Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Jon Olav Alstad, Bendiks H. Arnesen og Grethe Fossli, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, registrerer at departementet på en ryddig og oversiktlig måte har presentert gjennomgangen av Norges fiskeriavtaler med andre land for 2002 og fisket etter avtalene i 2000 og 2001.

Komiteen er tilfreds med den internasjonale oppmerksomhet forvaltningen av fiskeriressurser og kontrollspørsmål får. Komiteen har på dette området registrert de initiativ som blir tatt i EU, med sikte på å få forbedret fiskeriforvaltning, overvåkning og ressurskontroll i unionen. Bærekraftig forvaltning er etter komiteens oppfatning den viktigste utfordringen i inngåelsen av avtaler om fiskerisamarbeid med andre land. Komiteen er opptatt av at det rettes betydelig innsats - nasjonalt som internasjonalt - til bestandsregistrering og kontroll av uttak av fiskeriressursene.

Komiteen er tilfreds med at Norge nå har inngått kontrollavtaler og avtaler om satellittsporing med våre viktigste samarbeidspartnere, blant andre EU og Russland. Det er etter komiteens syn viktig at det internasjonale fiskeriarbeidet gis svært høy prioritet. Komiteen ser det som viktig at arbeidet med å etablere internasjonale regler for ressurskriminalitet utvik­les og videreføres.

Komiteen viser til at Norge i fiskeriforhandlingene med Russland ble enige om å videreføre avtalen om en totalkvote på 395 000 tonn norsk arktisk torsk. Komiteen understreker at forvaltningen av torskebestanden må gjennomføres på en måte som sørger for at fiskedødeligheten og gytebestanden bringes under føre-var-grensen. Komiteen er tilfreds med at Den norsk-russiske fiskerikommisjonen nedsatte en arbeidsgruppe som har utarbeidet forvaltningsstrategier for norsk arktisk torsk. Gjenoppbygging av den norsk-russiske bestanden er etter komiteens oppfatning et av de viktigste fiskeripolitiske spørsmål.

Komiteen registrerer med bekymring at situasjonen fortsatt er alvorlig for flere av bunnfiskbestandene i Nordsjøen, særlig for nordsjøtorsken. Komiteen understreker nødvendigheten av at Norge og EU i det videre kvotesamarbeidet blir enige om å arbeide for å forbedre beskatningen av bunnfisk, og at gjenoppbyggingen av bestandene gis høyeste prioritet. Stopp av fangst etter nordsjøtorsk må etter komiteens oppfatning vurderes, for å sørge for gjenoppbygging av bestanden.

Komiteen ber om at det fortsatt må arbeides videre med sikte på å få til en avtale med de øvrige kyststater om kolmuleforvaltningen.

Komiteen har ønsker om at forvaltningsarbeidet med EU videreutvikles, slik at EU ser behovet for å gjennomføre et mer bærekraftig beskatningsmønster i Nordsjøen. I denne forbindelse er fortsatt utkast av fisk i EU et særskilt problem som må løses. Det er også et problem i vårt fiskesamarbeid med EU, at Norge ikke ser ut til å få vår rettmessige andel av fordelingen av makrellkvoten.

Komiteen ser det som svært viktig at Norge fortsetter arbeidet for å få på plass avtaler om eksport av vågehvalprodukter. Tilbakemeldinger fra siste fangstsesong viser til dels store mottaksproblemer på landsiden i Norge. Arbeidet med å åpne markedet for norske vågehvalprodukter må etter komiteens oppfatning intensiveres og videreføres.

Komiteen ønsker å understreke betydningen av at Norge i ethvert fiskeripolitisk samarbeid om kvotefordeling og forvaltning av felles bestander lar hensynet til en bærekraftig forvaltning veie tyngst.

Komiteen registrerer at de oppnådde forhandlingsresultat er lagt på et nivå over de anbefalinger som er gitt fra forskerhold og understreker at hovedprinsippet for de fremtidige forhandlinger skal prioritere gjenoppbygging av bestander.

Komiteen anmoder Regjeringen om å vurdere hvorvidt det i forbindelse med den årlige stortingsmeldinga om de fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land og fisket etter tidligere avtaler, kan være aktuelt å informere om følgende:

• 1. Anbefalte og fastsatte kvoter for de viktigste bestandene.

• 2. Anbefalte og faktisk fiskepress for de viktigste bestandene.

• 3. Bestandsutviklinga for de viktigste bestandene.

Komiteen anmoder også Regjeringen om å vurdere om dette kan være grunnlag for en drøfting av opplysningene i forhold til de generelle fiskeripolitiske målsettinger om bærekraftig og lønnsom forvaltning.

Komiteen viser til at Norge i internasjonale forvaltningsspørsmål må ta de nødvendige initiativ for å nå de mål vi setter. Dette gjelder også de nasjonale behov for oppfølging av situasjonen rundt kvotejuks og illegalt kjøp og salg av fisk. I dette arbeidet er det etter komiteens oppfatning viktig at det etableres et internasjonalt regelverk som kan ivareta nødvendige hensyn hva angår forvaltningsspørsmål, kontroll og rapportering. Komiteen er tilfreds med at Norge og Russland har undertegnet et memorandum om kontrollsamarbeid. Det er etter komiteens oppfatning viktig og nødvendig at tiltak, overvåkning og kontroll med det såkalte uregulerte fisket intensiveres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet savner mer relevant informasjon og mulighet for Stortinget til å legge premisser og føringer for fiskeripolitikken. En evaluering av om de fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land faktisk har bidratt til at målene for norsk fiskeripolitikk blir nådd, ville være en naturlig del av en slik melding. Den årlige stortingsmeldingen om de fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land og fisket etter tidligere avtaler, er innholdsrik i forhold til forhandlingsdatoer, kvoter og hvor mye Norge og andre land har fisket i forhold til avtalene. Meldingen sier derimot ingenting om hva som er målene til forvaltningen, hvilke råd forskerne har gitt, i hvilken grad disse rådene er fulgt og hvordan de ulike bestandene har utviklet seg.

Disse medlemmer registrerer med bekymring at de avtaler som er inngått mellom Norge og Russland de senere år ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt hensynet til en bærekraftig forvaltning av torskestammen. I Nordsjøen har mange års overfiske etter disse medlemmers mening ført til at forskerne nå har anbefalt full stopp i torskefisket.

Fra disse medlemmers side er det derfor en forutsetning at Norge i det videre arbeide med forhandling og kvotedeling sørger for at internasjonale og nasjonale råd for kvotetak i større grad følges opp, samtidig som Norge aktivt arbeider videre for et gjensidig samarbeid med hensyn til ressurskontroll og forskningsutveksling.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti sluttar seg til fleirtalsmerknadene, men ønskjer i tillegg å fokusere på ein del forhold som St.meld. nr. 36 (2002-2003) ikkje tar opp.

Desse medlemene ønskjer å uttrykkje uro over ressurssituasjonen for mange av dei viktigaste artane våre. ICES sine tilrådingar for 2003 gir grunn til bekymring. Særs kritisk er situasjonen for nordsjøtorsken, men også den norsk-arktiske torsken er utanfor trygge biologiske rammer.

Desse medlemene viser til at Noreg og Russland hausten 2000 inngjekk ein treårig avtale for norsk arktisk torsk. Desse medlemene har forståing for at fiskarane, som andre yrkesutøvarar, og industrien har behov for langsiktige rammevilkår. Likevel etterlyser desse medlemene ei fagleg drøfting av kva konsekvensar ein slik langsiktig avtale får for ressurssituasjonen. Det er til dømes relevant informasjon at ICES i si årlege tilråding om norsk arktisk torsk omtaler denne avtalen slik:

"ICES considers that TACs under this agreement are well above those that would correspond to the apllication of the precautionary approach."

Desse medlemene saknar framleis offentlegheit rundt og lokal medstyring over den norske fiskeriforvaltninga, trass i gledelege framsteg som at fylkeskommunane i år er gitt plass i den norsk-russiske fiskerikommisjon, og at det har vore halde informasjonsmøte for miljøorganisasjonane. Ein viser i denne samanhengen til behandlinga av Dokument nr. 8:156 (2001-2002) frå stortingsrepresentantane Åsa Elvik og Heidi Sørensen om forvaltning av dei norsk-russiske fellesbestandane samt tiltak for å sikre meir openheit i dei norsk-russiske kvoteforhandlingane.

Desse medlemene viser til at lønsemd og høgt langtidsutbytte er eit sentralt mål for norsk fiskeriforvaltning. Den årlege gjennomgangen av kvoteavtalene bør derfor også ta for seg korleis dei aktuelle kvotane korresponderer til målet om lønsemd. ICES gir kvart år råd knytt til grenseverdiar som er fastsett for å hindre nedfisking av bestandane. Dette er altså biologisk baserte råd. For dei fleste fiskebestandane vil ein likevel oppnå størst økonomisk lønsemd ved eit meir forsiktig fiske enn det som er nødvendig for å hindre nedfisking av bestandane. Derfor gir ICES også anslag på kva uttak som vil gi størst langsiktig utbytte. Desse medlemene meiner dette er relevant informasjon for at Stortinget skal vere i stand til å vurdere dei avtalte kvotane.