Krisesentrene i Norge ble startet av ildsjeler på frivillig basis og den geografiske dekningen varierer. Formålet med opprettelsen av krisesentrene var og er å gi et trygt midlertidig bo og omsorgstilbud til kvinner og barn som står i en akutt og truende livssituasjon. Antall brukere ved det enkelte senter varierer fra 20-30 til over 500 i året, totalt antall overnattingsdøgn i 2000 var 78 816.

Det er omkring 50 krisesentre i landet. Disse finansieres av staten, kommunene og noen tilfeller også av fylkeskommuner og andre bidragsytere. Statstilskuddet skal dekke 50 pst. av budsjetterte utgifter til etablering og drift og tildeles under forutsetning av en tilsvarende lokal finansiering. Ordningen med 50 pst. fra staten uansett tilskudd fra kommuner eller organisasjoner er ikke tilfredsstillende. Ressursbruken på krisesentrene er i dag mer et resultat av tilgjengelige ressurser enn av det reelle behovet brukerne har. Dette er lite forutsigbart for driften av krisesentrene og gir ikke et bra nok tilbud til brukerne.

Dagens økonomiske situasjon gjør at mye av ressursbruken på krisesentrene går med til å skaffe driftsmidler. Personalets lønn på de ulike sentrene varierer. Det bør opprettes faste stillinger med ordinær lønn slik at det er mulig å rekruttere den kompetansen man trenger for å gi brukerne den tjenesten de har behov for.

Fylkeskommunens fremtid vil også være viktig for finansieringen. Det er nå viktig å få på plass en ny finansieringsmodell for krisesentrene med mer forutsigbart tilskudd fra staten slik at det blir enklere å planlegge langsiktig i krisesentrene. Sentrene blir i dag lett en salderingspost og mangelen på sikkerhet for langsiktig støtte gjør det vanskelig å utvikle tilbudet og å drive rasjonelt.

Krisesentrene som tilholdssted har jevnt over dårlig standard og er lite hensiktsmessig i forhold til drift. Sentrene er ofte lite tilrettelagt for barn og deres behov. Det er også i liten grad tilrettelagt for handikappede på dagens krisesenter. Det bør opprettes flere krisesenter der det er dårlig dekning.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at staten ved Barne- og familiedepartementet skal overta hele ansvaret for finansieringen av krisesentrene, og at staten tilrettelegger for tilskudd gjennom Husbanken til bygging av nye sentre. Dette fordi dagens finansiering av krisesenter er lite forutsigbar for driften, og fordi det er behov for nyetablering og rehabilitering av sentre med dårlig standard."