10. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er foreløpig ikke foretatt konkrete beregninger av de økonomiske konsekvensene av å gjennomføre de foreslåtte endringene i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene. Det vil bli gjort i forbindelse med at departementene kommer tilbake til Stortinget med de proposisjoner som er nødvendig for å få gjennomført forslagene i denne meldingen.
Regjeringen mener at en oppgavefordeling hvor alle miljø- og landbruksoppgaver på regionalt nivå holdes samlet, slik det foreslås i meldingen, vil gi en mer effektiv oppgaveløsning.
Fra og med 2002 er midlene til landbrukskontorene i kommunene innlemmet i inntektssystemet gjennom overgangsordningen. Som en oppfølging av meldingen vil Kommunal- og regionaldepartementet endre kriteriene i inntektssystemet for kommunene, slik at det blir god sammenheng mellom tildeling av midler og oppgavemengden i kommunene. Departementet vil komme tilbake til dette i kommuneproposisjonen for 2004.
Desentralisering av miljø- og landbruksoppgaver og -virkemidler til kommunene fra fylkesmennene og SND vil isolert sett over tid bety at antall ansatte i fylkesmannsembetene og SND kan reduseres.
Komiteen tar til etterretning at Regjeringen ikke har foretatt konkrete beregninger av de økonomiske konsekvensene av å gjennomføre de foreslåtte endringer. Komiteen viser til at Regjeringens formål med oppgavefordelingen bl.a. er å bidra til redusert byråkrati. Komiteen forutsetter at de foreslåtte endringer samlet sett medfører en effektiviserings- og rasjonaliseringsgevinst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til de store potensielle innsparingene som en opphevelse av fylkeskommunene som forvaltningsledd kan gi, hovedsakelig gjennom reduserte utgifter til et overflødig og lite smidig byråkrati. Disse medlemmer vil også vise til Fremskrittspartiets tidligere merknader og forslag om innsparingspotensialet i kommunesektoren, gjennom effektivisering, rasjonalisering og konkurranseutsetting.