4. Flere oppgaver til kommunene innen miljøvern og landbruk
Regjeringen mener at avgjørelser bør fattes så nær dem det angår som mulig. Kommunen er derfor det viktigste og mest sentrale organ for lokaldemokratiet. Dersom kommunene kan ivareta oppgavene på en hensiktsmessig måte, bør kommunene få ansvar for oppgaver som krever lokalpolitisk skjønn.
Stortinget sluttet seg ved behandlingen av St.meld. nr. 31 (2000-2001) til en kommunesatsing på miljøvern- og landbruksområdet. Regjeringens gjennomgang av miljøvern- og landbruksoppgavene som i dag ivaretas regionalt viser at det er ønskelig å desentralisere flere oppgaver til kommunene innenfor disse områdene enn det man tidligere har forutsatt. Særlig i forhold til økonomiske virkemidler, men også i forhold til juridiske, ønsker Regjeringen å gå lenger i å overføre ansvar enn det regjeringen Stoltenberg la opp til i St.meld. nr. 31 (2000-2001).
Regjeringen mener at en styrket lokal miljø- og landbruksforvaltning kan bidra til bedre måloppnåelse i forhold til nasjonale og internasjonale mål. Kommunene må av den grunn gis flere virkemidler og større handlingsrom til å løse lokale miljø- og landbruksoppgaver.
Regjeringen vil innen landbruksområdet gi kommunene økt ansvar for konsesjonssaker og delingssaker. Kommunene vil også få flere nye oppgaver innen skogbruk. Kommunene vil videre overta ansvaret for forvaltningen av de bedriftsrettede bygdeutviklingsmidlene, miljømidlene under Landbrukets utviklingsfond og skogmidlene under Landbrukets utviklingsfond og over statsbudsjettet. Hoveddelen av oppgaveendringene skal skje i 2004. Regjeringen tilrår at fylkeslandbruksstyret videreføres. Regjeringen vil at fylkeslandbruksstyret fortsatt skal ha ansvaret for saker med et sterkt innslag av landbruksfaglig skjønn og for plansaker.
Regjeringen vil innen miljøvernområdet gi kommunene økt myndighet i forhold til forurensningsspørsmål av lokal karakter. Kommunene skal videre være myndighet overfor lokale utfordringer knyttet til friluftsliv, forvaltning av biologisk mangfold og kulturminnevern. Overføring av oppgaver og myndighet fra staten til kommunene vil skje gradvis i perioden 2002-2005.
I forbindelse med konsultasjonsordningen mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund legges det opp til en dialog med kommunesektoren angående overføringen av ansvar og myndighet til kommunene.
Regjeringen mener at de gjenværende oppgaver på regionalt nivå etter at alle oppgavene som krever folkevalgt skjønn er overført til kommunene, i hovedsak vil være oppgaver som er typisk statlige og/eller vil gjøre fylkeskommunen til en overkommune dersom de blir overført.
Denne reformen innebærer et løft for kommunene på miljøvern- og landbruksområdet, og viser at Regjeringen har tillit til at kommunene kan løse oppgavene de blir gitt. Kompetanseutfordringer vil være sentrale i forbindelse med reformen. Ved å gi kommunene mer ansvar og handlingsrom, ved å endre kriterier i inntektssystemet for kommunene og ved betydelig kompetanseoverføring fra regionalt nivå, vil nødvendig kompetanse beholdes og videreutvikles i kommunene.
Komiteen viser til prinsippet om at avgjørelser bør fattes så nær dem det angår som mulig.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti deler derfor Regjeringens ønske om å desentralisere flere oppgaver til kommunene av juridisk og økonomisk art.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa foreslår å overføre dei bedriftsretta bygdeutviklingsmidlane frå SND til kommunane. Det er to år sidan ei omlegging skjedde, midlane blei då overførte frå fylkesmannen til SND. Omlegginga som no er foreslått, vil etter fleirtalet sitt syn føre til meir byråkrati. Ein vil tape synergieffektar og miste sjansen til å sjå innsatsen i ein større geografisk samanheng. Fleirtalet legg også vekt på at midlane i for stor grad blir oppsplitta etter Regjeringa sitt opplegg.
Fleirtalet meiner dessutan at fleire av verkemidlane er av ein slik storleik at kommunene ikkje ville kunne drive vesentleg næringsutvikling. Fleirtalet viser også til at desse midlane blei overført til SND pr. 1. januar 2000, og at avtalepartane er fornøgd med denne ordninga.
Fleirtalet fremjar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond framleis skal forvalte dei bedriftsretta bygdeutviklingsmidlane."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at oppgaver som krever politisk skjønn bør legges til folkevalgte organer. Samtidig bør oppgaver legges på lavest mulig effektive nivå. Ettersom BU-midlene er av lokal karakter vil det følgelig være fornuftig å legge avgjørelsesmyndighet nærmere brukeren. Dermed tilføres kommunene økt handlingsrom og flere virkemidler i sin tilrettelegging og bidrag til lokal landbruks- og næringsutvikling. Videre kan en desentralisering av disse virkemidlene føre til bedre måloppnåelse i forhold til nasjonale og internasjonale mål.
Disse medlemmene viser til at en overføring av BU-midlene til kommunene vil gi mindre byråkrati, ikke mer byråkrati: Allerede i dag gjør kommunen mye av arbeidet med BU-søknadene. Kommunene forbereder sakene, er behjelpelige med å utforme søknader, samler inn de dokument som skal ligge ved og kommer med tilrådning overfor SNDs distriktskontor. Men selv om mye av arbeidet allerede gjøres av kommunene i dagens system avgjøres ikke søknadene i kommunene. Dette gir unødvendig byråkrati ettersom et nytt nivå her må kobles inn med dagens system.
Disse medlemmene peker på at overføringen av BU-midlene vil føre til mindre byråkrati ettersom det er et tydelig effektiviseringspotensial ved at kommunene ser oppgaver i sammenheng - fiskeri, landbruk og øvrig tilrettelegging for næringsutvikling og bedriftsrettet støtte.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen åpner for ulike former for interkommunal forvaltning av BU-midlene. Et eksempel er to regioner i Oppland hvor regionrådene sammen med bondeorganisasjonene har hatt avgjørelsesmyndighet. Erfaringene fra disse forsøkene er positive når det gjelder å legge avgjørelsesmyndighet nærmere søker.
Disse medlemmer støtter at slike lokale samarbeidsløsninger utvikles ved bruk av forsøksloven, for eksempel i form av interkommunale landbrukskontor, ansvar lagt til regionråd osv. Disse medlemmer er også positive til nye løsninger som at kommunene kan kjøpe tjenester hos for eksempel SND til å forvalte disse midlene.
Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om overføring av BU-midlene til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti registrerer at Regjeringens forslag til endringer medfører mer ansvar til kommunene for konsesjonssaker og delingssaker Flertallet forstår dette slik at dette gjelder tilskuddsordninger, overtakelse av landbrukseiendommer og saker vedrørende jordloven. Flertallet støtter dette.
Komiteen vil gjøre oppmerksom på at mange kommuner er under store omstruktureringer pga. store økonomiske utfordringer og at nye oppgaver må fullfinansieres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at ansvaret ikke må overføres uten en grundig dialog med kommunen selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at fylkesplanleggingen bør vurderes med sikte på fjerning og at kommunene gjøres hovedansvarlige for arealplanleggingen. Disse medlemmer viser til sine merknader under 5.2.
Disse medlemmer mener at landbruksforvaltningen bør kunne styres av kommunene selv, og at det ikke er behov for noe regionalt styringsorgan.
Komiteen viser til merknader og forslag om fylkeslandbruksstyret under kap. 3.2.
Komiteen mener at lokal mobilisering og forankring av miljøvernpolitikken vil være en styrke for å bidra til bedre måloppnåelse i forhold til generelle miljømål. Komiteen viser til at kommunene allerede har et vesentlig ansvar i å ivareta nasjonale miljømål gjennom plan- og bygningsloven, og finner det derfor riktig å gi kommunene større ansvar og frihet for å ivareta oppgaver av lokal karakter innen saksfelt som skogbruk, jordbruk, samferdsel, lokal forurensning, støyproblemer, friluft og jakt- og fiskeforvaltning.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til St.meld. nr. 31 (2000-2001) og til merknad frå fleirtalet i Innst. S. nr. 307 (2000-2001) som har eit positivt syn på at miljøoppgåver av lokal karakter skal handterast på kommunalt nivå. Desse medlemene vil peike på at Regjeringa i liten grad har avklart kva for ansvarsområde kommunane skal ha på miljø- og landbruksområda. Det er dessutan ikkje gjort greie for kva for økonomiske rammer kommunane skal arbeide under for å løyse dei nemnde oppgåvene. Elles viser desse medlemene til merknadene sine i kap. 1-3.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser også til forslaget sitt i kap. 1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) hvor disse medlemmer foreslo at hoveddelen av de distriktspolitiske virkemidlene skulle legges inn i bevilgningsrammer som i sin helhet disponeres av kommuner og fylkeskommuner etter vedtatte planer og lokale behov.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er positiv til å flytte miljøoppgåver av lokal karakter til kommunenivået, slik dette og er omtala i fleirtalsmerknad i St.meld. nr. 31 (2000-2001). Denne medlemen vil påpeike at det frå Regjeringa føreligg lite konkret, og heller ikkje avklaring i kva for oppgåver og kor mykje ansvar innanfor oppgåvene som skal leggjast til kommunane. Denne medlemen vil peike på at dette skaper ein uforutsigbar situasjon for kommunane og for dei som skal forhalde seg til retningslinjer og regelverk.
Denne medlemen er samd i overføring av avgjersler til kommunane som førsteinstans i saker etter skogbruksloven.
Denne medlemen viser til at ei overføring av landbruksoppgåver til kommunane må medføre ei viktig kompetanseoppbygging i kommunesektoren.
Denne medlemen viser til merknader under kap. 3.2.
Denne medlemen er einig i at oppgåver knytta til konsesjon og frådeling bør overførast kommunane, då dei i dag har ansvar for sakshandsaming og gir tilråding til Fylkeslandbruksstyret. Denne medlemen viser til at det ikkje er nokon motsetnad mellom å leggje lokale miljø- og landbruksoppgåver til kommunane, og samstundes leggje tilsvarande oppgåver som er geografisk meir overgripande til fylkeskommunane. Denne medlemen meiner det er avgjerande viktig at skjønnsmessige oppgåver blir handsama av politiske organ og ikkje av statsbyråkratiet.
Denne medlemen er difor av den oppfatning at oppgåver av lokal karakter innanfor miljø- og landbruksforvaltninga skal leggjast til kommunane, mens fylkeskommunane får eit utvida ansvar for oppgåver der større område enn den einskilde kommune er i fokus. Fylkesmannen sine avdelingar innanfor miljø- og landbruk kan såleis reduserast; dei skal berre ha ansvar for kontroll og tilsynsoppgåver.