1. Sammendrag
Regjeringen går i meldingen inn for å styrke samisk utdanning og forskning, og å øke rekrutteringen og kunnskapen om samiske samfunnsforhold og samisk kultur. Siktemålet er å få fram en helhetlig kompetanseoppbygging. Det heter i Semerklæringen at Regjeringen vil støtte samisk kultur gjennom å styrke det samiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Tromsø og ved Samisk høgskole i Kautokeino. Meldingen går inn for å styrke fagmiljøene ved disse to institusjonene.
Meldingen er en oppfølging av kvalitetsreformen og Stortingets vedtak ved behandlingen av denne, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001). Meldingen bygger på to offentlige utredninger, Nergårdutvalgets NOU 2000:3 og Mjøsutvalgets NOU 2000:14. Videre bygger den på to utredninger om forskning, Sametingets fra 1996 og Forskningsrådets fra 1998. Mht. forskning vises også til St.meld. nr. 39 (1998-1999). Innhold og organisering av samiske lærerutdanning er omtalt i St.meld. nr. 16 (2001-2002).
Regjeringen legger vekt på å styrke samarbeidet mellom utdannings- og forskningsutførende institusjoner. Departementet vil derfor ta initiativ til å få igangsatt et utredningsarbeid forankret ved de tre institusjonene Samisk høgskole, Nordisk Samisk Institutt og Universitetet i Tromsø, som skal vurdere ulike organisatoriske rammer for utvikling av faglig samarbeid. Dette gjelder også former for administrativ samorganisering.
Departementet foreslår at Universitetet i Tromsø blir tillagt nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling. Universitetet vil, som ledd i den generelle opptrappingsplanen for forskning, få tildelt rekrutteringsstillinger som er øremerket for samisk-relaterte fagområder. Forskerutdanning innenfor disse fagområdene vil være en helt sentral oppgave for universitetet. Universitetet i Tromsø har en egen strategiplan for samisk utdanning og forskning. Departementet vil ved den ordinære budsjett-tildelingen vurdere å gi midler for å iverksette denne strategiplanen.
Samisk høgskole vil etter forslaget få nasjonalt ansvar for spesielt samisk-relaterte fag som for eksempel samisk språk og samisk kunsthåndverk/duodji. Ansvaret innebærer å ivareta og utvikle samisk språk som vitenskapsfag. Høgskolemiljøet vil i den forbindelse få tilført midler til stipendiat- og professor II-stillinger. Målet er å styrke miljøet med sikte på at samisk språk skal kunne opprettes på mastergradnivå som grunnlag for å kunne tildele doktorgrad. Departementet går videre inn for å styrke fagmiljøet ved høyskolen med sikte på at duodji kan opprettes på høyere nivå her. Hovedfaget i duodji vil formelt bli nedlagt ved Høgskolen i Oslo.
Departementet går inn for en viss faglig breddeutvidelse ved Samisk høgskole, f.eks. moduler i natur- og ressursforvaltning og enkelte samfunnsfag. Departementet mener Samisk høgskole må prioritere tiltak for å øke rekrutteringen av samiske studenter og vil tildele ekstra midler til én administrativ stilling i den forbindelse. Spørsmålet om særskilt stipend ved førskolelærerutdanning ved Samisk høgskole skal utredes av Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Sametinget.
Departementet går inn for at Samisk høgskole blir styrket slik at høyskolens status kan endres til vitenskapelig høyskole. Men departementet forutsetter at en følger den normalprosedyren for å behandle søknader om endret status som nå er vedtatt gjennom kvalitetsreformen. Norsk organ for kvalitet i utdanningen må først gi en faglig vurdering og ha konkludert med at høyskolen tilfredsstiller de faglige kriteriene for en slik statusendring. Når det ellers gjelder saken om samlokalisering av Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt, vises til budsjettforslaget for 2003.
Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag skal fortsatt ha nasjonalt ansvar for henholdsvis lulesamisk og sørsamisk språk og kultur som ledd i lærerutdanning. Departementet vil vurdere behovet for tildeling av ekstra midler knyttet til disse høyskolenes ansvarsområde. Sametinget vil få myndighet til å fastsette rammeplaner for særskilt samiske fag som samisk og duodji innen lærerutdanningen.
Departementet vil styrke rekrutteringen til samisk forskning gjennom stipendmidler fra Norges forskningsråd og rekrutteringsstillinger over de aktuelle institusjonenes budsjetter. Kvoteordningen for samiske studenter ved opptak til høyere utdanning vil kunne utvides ved behov. Felles kriterier for opptak vil bli utarbeidet. Forskningsrådets program for samisk forskning skal styrkes, med vekt på langsiktige problemstillinger. Styrkingen skal finne sted innenfor de samlede bevilgninger som stilles til rådighet for Forskningsrådet.
Regjeringen vil ta initiativ til å drøfte et nærmere nordisk samarbeid om organisering av samisk forskning. Urfolksnettverket skal videreføres. Framtidig organisering må vurderes nærmere. Støtte skal gis til utveksling av forskere og hovedfagsstudenter for å styrke kontakten med andre urfolk. Omfanget av støtten må vurderes nærmere. Departementet vil ta initiativ til at det blir tilrettelagt en hensiktsmessig organisering av grunnlagsdata om samiske forhold, slik at data kan gjøres tilgjengelig for generell samfunnsplanlegging og forskningsformål. Finansieringen må vurderes nærmere.
Når det gjelder økonomiske konsekvenser av tiltakene, vil disse i all hovedsak bli sett i sammenheng med Regjeringens generelle plan for opptrapping av forskning og avhenge av budsjettrammene det kommende år. Departementet antar at forslagene ikke vil medføre administrative konsekvenser utover det den foreslåtte utredningen om organisatoriske rammer for utviklingen av faglig samarbeid på sikt vil kunne medføre.