Til Stortinget

1. Sammendrag

Bakgrunn

I dokumentet vises det til at inntektsgrensene for å motta bostøtte lå i 2000 mellom 134 000 og 153 000 kroner for en- og to-personshusholdninger.

Det framgår av boligutvalgets innstilling, NOU 2002:2 om Boligmarkedene og boligpolitikken, at det i 2000 ble utbetalt 1 637 mill. kroner i bostøtte. I underkant av 110 000 husstander mottok bostøtte en eller flere ganger. Rundt 20 000 fikk avslag, hovedsakelig fordi inntekten var for høy i forhold til boutgiftene.

Inntekten til 99 pst. av husstandene var lavere enn 150 000 kroner og 69 pst. hadde inntekt under 100 000 kroner. Som følge av at de som har lavest inntekt får høyest bostøtte, fikk de 69 pst. med under 100 000 kroner i inntekt 75 pst. av bostøtten.

Undersøkelser viser at bostøtten har meget stor betydning for at mottakerne kan bo i sin nåværende bolig. En undersøkelse (Oddrum 2000) viser at nær 60 pst. svarer at bostøtten er helt avgjørende. Ytterligere 33 pst. at den betyr mye.

Forslagsstillerne peker på at Boligutvalget anbefaler i sin innstilling at bostøtten må spille en mer sentral rolle i boligpolitikken enn den har gjort til nå. Utvalget omtaler flere forslag til endringer i bostøtten.

I dokumentet vises det til at bostøttemottakere ikke skal komme særlig høyt i inntekt før bostøtten blir lav eller faller helt bort.

Bostøtten har gjennom alle år i hovedsak vært forbeholdt barnefamilier, eldre og trygdede. Enslige, både yngre og de i alderen opp til 65 år, har ikke vært berettiget til bostøtte, uansett inntekt. Det finnes et stort antall enpersonshusholdninger her i landet, og enslige utgjør en relativt sett lav andel av langtids sosialhjelpsmottakere. Dette er argument for å inkludere enpersonshusholdninger i bostøtteordningen ut over de som har sosialhjelp som eneste inntektskilde over tid.

På denne bakgrunn fremmes det i dokumentet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen

• 1. Justere inntektsgrensene for å få bostøtte slik at flere kan omfattes av ordningen.

• 2. Endre avkortingen av bostøtten ved stigende inntekt slik at kurven ikke blir så bratt som i dag.

• 3. Fremme forslag om å inkludere enpersonshusholdninger i bostøtteordningen ut over de som har sosialhjelp som eneste inntektskilde over tid."

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg og fra Senterpartiet lederen Magnhild Meltveit Kleppa, mener bostøtten i dag bidrar til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi kan anskaffe, eller bli boende, i en god og hensiktsmessig bolig. I tillegg er bostøtten med på å utjevne økonomiske forskjeller som følge av forskjeller i boutgiftene. For å kunne motta bostøtte stilles det krav til både boligen og de personer som bor i den. Bostøtten er behovsprøvd ut fra forholdet mellom boutgifter og inntekter. Komiteen mener ordningen er et treffsikkert, personrettet virkemiddel.

Komiteen er kjent med NOU 2002:2 Boligmarkedene og boligpolitikken der blant annet bostøtteordningen også er drøftet. Komiteen viser til brev fra kommunal- og regionalministeren til komiteen av 30. mai 2002, der det fremgår at bostøtten vil bli behandlet i forbindelse med en omfattende boligmelding som kommer til Stortinget fra Regjeringen høsten 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det før den tid er behov for en helhetlig gjennomgang av bostøtten, og at det er fullt mulig å behandle dette separat.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens pågående arbeid med en stortingsmelding om fattigdomsbekjempelse som skal legges frem til høsten. I dette arbeidet står boligproblematikken og bostøtteordningen sentralt. Disse medlemmer vil også vise til at Regjeringen har varslet en egen boligmelding i 2003 som oppfølging av Boligutvalgets innstilling (NOU 2002:2). I denne meldingen bes Regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang av bostøtteordningen med sikte på å vurdere ordningens struktur og regelverk, hvorvidt andre grupper enn dagens bør komme inn under ordningen samt vurdere hvordan ordningen kan gjøres enda mer treffsikker. Disse medlemmer mener derfor at det er lite hensiktsmessig å foreta en gjennomgang av bostøtten også i statsbudsjettet for 2003.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Dokument nr. 8:133 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Magnhild Meltveit Kleppa og Ola D. Gløtvold om bedre bostøtteordning - vedlegges protokollen."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til brev fra Kommunenes sentralforbund av 6. juni 2002 der det vises til at flere kommuner oppretter egne kommunale bostøtteordninger fordi den statlige bostøtten ikke blir vurdert som god og omfattende nok.

Disse medlemmer viser også til svar til Sosialistisk Venstreparti av 24. mai 2002 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002, som viser at antallet mottakere av bostøtte og beløpet den enkelte mottok hadde gått ned som følge av omleggingene i regelverket i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Denne utviklingen påpekes også av Kommunenes Sentralforbund.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at forslagsstillerne tar opp flere sider ved dagens regler om bostøtte som det er behov for en gjennomgang av, blant annet bostøtte til enpersonshusholdninger.

Flertallet er kjent med at det er ulike vilkår for bostøtte til trygdede og for andre målgrupper både når det gjelder hva slags bolig man kan ha, hvor stor inntekt man kan ha og hva som inngår i beregningsgrunnlaget for bostøtten. Flertallet er også kjent med at flere av våre naboland har valgt å etablere egne bostøtteordninger for ulike målgrupper, og at det også kan være hensiktsmessig i Norge, i og med at dagens bostøtteordning slår svært ulikt ut for pensjonister og for barnefamilier.

Flertallet ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av bostøtten som blant annet må inneholde en vurdering av følgende:

• – Inntektsgrensene i bostøtten

• – Om avkortingsreglene av bostøtten er rimelig sett i forhold til inntekt

• – Om enpersonshusholdninger skal inkluderes i ordningen

• – Fjerning av kravet om at boligen skal ha lån i Husbanken som vilkår for bostøtte

• – Om bostøtteordningen skal deles i to, en for pensjonister og en for barnefamilier og andre mottakere av bostøtte

• – Månedlige utbetalinger av bostøtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Dokument nr. 8:141 (2001-2002) forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte, som ligger til behandling i Stortinget, og som inneholder flere forslag om forbedringer av bostøtten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en større gjennomgang av bostøtten og eventuelt foreslå endringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2003."

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:

Dokument nr. 8:133 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Magnhild Meltveit Kleppa og Ola D. Gløtvold om bedre bostøtteordning - vedlegges protokollen.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget ber Regjeringen foreta en større gjennomgang av bostøtten og eventuelt foreslå endringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Oslo, i kommunalkomiteen, den 13. juni 2002