinne og barn blir redusert, fordi man ikke blir enige om hvem skal finansiere krisetiltakene. I tillegg kan man tenke seg resultatene av at finansieringen skal inn i rammene til kommunene. Krisetiltak er ikke en lovpålagt oppgave, og man vet at i enkelte kommuner med hardt presset økonomi, er dette tiltak som med stor sannsynlighet først blir strøket. Det at en del krisesentre har vært delfinansiert gjennom fylkeskommunen har resultert i at etter at helsedelen forsvant fra fylket, så forsvant også en del av finansieringen til disse krisesentrene. Derfor vil disse medlemmerpåpeke nødvendigheten av at finansieringen av krisetiltak blir underlagt staten, slik at det sikrer likt tilbud uavhengig hvor du bor, og at det sikrer finansieringen og lik behandling av krisesentrene, samt at det gir krisesentrene forutsigbare rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietforeslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2004 fremme forslag til en modell for statlig finansiering av landets krisesentre."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at en forutsetning for at innlemming av det øremerkede tilskuddet til krisesentrene skal bli vellykket, er at kommuneøkonomien har gode nok rammer slik at viktige tiltak som krisesentrene, ikke blir rammet av nedskjæringer.

Disse medlemmer forventer at Kvinnevoldsutvalgets hovedinnstilling som kommer høsten 2003, konkluderer med en betydelig økning av statlige overføringer til kommunene for å sikre likeverdige krisesentertilbud og at krisesentrene skal ha forutsigbarhet i driften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartigår inn for at den statlige overføringen til krisesentrene økes fra 50 til 80 pst. fra og med 1. januar 2003.

Kvinnevoldsutvalget vil legge fram sin hovedinnstilling om den totale krisesenterstyringen høsten 2003, og ut fra den forventer disse medlemmer at en sak om landets krisesentre og incestsentre vil bli forelagt Stortinget til behandling. Inntil dette skjer vil det være helt nødvendig med 80 pst. støtte til landets krisesentre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen om at den statlige overføringen til krisesentrene økes fra 50 til 80 pst. fra og med 1. januar 2003."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter intensjonen om å sikre krisesentrene en tilfredsstillende og forutsigbar finansiering slik at tilbudet kan samsvare med det reelle behovet for beskyttelse og hjelp, både når det gjelder omfang og kvalitet.

Disse medlemmer viser til at krisesentrene står ovenfor store utfordringer når det gjelder å etablere bedre hjelpetiltak for voldsutsatte barn og ta hånd om et økende antall voldsutsatte kvinner fra etniske minoriteter. Disse medlemmer mener en ny kostnadsmodell må ta høyde for en nødvendig kompetanseutvikling og at krisesentrene kan utvikles til også å nå de voldsutsatte kvinnene som krisesentrene ikke når i dag.

Disse medlemmer mener derfor at staten bør overta finansieringen av krisesentrene. Husbanken bør, etter disse medlemmers oppfatning, forvalte tilskudd til etablering, rehabilitering og ombygging av krisesentrene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at staten ved Barne- og familiedepartementet skal overta hele ansvaret for finansieringen av krisesentrene, og at staten tilrettelegger for tilskudd gjennom Husbanken til bygging av nye sentre. Dette fordi dagens finansiering av krisesentre er lite forutsigbar for driften, og fordi det er behov for nyetablering og rehabilitering av sentre med dårlig standard."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at departementet og Kvinnevoldsutvalget ikke tar inn over seg at krisesentrene er inne i en akutt krise nå fordi kommuner og fylkeskommuner trekker tilbake sin andel til finansiering pga. dårlig kommune- og fylkeskommunal økonomi. Ved overgangen til helseforetak så ble finansieringen for en del krisesentre uklar. Kvinnevoldsutvalget var ikke klar over dette før de avga sin delrapport. Nedleggelser og tilbakeholding av midler begrunnes med at krisesentrene ikke er en lovpålagt tjeneste. Departementet arbeider med innlemming av øremerket tilskudd fra 2004. Dette er for sent for de sentrene som nå står i fare for nedleggelse, og de sentrene som allerede er lagt ned. Departementet må frem til de har en statlig finansiering på plass finansiere de krisesentrene som nå står i fare for nedleggelse. Det må avsettes midler som ivaretar disse sentrene fra 1. januar 2003. Krisesentrene må bli en lovpålagt oppgave fra 1. januar 2003. Kvinnevoldsutvalget sier i sin rapport at lovfesting må vurderes, og alle som var på komiteens høringer vedrørende Dokument nr. 8:118 uttrykte det samme. Dette er nødvendig for å hindre at dårlig kommuneøkonomi fører til nedleggelser av et lavterskeltilbud som vi vet virker og fungerer for kvinner og barn på flukt. Dette sier Vista-utredningen mye om.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at krisesentrene blir en lovpålagt oppgave."

Komiteens medlem fra Senterpartiet er prinsipielt for en reduksjon i antall øremerkede midler og en tilsvarende styrking av kommunenes økonomiske evne til å oppfylle de oppgaver som skal løses. Når det gjelder spørsmålet om framtidig finansiering, vil dette medlem vise til at antallet krisesentre er få og med stor geografisk variasjon. Svært få kommuner har pr. i dag et slikt tilbud. På denne bakgrunn er dette medlem skeptisk til at tilskudd til krisetiltak skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene allerede fra 2004. En eventuell innlemming i rammetilskuddet bør først gjennomføres når dekningsgraden er hevet i tråd med det behovet som finnes lokalt. Samtidig er det viktig at det raskt etableres en ny finansieringsmodell som sikrer videre drift og utvikling av tilbudet.