Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, har merket seg at partene i trygdeoppgjøret - staten, Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og LO - hadde et møte den 12. april 2002 der en gjennomgikk rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjøret. Formålet med dette møtet var å kartlegge utviklingen i lønninger og grunnbeløp. I henhold til protokollen fra dette møtet konstaterte partene at utvalget hadde anslått lønnsveksten fra 2000 til 2001 til 4,8 prosent for lønnstakere i alt.

Komiteen vil i den forbindelse vise til trygdeoppgjøret for 2001 der grunnbeløpet ble økt med 2 270 kroner til 51 360 kroner fra 1. mai 2001, noe som innebar en økning av grunnbeløpet på 4,6 prosent.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ut fra dette kunne konkludere med at det fra 2000 til 2001 har vært en underdekning av grunnbeløpet på 0,2 prosent i dette tidsrommet når en ser på avviket mellom lønnsveksten og økningen i grunnbeløpet.

Komiteen har videre merket seg at det har vært avholdt drøftingsmøte mellom partene i trygdeoppgjøret 15. og 16. mai 2002, der organisasjonene la frem sine krav den 15. mai 2002, og statens tilbud ble fremlagt 16. mai 2002. Når det gjelder reguleringen av selve grunnbeløpet, så fremgår det av protokollen at organisasjonene krever en heving av grunnbeløpet med 6,8 prosent fra 1. mai 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at dette i henhold til svarbrev av 6. juni 2002 til Fremskrittspartiets stortingsgruppe om provenyberegning av en økning av grunnbeløpet med 6,8 prosent med virkning fra 1. mai 2002 vil innebære at grunnbeløpet må økes med 3 500 kroner fra 51 360 kroner til 54 860 kroner. Merutgiftene til folketrygden for 8 måneder i 2002 blir på ca. 5 577 mill. kroner, og i tillegg må bevilgningene under Statens pensjonskasse økes med 548 mill. kroner for 2002. Dersom grunnbeløpet økes med virkning fra 1. mai 2002 slik at gjennomsnittlig økning fra 2001 til 2002 blir 6,8 prosent, vil dette innebære at grunnbeløpet må økes med 4 030 kroner fra 51 360 kroner til 55 390 kroner. Merutgiftene for 8 måneder for folketrygden i 2002 blir da ca. 6 422 mill. kroner. I tillegg må bevilgningene under Statens pensjonskasse økes med 632 mill. kroner for 2002.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det i protokollen fra drøftingene mellom partene i trygdeoppgjøret fremkommer en argumentasjon fra organisasjonene som legger grunnlaget for kravet om en økning på 6,8 prosent i grunnbeløpet. Det vises blant annet til at mens en har fått konstatert at årslønnsvekst for alle grupper fra 2000 til 2001 var 4,8 prosent, så ble det under trygdeforhandlingene i 2001 lagt til grunn fra organisasjonenes side en årslønnsvekst på 4 prosent. Dette fremkommer også av protokollen som ligger som vedlegg nr. 3 i St.prp. nr. 89 (2000-2001) Om trygdeoppgjøret 2001. Flertallet har også i forbindelse med høringer med FFO og Norsk Pensjonistforbund og LO blitt gjort oppmerksom på at organisasjonene hadde en forståelse av at det i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2001 var lagt inn en ekstra økning i grunnbeløpet på 0,6 prosent for å ta inn noe av den underreguleringen av grunnbeløpet som har funnet sted i en årrekke. På denne bakgrunn ønsket organisasjonene en økning i grunnbeløpet på 0,8 prosent fra 1. mai 2002 før en begynte å drøfte hva som skulle legges til grunn for årets regulering av grunnbeløpet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har videre merket seg at organisasjonen legger til grunn en årslønnsvekst for alle grupper mellom 5 og 6 prosent fra 2001 til 2002, heri medregnet lønnsglidning. Sett ut fra de senere års utvikling når det gjelder forskjellen på det som er forventet årslønnsvekst, og det som blir den reelle årslønnsvekst, så har den reelle årslønnsveksten de to siste år ligget fra 0,6 prosent til 0,8 prosent høyere enn det som var forventet.

Komiteen har videre merket seg at staten la frem sitt tilbud til organisasjonene den 16. mai 2002. Dette tilbudet medfører en økning av grunnbeløpet med 2 810 kroner fra 1. mai 2002 fra 51 360 kroner til 54 170 kroner, tilsvarende 5,2 prosent.

Komiteen har også merket seg at begge parter kunne konstatere at det ikke ble oppnådd enighet etter at statens tilbud ble fremlagt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret over at det i en rekke år har blitt foretatt en underregulering av grunnbeløpet i folketrygden med unntak av noen få år. Ifølge St.prp. nr. 72 (2001-2002) har økningen i grunnbeløpet vært noe svakere enn lønnsveksten for yrkesaktive. Dette betyr at pensjonistene har hatt en dårligere kjøpekraftsutvikling enn det som har blitt lønnsmottakere til del. Ser en på utviklingen fra 1990 og frem til i dag, så er denne utviklingen enda dystrere lesning for landets pensjonister. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at denne utviklingen ikke lenger kan fortsette, og på den bakgrunn vil disse medlemmer også vise til at komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmet følgende forslag i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002)

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at reguleringen av grunnbeløpet ved trygdeoppgjøret for 2002 foretas slik at grunnbeløpet reguleres minst på linje med lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet."

Slik disse medlemmer ser det, er dette vedtaket ikke fulgt opp etter intensjonen da Regjeringen i sitt tilbud til organisasjonene ikke tar hensyn til at partene i trygdeoppgjøret for 2001 viste til at organisasjonene la til grunn en forventet lønnsvekst fra 2000 til 2001 på 4 prosent, mens den reelle prisøkningen ble 4,8 prosent. Slik disse medlemmer ser det, burde det derfor før en startet på årets regulering, blitt foretatt en økning av grunnbeløpet på 0,8 prosent fra 1. mai 2002, og disse medlemmer viser i den forbindelse til det som fremkom under komiteens høringer med organisasjonene. Her fremholdt disse at det var en forståelse av at økningen på 0,6 prosent utover den forventede lønnsutviklingen var ment å skulle hente inn noe av det etterslepet som har oppstått grunnet de underreguleringer som har funnet sted de senere år. Disse medlemmer sier seg på denne bakgrunn enig med organisasjonenes krav på dette punktet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det i St.prp. nr. 72 (2001-2002) henvises til at det i Revidert nasjonalbudsjett 2002 er lagt til grunn en gjennomsnittlig vekst i lønningene fra 2001 til 2002 på om lag 5 prosent når en holder det særskilte oppgjøret for skoleverket utenom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at dersom en ser på de senere års utvikling når det gjelder hva som er forventet lønnsvekst, og det som blir den reelle lønnsveksten, så viser de senere års utvikling at den reelle lønnsveksten som regel blir noe høyere enn det som er forventet. Disse medlemmer vil i den forbindelse bemerke at når det gjelder årene 1999-2000 og 2000-2001, så ble den reelle lønnsveksten henholdsvis 0,6 og 0,8 høyere enn det som ble lagt til grunn av partene i trygdeoppgjøret i disse årene.

Disse medlemmer mener at den lønnsvekst, medregnet lønnsglidning, som er lagt til grunn for årets trygdeoppgjør, kan synes satt noe lavt når en ser på de siste års utvikling samt iberegner årets oppgjør innen kommunesektoren. Disse medlemmer kan ikke slutte seg til at det spesielle oppgjøret til lærerne skal holdes utenfor når det gjelder den forventede lønnsveksten for alle grupper. Argumentet med at lærerne skal øke effektiviteten bl.a. gjennom å øke den ukentlige undervisningstiden kan ikke sies å være relevant i saken da det i mange bedrifter legges inn krav om forskjellige motytelser i forbindelse med bl.a. lokale forhandlinger. Dersom en tar med dette i den forventede lønnsveksten, vil denne være på 5,25 prosent.

Disse medlemmer vil bemerke at en også må være villig til å ta inn noe mer av det etterslepet som er oppstått gjennom års underregulering av grunnbeløpet. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det tilbudet som er gitt fra statens side i forbindelse med reguleringen av grunnbeløpet, er for lavt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Pensjonskommisjonen utreder Folketrygdens fremtid, og skal avgi sin innstilling 1. oktober 2003. Disse medlemmer finner det uheldig dersom eventuelle bindinger fra Stortingets side nå kan bidra til å skape uklarheter i forhold til Pensjonskommisjonens arbeid.

Disse medlemmer viser til møte mellom partene 12. april 2002, der det i protokollen konstateres en anslått lønnsvekst fra 2000 til 2001 på 4,8 prosent for lønnstakere samlet.

Disse medlemmer viser til at i trygdeoppgjøret for 2001 ble grunnbeløpet økt med 4,6 prosent, og at differansen mellom 4,8 prosent og 4,6 prosent (0,2 prosent) utgjør det ekstraordinære læreroppgjøret som skulle holdes utenfor.

Disse medlemmer viser til at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 er lagt til grunn en gjennomsnittlig vekst i lønningene fra 2001 til 2002 på ca. 5 prosent for alle grupper under ett når det særskilte lønnsoppgjøret for lærerne holdes utenom. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens vurdering om at å øke det gjennomsnittlige grunnbeløpet fra 2001 til 2002 med 5,2 prosent tilfredsstiller Stortingets vedtak om at grunnbeløpet skal reguleres minst på linje med lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet. Disse medlemmer viser til det fremlagte forslag til trygdeoppgjør for 2002 fra Regjeringens side og slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen i sitt forslag til trygdeoppgjør for 2002 foreslår at grunnbeløpet i folketrygden reguleres med 5,2 prosent fra 1. mai i år. Disse medlemmer viser til trygdeoppgjøret i 2001 der G ble regulert med 4,6 prosent. Denne reguleringen skjedde med grunnlag i en forventet lønnsutvikling i 2001 på 4 prosent. G ble altså regulert ut over den forventede lønnsutviklingen. Disse medlemmer mener dette skyldes at Regjeringen tok hensyn til et etterslep fra 2000. Trygdeoppgjøret i 2001 førte til enighet mellom partene. Disse medlemmer vil videre peke på at retningslinjene for trygdeoppgjøret i 2001 baserte seg på en formulering om at G skulle reguleres "om lag på linje med" lønnsutviklingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 11 (2001-2002) vedtok følgende:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at reguleringen av grunnbeløpet ved trygdeoppgjøret for 2002 foretas slik at grunnbeløpet reguleres minst på linje med lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet."

Flertallet viser til at dette betyr at G ikke skal reguleres "om lag på linje med", men "minst på linje med". Dersom G faktisk skal kunne følge lønnsutviklingen hos sammenlignbare grupper, må G-reguleringen inneholde to forutsetninger:

• – En beregning av differansen mellom anslaget for forventet lønnsutvikling og faktisk lønnsutvikling i foregående år (etterslepet).

• – Et anslag for forventet lønnsutvikling i forhandlingsåret.

Flertallet mener at en slik forståelse underbygges av tidligere komitémerknader. Flertallet viser i den forbindelse til Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000) hvor komiteen uttaler:

"Komiteen forstår Regjeringens forslag til nye retningslinjer for trygdeoppgjøret slik at både den forventede og den historiske lønnsutvikling skal hensyntas gjennom drøftingene med organisasjonene om fastsettingen av grunnbeløpet.

Komiteen konstaterer at i forbindelse med de to siste trygdeoppgjørene brøt organisasjonene drøftingene fordi de mente at bare forventet lønnsutvikling og ikke etterslep ble hensyntatt ved fastsettelsen av grunnbeløpet."

Komiteen sier videre i samme innstilling:

"Komiteen har merket seg at Regjeringen har kommet med forslag til nye retningslinjer der det framgår at materialet som skal danne bakgrunn for drøftingene både skal inneholde beregninger av hvordan inntektsutviklingen har vært det siste år, og hvordan den forventes å bli."

Flertallet mener at når Stortinget har vedtatt at G skal reguleres "minst på linje med" lønnsutviklingen så må etterslepet fra foregående år kompenseres. Deretter skal forventet lønnsutvikling i forhandlingsåret legges til.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener dette likevel gir grunnlag for drøftinger med organisasjonene fordi hverken etterslep eller forventet lønnsutvikling er absolutte størrelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen ved årets trygdeoppgjør har lagt til grunn en forventet lønnsutvikling i 2002 på 5 prosent Dette er i samsvar med Regjeringens anslag i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at trygdeoppgjøret i 2001 la til grunn en lønnsutvikling på 4 prosent. Disse medlemmer mener at Regjeringen burde ha lagt til grunn en kompensering av etterslep fra 2001 ved å beregne differansen mellom anslaget for forventet lønnsutvikling i 2001 (4 prosent) og det som ble faktisk lønnsutvikling. Dette etterslepet må så legges til anslaget for forventet lønnsutvikling i forhandlingsåret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg at Regjeringen mener at en regulering av grunnbeløpet i folketrygden på 5,2 prosent også tilfredsstiller Stortingets forutsetning om en regulering av grunnbeløpet minst på linje med lønnsutviklingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at både Norsk Pensjonistforbund og LO mener at etterslepet må beregnes på samme måte som disse medlemmer har lagt til grunn i sine merknader i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet må likevel konstatere at det kan reises tvil om hvordan etterslepet skal beregnes på bakgrunn av Stortingets behandling. I forbindelse med sosialkomiteens høringer om trygdeoppgjøret for 2002 mottok komiteen blant annet skriftlige merknader fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) angående deres syn på årets trygdeoppgjør. På side 4 i disse gir FFO uttrykk for følgende:

"Beregningsutvalgets rapport beskriver at den gjennomsnittlige lønnsveksten fra 2000 til 2001 for alle grupper under ett ble anslått til 4,8 pst. Dette konstaterer også partene i det engere utvalget i protokollen av 12 april 2002. Grunnbeløpets utvikling i 2001 var på 4,6 pst. Grunnbeløpet ble underregulert også i 2001 med 0,2 pst."

Disse medlemmer vil understreke Regjeringens ansvar for å føre drøftingene med pensjonistorganisasjonene. Disse medlemmer ser det ikke som et alternativ at Stortinget overprøver Regjeringens vurderinger av størrelsen på G og fastsetter denne i Stortinget.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme for bevilgningsforslagene i St.prp. nr. 72 (2001-2002).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er Stortinget som gir retningslinjene for trygdeoppgjøret. Regjeringen har ansvaret for å føre drøftinger med organisasjonene på bakgrunn av gitte retningslinjer. Flertallet mener det er grunnlag for å gjennomgå og vurdere retningslinjene på nytt på bakgrunn av foregående års oppgjør.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret. Saken legges frem slik at Stortinget kan vedta eventuelle nye retningslinjer i forkant av trygdeoppgjøret i 2003."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker både å ta høyde for å hente inn noe av tidligere års etterslep, og sikre at årets regulering er i tråd med Stortingets vedtak om en regulering av grunnbeløpet som er minst på linje med lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at grunnbeløpet i folketrygden må økes med 4 030 kroner fra 1. mai 2002 fra 51 360 kroner til 55 390 kroner. Dette vil utgjøre en gjennomsnittlig økning fra 2001 til 2002 på 6,8 prosent.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 55 390 kroner per 1. mai 2002.

I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
660		Krigspensjon
	70	Tilskudd, militære, økes med	15 000 000
		fra kr 279 000 000 til kr 294 000 000
	71	Tilskudd, sivile, økes med	36 000 000
		fra kr 683 000 000 til kr 719 000 000
664		Pensjonstrygden for sjømenn
	70	Tilskudd, økes med	9 000 000
		fra kr 178 600 000 til kr 187 600 000
666		Avtalefestet pensjon
	70	Tilskudd, økes med	31 000 000
		fra kr 592 000 000 til kr 623 000 000
2660		Uførhet
	70	Grunnpensjon, økes med	687 000 000
		fra kr 13 138 500 000 til kr 13 825 500 000
	71	Tilleggspensjon, økes med	1 024 000 000
		fra kr 19 580 000 000 til kr 20 604 000 000
	72	Særtillegg, økes med	68 000 000
		fra kr 1 287 000 000 til kr 1 355 000 000
2662		Yrkesskadetrygd gammel lovgivning
	70	Pensjoner, økes med	4 000 000
		fra kr 81 000 000 til kr 85 000 000
2663		Medisinsk rehabilitering m.v.
	70	Rehabiliteringspenger, økes med	327 000 000
		fra kr 6 248 000 000 til kr 6 575 000 000
	72	Foreløpig uførestønad, økes med	11 000 000
		fra kr 218 000 000 til kr 229 000 000
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, økes med	1 459 000 000
		fra kr 27 880 000 000 til kr 29 339 000 000
	71	Tilleggspensjon, økes med	1 917 000 000
		fra kr 36 645 000 000 til kr 38 562 000 000
	72	Ventetillegg, økes med	8 000 000
		fra kr 160 000 000 til kr 168 000 000
	73	Særtillegg, økes med	272 000 000
		fra kr 5 205 000 000 til kr 5 477 000 000
2680		Etterlattepensjonister
	70	Grunnpensjon, økes med	60 000 000
		fra kr 1 155 000 000 til kr 1 215 000 000
	71	Tilleggspensjon, økes med	52 000 000
		fra kr 990 000 000 til kr 1 042 000 000
	72	Særtillegg, økes med	3 000 000
		fra kr 67 000 000 til kr 70 000 000
2683		Stønad til enslig mor eller far
	70	Overgangsstønad, økes med	115 000 000
		fra kr 2 192 000 000 til kr 2 307 000 000
2543		Ytelser til yrkesrettet attføring
	70	Attføringspenger, overslagsbevilgning, økes med	308 000 000
		fra kr 5 897 000 000 til kr 6 205 000 000
	71	Attføringsstønad, overslagsbevilgning, økes med	15 000 000
		fra kr 2 057 000 000 til kr 2 072 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre vise til flertallets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002), alle unntatt Høyre og Kristelig Folkeparti, der flertallet uttaler følgende under kap. 2670 Alderdom:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden ved flere av oppgjørene har ligget under arbeidstakernes lønnsutvikling, noe som totalt sett har ført til en dårligere inntektsutvikling for pensjonistene enn lønnsutviklingen i samfunnet generelt. Flertallet er opptatt av at en ved fremtidige trygdeoppgjør følger lønns- og prisutviklingen i samfunnet for øvrig, som ved de to siste oppgjørene. Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at reguleringen av grunnbeløpet ved trygdeoppgjøret for 2002 foretas slik at grunnbeløpet reguleres minst på linje med lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet.""

Disse medlemmer er av den oppfatning at dersom en skal kunne ivareta flertallets merknad fra denne innstillingen, så må en endre retningslinjene for trygdeoppgjøret. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Retningslinjene for trygdeoppgjøret endres slik at første avsnitt skal lyde:

Siktemålet for reguleringa skal vera å gi pensjonistar ei inntektsutvikling minst på linje med utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektpolitiske opplegget elles."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener de årlige trygdeoppgjør bør være en del av en mer langsiktig prosess som tar sikte på å nå det mål som opprinnelig ble lagt for full utbygging av folketrygdens system i 2007. Den generelle oppbygging av systemet som ble vedtatt i 1967, og lagt til grunn for utviklingen frem mot full utbygging, står etter disse medlemmers mening fast og er ikke endret gjennom vedtak i Stortinget. Skal man kunne nå den fastsatte målsetting i 2007 - at fullt opptjent pensjon skal være O lønnsinntekt - som Stortinget la til grunn for vedtaket om folketrygden i 1967, er det nødvendig å få utarbeidet en opptrappingsplan slik at dette blir mulig. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2002 legge frem en opptrappingsplan som skal ha som resultat at fullt opptjent pensjon i 2007 skal utgjøre O av tidligere lønnsinntekt."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti finner det svært lite tilfredsstillende at det oppstår en underdekning av reguleringen av grunnbeløpet i forhold til lønns- og prisveksten, når stortingsflertallet har presisert at reguleringen skal være minst på linje med lønns- og prisveksten. Disse medlemmer mener at man må unngå det stadige etterslepet som oppstår etter årvisse underreguleringer, fordi det innebærer at forskjellen mellom de ytelser en trygdet mottar, og den generelle lønns- og prisveksten dermed stadig vil bli større.

Fjorårets trygdeoppgjør innebar en økning på 4,6 prosent ut fra en antatt lønns- og prisvekst på 4 prosent. Resterende justering (0,6 prosent) var en justering av noe av etterslepet fra tidligere år. Siden den reelle lønns- og prisveksten ble på 4,8 prosent i 2001, innebærer dette etter disse medlemmers syn at Regjeringen er forpliktet til å oppjustere etterslepet for siste år med 0,8 prosent (differansen mellom 4 prosent og 4,8 prosent), og ikke 0,2 prosent slik den gjør.

Siden forventet lønns- og prisvekst for inneværende år er 5 prosent, og etterslepet for 2001 også skal legges inn, medfører dette etter disse medlemmers syn at grunnbeløpet bør oppjusteres slik at gjennomsnittlig økning fra 2001 til 2002 blir 5,8 prosent.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 54 630 kroner per 1. mai 2002.

I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
660		Krigspensjon
	70	Tilskudd, militære, økes med	12 000 000
		fra kr 279 000 000 til kr 291 000 000
	71	Tilskudd, sivile, økes med	29 000 000
		fra kr 683 000 000 til kr 712 000 000
664		Pensjonstrygden for sjømenn
	70	Tilskudd, økes med	8 000 000
		fra kr 178 600 000 til kr 186 600 000
666		Avtalefestet pensjon
	70	Tilskudd, økes med	25 000 000
		fra kr 592 000 000 til kr 617 000 000
2660		Uførhet
	70	Grunnpensjon, økes med	558 000 000
		fra kr 13 138 500 000 til kr 13 696 500 000
	71	Tilleggspensjon, økes med	831 000 000
		fra kr 19 580 000 000 til kr 20 411 000 000
	72	Særtillegg, økes med	55 000 000
		fra kr 1 287 000 000 til kr 1 342 000 000
2662		Yrkesskadetrygd gammel lovgivning
	70	Pensjoner, økes med	3 000 000
		fra kr 81 000 000 til kr 83 000 000
2663		Medisinsk rehabilitering m.v.
	70	Rehabiliteringspenger, økes med	265 000 000
		fra kr 6 248 000 000 til kr 6 513 000 000
	72	Foreløpig uførestønad, økes med	9 000 000
		fra kr 218 000 000 til kr 227 000 000
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, økes med	1 183 000 000
		fra kr 27 880 000 000 til kr 29 063 000 000
	71	Tilleggspensjon, økes med	1 555 000 000
		fra kr 36 645 000 000 til kr 38 200 000 000
	72	Ventetillegg, økes med	7 000 000
		fra kr 160 000 000 til kr 167 000 000
	73	Særtillegg, økes med	221 000 000
		fra kr 5 205 000 000 til kr 5 426 000 000
2680		Etterlattepensjonister
	70	Grunnpensjon, økes med	49 000 000
		fra kr 1 155 000 000 til kr 1 204 000 000
	71	Tilleggspensjon, økes med	42 000 000
		fra kr 990 000 000 til kr 1 032 000 000
	72	Særtillegg, økes med	3 000 000
		fra kr 67 000 000 til kr 70 000 000
2683		Stønad til enslig mor eller far
	70	Overgangsstønad, økes med	93 000 000
		fra kr 2 192 000 000 til kr 2 285 000 000
2543		Ytelser til yrkesrettet attføring
	70	Attføringspenger, overslagsbevilgning, økes med	250 000 000
		fra kr 5 897 000 000 til kr 6 147 000 000
	71	Attføringsstønad, overslagsbevilgning, økes med	12 000 000
		fra kr 2 057 000 000 til kr 2 069 000 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er grunnlag for å anta at gjennomsnittlig lønnsvekst fra 2001 til 2002 vil bli mer enn fem prosent.

Dette medlem vil også vise til at økningen fra 2000 til 2001 når det gjelder grunnbeløpet, tilleggspensjonene og minstepensjonen for enslige og for ektepar, var på 4,6 prosent. Ifølge Det tekniske beregningsgrunnlaget for inntektsoppgjøret var lønnsveksten i samme tidsrom 4,8 prosent for alle grupper under ett. Dette gir en underdekning på 0,2 prosent som nå bør dekkes opp. Videre vil dette medlem peke på at organisasjonene under årets forhandlinger har lagt fram et felles krav om justering av grunnbeløpet på 0,8 prosent for å dekke opp avviket mellom utviklingen i årslønnsveksten for alle grupper i 2001 og utviklingen av grunnbeløpet.

Dette medlem har også merket seg at det er ulik oppfatning av om det spesielle oppgjøret med lærerne skal holdes utenfor eller regnes med som grunnlag for forventet lønnsvekst.

Dette medlem vil med utgangspunkt i det ovenstående og det faktum at grunnbeløpet over tid har blitt underregulert i forhold til lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet, foreslå at grunnbeløpet økes slik at gjennomsnittlig økning fra 2001 til 2002 blir 6 prosent.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 54 780 kroner per 1. mai 2002.

I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
660		Krigspensjon
	70	Tilskudd, militære, økes med	12 000 000
		fra kr 279 000 000 til kr 291 000 000
	71	Tilskudd, sivile, økes med	30 000 000
		fra kr 683 000 000 til kr 713 000 000
664		Pensjonstrygden for sjømenn
	70	Tilskudd, økes med	8 000 000
		fra kr 178 600 000 til kr 186 600 000
666		Avtalefestet pensjon
	70	Tilskudd, økes med	26 000 000
		fra kr 592 000 000 til kr 618 000 000
2660		Uførhet
	70	Grunnpensjon, økes med	583 000 000
		fra kr 13 138 500 000 til kr 13 721 500 000
	71	Tilleggspensjon, økes med	870 000 000
		fra kr 19 580 000 000 til kr 20 450 000 000
	72	Særtillegg, økes med	57 000 000
		fra kr 1 287 000 000 til kr 1 344 000 000
2662		Yrkesskadetrygd gammel lovgivning
	70	Pensjoner, økes med	4 000 000
		fra kr 81 000 000 til kr 85 000 000
2663		Medisinsk rehabilitering m.v.
	70	Rehabiliteringspenger, økes med	277 000 000
		fra kr 6 248 000 000 til kr 6 525 000 000
	72	Foreløpig uførestønad, økes med	10 000 000
		fra kr 218 000 000 til kr 228 000 000
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, økes med	1 238 000 000
		fra kr 27 880 000 000 til kr 29 118 000 000
	71	Tilleggspensjon, økes med	1 627 000 000
		fra kr 36 645 000 000 til kr 38 272 000 000
	72	Ventetillegg, økes med	7 000 000
		fra kr 160 000 000 til kr 167 000 000
	73	Særtillegg, økes med	231 000 000
		fra kr 5 205 000 000 til kr 5 436 000 000
2680		Etterlattepensjonister
	70	Grunnpensjon, økes med	51 000 000
		fra kr 1 155 000 000 til kr 1 206 000 000
	71	Tilleggspensjon, økes med	44 000 000
		fra kr 990 000 000 til kr 1 034 000 000
	72	Særtillegg, økes med	3 000 000
		fra kr 67 000 000 til kr 70 000 000
2683		Stønad til enslig mor eller far
	70	Overgangsstønad, økes med	97 000 000
		fra kr 2 192 000 000 til kr 2 289 000 000
2543		Ytelser til yrkesrettet attføring
	70	Attføringspenger, overslagsbevilgning, økes med	262 000 000
		fra kr 5 897 000 000 til kr 6 159 000 000
	71	Attføringsstønad, overslagsbevilgning, økes med	13 000 000
		fra kr 2 057 000 000 til kr 2 070 000 000"

Dette medlem viser til protokollen fra 21. mai 2002 fra drøftingene mellom Regjeringen og de ulike pensjonistorganisasjonene der det står:

"Grunnbeløpet har vært underregulert gjennom en årrekke. Dette har ført til at verdien av grunnbeløpet ligger vesentlig lavere enn forutsatt da folketrygden ble etablert."

Med bakgrunn i dette vil dette medlem fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en plan for en opptrapping av minstepensjonsinntektene over en periode på fem år. Denne planen må legges fram slik at Stortinget kan vedta denne i god tid før trygdeoppgjøret i 2003."