Utvalget har gjennomført 4 inspeksjoner i FO/S. Det er foretatt inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten ved Forsvarets Overkommando/Heimevernstaben (FO/HVST), Ørland hovedflystasjon, Kommunal- og regionaldepartementet og Olje- og energidepartementet.

Sikkerhetsloven av 20. mars 1998 trådte i kraft 1. juli 2001, sammen med en rekke forskrifter til loven, bl.a. forskrift om personellsikkerhet. Funksjonen som Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) er lagt til FO/S. Dette får ingen umiddelbare konsekvenser for kontrollen, idet tjenestens oppgaver er de samme som tidligere, og kontrollområdet er funksjonelt beskrevet i kontrolloven. Spørsmålet om etablering av NSM som et eget direktorat, hvor NSM eventuelt vil ha tilsynsoppgaver overfor Forsvaret så vel som overfor den sivile forvaltning, er under vurdering.

Inspeksjonsvirksomheten har i 2001 vært lagt opp etter samme mønster som tidligere. Den rutinemessige gjennomgangen av negative klageavgjørelser ved inspeksjoner i FO/S har ikke ført til kritikk eller til at saker har blitt tatt opp til nærmere undersøkelse. Betydningen av at FO/S i sin behandling av klager er kjent med tjenestemessige konsekvenser av en negativ klareringsavgjørelse har bl.a. vært påpekt.

Heller ikke er det avdekket kritikkverdige forhold gjennom utvalgets stikkprøvekontroller av ikke påklagede klareringsnektelser.

Det har i 2001 innkommet 5 klager til utvalget som gjelder klareringsavgjørelser, mot 1 i 2000. Det er ikke uttalt kritikk mot realitetsavgjørelsen i noen av sakene.

3.1 Makulering av eldre arkivmateriale i klareringssaker

Ved inspeksjoner hos klareringsmyndighetene, både sentralt og lokalt, har utvalget sett at gamle klareringssaker, frem til slutten av 1970-tallet, relativt ofte inneholdt opplysninger av politisk karakter.

I de inspeksjonene som ble gjennomført i 2001, både lokalt og i FO/S, kom utvalget over flere tilfeller enn tidligere av eldre saker hvor sikkerhetsmyndighetene hadde innhentet opplysninger av politisk karakter om enkeltpersoner. Utvalget fant grunn til å ta opp med FO/S hvordan man burde forholde seg til dette materialet, som ikke omfattes av Innsynsloven, men som fortsatt må ansees som sensitivt.

I sitt svar opplyste FO/S at man i samarbeid med Riksarkivaren var i ferd med å lage utkast til kassasjonsregler og utvalget fikk tilsendt for eventuelle kommentarer et utkast til slike regler. Dette syntes å ville innebære at det meste av eldre arkivmateriale i klareringssaker ville bli makulert. Utvalget fant det riktig å gjøre overordnede myndigheter oppmerksom på de erfaringene som var gjort gjennom inspeksjonsvirksomheten, og skrev bl.a. følgende til Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet:

"…

Utvalget er ikke kjent med hvilke overveielser som lå til grunn for å begrense Innsynslovens virkeområde til POTs arkiver, men det antas at man dels baserte seg på Lund-kommisjonens funn og vurderinger. Det kan likevel være et spørsmål om det er grunn til å skaffe en slags oversikt over, eller vurdering av materialet før makulering settes i verk. Det presiseres at utvalget for sin del ikke har noen bestemt mening om dette. Det inntrykket en får ved stikkprøvekontroller vil naturligvis også være noe usikkert. Det vesentligste for utvalget er å forsikre seg om at de motstridende hensyn som kan gjøre seg gjeldende når det er spørsmål om å makulere denne type sensitivt materiale, er vurdert av overordnede ansvarlige myndigheter på forhånd."

FO/S meddelte senere at Forsvarsdepartementet hadde godkjent reglene og at de vil tre i kraft 1. januar 2002.

3.2 Enkeltspørsmål angående saksbehandlingen

Når det gjelder "Krav til likebehandling" har utvalget reist spørsmål om krav til likebehandling og betydningen av å ha oversikt over egen praksis. FO/S har opplyst at de nå arbeider med utfyllende retningslinjer til personellsikkerhetsforskriften, som også vil inneholde rettesnorer for vektleggingen av ulike forhold i klareringsavgjørelser.

"Konsekvenser av en negativ klareringsavgjørelse", for eksempel i form av tap av stilling, skal ikke trekkes inn i vurderingen av om vilkårene for å få eller beholde en sikkerhetsklarering er oppfylt. Men konsekvensene kan være så store i enkelttilfeller at det må stilles særlige krav til saksbehandlingen. Utvalget er av denne grunn opptatt av hvorvidt man i saksbehandlingen har vært kjent med følgene av en negativ avgjørelse. Utvalget anser at en viss kunnskap om følgene vil være en fordel for å sikre en grundig behandling, og har fremholdt dette overfor FO/S. Utvalget vil følge opp denne problemstillingen i inspeksjonsvirksomheten fremover.

Utvalget viser i forbindelse med "Klagerett over klareringsnektelser" til en sak der en person som hadde fått tilbakekalt sin klarering, klaget til utvalget over at FO/S hadde nektet å realitetsbehandle hans klage over tilbakekallet. FO/S hadde begrunnet avvisningen med at vedkommende selv hadde sagt opp sin stilling før klareringen ble tatt fra ham, og at klareringsbehovet dermed var bortfalt. Samtidig fremgikk det at klareringsmyndigheten hadde begrunnet tilbakekallet med de samme forhold som hadde foranlediget oppsigelsen - manglende tillit som følge av mistanke om økonomiske misligheter i stillingen. Realitetsavgjørelsen i saken var ikke noe tema for utvalgets behandling. Spørsmålet om klagerett forelå, fant imidlertid utvalget grunn til å ta opp. I brev til FO/S bemerket utvalget bl.a.:

"…

Hvis derimot regelverk og praksis er slik at en oppsigelse (bortfall av klareringsbehov) ikke i seg selv medfører tilbakekall, synes det naturlig å anta at NN må ha rett til å få klagen realitetsbehandlet, ettersom det reelle og eneste grunnlag for vedtaket da vel er det påståtte økonomiske misligholdet."

FO/S fastholdt i sitt svar at NN ikke kunne sees å ha noen rett til å få klagen behandlet. Fordi de undersøkelser FO/S hadde gjort etter utvalgets henvendelse hadde vist at det kunne reises spørsmål i tilknytning til grunnlaget for tilbakekallsvedtaket, besluttet FO/S likevel å realitetsbehandle klagen.

Utvalget fant etter omstendigheten ikke grunn til å gå videre med det generelle spørsmålet om rettslig klageinteresse i forbindelse med saken.

Når det gjelder "Klarering av personell på oljeinstallasjonene" har utvalget gjennom inspeksjonsvirksomheten fått opplyst at personellet på oljeinstallasjonene ikke blir sikkerhetsklarert. Ansvaret for personellets skikkethet mv. ligger i prinsippet hos operatørselskapene. Spørsmål om hvorvidt klareringsbehovet på samfunnsviktige områder er ivaretatt, ligger utenfor EOS-utvalgets oppgave. I lys av begivenhetene 11. september fant utvalget det likevel riktig å vise til det nevnte forholdet i et brev til Justisdepartementet.

Utvalget har foretatt inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten i Kommunal- og regionaldepartementet og i Olje- og energidepartementet, jf. "Personell-sikkerhetstjenesten ved sivile etater". Inspeksjonen i KRD viste at departementet ikke førte eget klareringsregister, men kun en løpende journal. Forholdet ble påpekt. Utvalget fikk også etter anmodning en skriftlig redegjørelse fra departementet om klareringsbehovet for ansatte i Produktregisteret.

3.3 Sak om tilbakekall av sikkerhetsklarering omtalt i årsmeldingen for 2000

Saken omtalt som "Sak 1" i meldingen for 2000, har utvalget arbeidet med også i 2001. Etter at partens advokat fremla ytterligere materiale som berørte grunnlaget for Forsvarsdepartementets tilbakekallsvedtak, anmodet utvalget departementet om å undergi saken en ny uhildet behandling.

Departementet ga i brev til utvalget en relativt omfattende redegjørelse for sin saksbehandling og vurdering, men fastholdt den tidligere avgjørelsen av realiteten. Senere har partens advokat kommet tilbake og gjort gjeldende overfor utvalget at departementets brev på flere punkter inneholder uriktige opplysninger. Anklagene retter seg særlig mot departementets fremstilling av samtaler det har hatt med partens tidligere overordnede, og som disse har reagert på.

Både klareringsavgjørelsen og det etterfølgende oppsigelsesvedtaket er brakt inn for domstolene, og vil bli prøvet der. Utvalget har likevel ansett det nødvendig å avklare de anklagene som er reist, og har derfor i brev til departementet bedt om dets kommentar. Utvalget skrev i sin årsmelding at disse spørsmålene fortsatt var til behandling. Komiteen mottok imidlertid 24. mai 2002 brev fra EOS-utvalget hvor det ble opplyst at: ”EOS-utvalget har avsluttet sin behandling av angjeldende sak”.